På jakt etter polenes hemmeligheter

Denne uken åpner Polaråret. Over 1 000 forskere fra mer enn 60 land, deriblant Norge, skal prøve å finne ut mer om Nord- og Sydpolens hemmeligheter.

Det internasjonale polaråret

Det internasjonale polaråret starter torsdag 1. mars, og varer i to år.

Det gigantiske internasjonale forskningsprosjektet har seks hovedmål:

1) Å fastslå den nåværende miljømessige statusen i polarområdene.
2) Å måle tidligere og nåværende miljømessige og sosiale forandringer.
3) Å bedre kunne forstå sammenhengen mellom polene og resten av planeten.
4) Å undersøke vitenskapens yttergrenser i polområdene.
5) Å bruke polområdene til å utvikle og forsterke observasjoner som allerede er gjort av Jordens indre og av verdensrommet.
6) Å utforske kulturelle, historiske og sosiale aspekter hos folk som lever i randsonen av polområdene.

Kilde: NTB

Det internasjonale polaråret (IPY) åpner offisielt i Paris torsdag 1. mars. Også i Norge markeres polaråret med store arrangementer blant annet i Tromsø, Oslo og Longyearbyen.

Forskerne håper studien vil gi svar på hvordan klimatiske endringer i polområdene vil påvirke resten av kloden.

Over 220 forskningsprosjekter skal bidra til dette. Det internasjonale polaråret varer faktisk i to år, og både Nordpolen og Sydpolen skal under lupen.

 

Polaråret organiseres av Det internasjonale forskningsrådet (ICSU) og Verdens meteorologorganisasjon (WMO).

Norge skal delta i totalt 30 ulike forskningsprosjekter.

Går ukjente løyper

- Dette er et svært prosjekt, sier kommunikasjonsdirektør Gunn Sissel Jaklin ved Norsk Polarinstitutt til NTB.

- Ett av målene er jo å få til en økning i varig internasjonal forskningssamarbeid. For Norges del betyr det blant annet flere prosjekter i samarbeid med Russland på Svalbard, forklarer Jaklin.

Et annet viktig prosjekt som norske forskere skal delta i, er i Antarktis.

- Forskerne skal krysse isen på Sydpolen langs en løype som ingen har gått før. De starter ved den norske forskningsstasjonen Troll og skal gå til polpunktet. Underveis skal de undersøke hvorfor deler av Antarktis er oppvarmet, mens andre deler ikke er det.

- De skal også ta flere prøver av isen og analysere iskjernene, granske radarmålinger og mye annet. I tillegg skal de undersøke de store innsjøene som nylig er oppdaget under isen i Antarktis. Dette er det mest krevende forskningsprosjektet Norge har vært med på, temperaturen kan jo komme ned i 50 kuldegrader, forteller Jaklin.

Klima og samfunn

Tre ganger tidligere har det vært internasjonale polarår. Første gang var i 1882-83, deretter fra 1932 til 1933. Siste gang var for 50 år siden, i 1957-58.

Alle disse polarårene ga forskerne større kunnskap om de mest avsidesliggende og ukjente områdene av planeten vår.

Dette polaråret er først og fremst rettet mot klimaforskning. Men for første gang skal også samfunnsmessige forhold undersøkes, forteller Jaklin.

Regjeringen har bevilget 280 millioner kroner over fire år til polarstudien. I tillegg er det bevilget 14 millioner kroner til kommunikasjon og undervisning.

Kommunikasjonsdirektøren ved Polarinstituttet venter seg mye av den store polarstudien og gleder seg som et lite barn på julaften.

- Data som samles inn nå, kan brukes av forskere de neste 30 årene. Så dette er et gigantisk løft for både norsk og internasjonal polarforskning, sier hun.

Problemer

Briten David Carlson fra IPYs organisasjonskomité sier at omfanget av forskningsprosjektet medfører mange problemer.

- Vi kommer til å støte på mange utfordringer: Finansiering, utveksling av data og ikke minst de overraskende og hurtige endringene i naturen i polarområdene, sier han til BBC.

- Men vi har en stor styrke, nemlig internasjonal entusiasme og samarbeid, og det på et høyere nivå og på et mer variert vitenskapelig felt enn noen av oss på egen hånd ville være i stand til å operere på, sier Carlson.

(NTB-Hege Pauline Hovig)