Moskusoksene kan vandre ekstremt langt. Men hvis Arktis langsomt smelter, har de til slutt ingen steder å gå, forklarer Niels Martin Schmidt.  (Foto: Lars Holst Hansen)
Moskusoksene kan vandre ekstremt langt. Men hvis Arktis langsomt smelter, har de til slutt ingen steder å gå, forklarer Niels Martin Schmidt. (Foto: Lars Holst Hansen)

Klimaet truer moskus i Arktis

Moskusoksene i Arktis må takle et ekstremt klima. Hardere vintre og varmere somre gjør det vanskeligere for dyrene å overleve.

Publisert

Tøffe okser

Moskusokser kan tåle temperaturer helt ned til minus 40 grader De er dekket av verdens varmeste ull, som er åtte ganger varmere enn vanlig saueull.

Moskusoksene kan også klare seg med ekstremt lite mat.

(Kilde: Zoolog Mikkel Stelvig)

Moskusoksen har mange av de samme utfordringene i det ekstreme været i Arktis som isbjørn.

En gruppe forskere fra København Zoo og Aarhus Universitet var på ekspedisjoner til Nord-Grønland i 2013 og 2015. 

Der så de moskusoksenes kamp for å finne mat i det ulendte terrenget og ekstreme klimaet med stadig kaldere vintre og varmere somre.

– Vi forventer at det i framtiden vil komme mer snø på Nord-Grønland, og det kan forhindre at moskusoksene finner mat om vinteren. Da får de ikke kalver, eller mange kan dø av sult, sier Niels Martin Schmidt, som er forsker ved Aarhus Universitet og som ledet ekspedisjonene.

De voksne moskusoksene er veldig robuste og kan tåle temperaturer ned mot minus 40 grader. Kalvene har det vanskeligere, og mange overlever ikke de harde og våte vintrene. Det er et stort problem for bestanden på sikt, mener forskerne bak ekspedisjonen. (Foto: Lars Holst Hansen)
De voksne moskusoksene er veldig robuste og kan tåle temperaturer ned mot minus 40 grader. Kalvene har det vanskeligere, og mange overlever ikke de harde og våte vintrene. Det er et stort problem for bestanden på sikt, mener forskerne bak ekspedisjonen. (Foto: Lars Holst Hansen)

Is hindrer moskusoksene i å spise

De danske forskerne observerte moskusokser som desperat forsøkte å finne fram til de få gresstråene under isen.

– I stedet for løs frostsnø, som de normalt skyver vekk med mulen og beina, var det et hardt lag av is. Det klarer de ikke å komme igjennom. Vi mener at moskus som art er indikator på effekten av stigende temperaturer og store svingninger i klimaet, forteller Carsten Grøndahl, som var dyrlege på ekspedisjonen.

Normalt faller nedbør i Arktis som snø, men hvis det regner, dannes det et hardt islag som moskusoksene ikke kan bryte opp, påpeker Schmidt.

Varmere vær gir sykdommer

Og klimaet har endret seg drastisk de siste 20 årene, forklarer Schmidt.

– I de siste 20 årene har temperaturen om sommeren steget fra 3 til 6 grader i området omkring Zackenberg, som er forskningsstasjonen vår på Nord-Grønland. Det er en voldsom utvikling, sier han.

– Med et varmere Arktis kan parasitter overleve på Nord-Grønland og angripe moskusoksene. Det har allerede skjedd i Canada.

Og sykdommene er ikke bare farlige for dyrene i Arktis.

– I Sibir har dyr fått miltbrann på grunn av klimaendringer, og nylig døde et sibirsk barn som hadde vært i kontakt med en rein med sykdommen, forklarer Schmidt.

Varmere vær kan gjøre det mulig for parasitter å overleve i Arktis. Og det kan skape helt nye sykdommer hos moskusoksene. (Foto: Lars Holst Hansen)
Varmere vær kan gjøre det mulig for parasitter å overleve i Arktis. Og det kan skape helt nye sykdommer hos moskusoksene. (Foto: Lars Holst Hansen)

Arktis skrumper inn

Moskusoksene forventes å bevege seg lenger mot nord i takt med den globale oppvarmingen. Og til slutt vil de ikke ha noen steder å gå.

– Arktis ligger øverst på kloden, og etter hvert blir det ikke noe sted å flykte. Fortsatte klimaendringer kan innebære at moskusoksen dør ut, forteller Schmidt.

Ingen vet når det vil skje. Men klimaet har allerede store konsekvenser for moskusen.

Kalvene dør av kulde

De danske forskerne var på Nord-Grønland i 2013 og 2015. Og mye hadde endret seg mellom de to ekspedisjonene.

– I 2015 så vi ikke en tiendedel av de dyrene vi så i 2013. Det er tankevekkende, forteller Carsten Grøndahl.

Ingen kalver hadde overlevd vinteren.

– I 2015 hadde de ikke fått noen kalver. Vinteren har sannsynligvis vært for hard, med mye snø. Hvis vi får generasjoner uten kalver, er det et stort problem for bestanden, forteller zoologen Mikkel Stelvig ved København Zoo.

Han forklarer at det nå er langt mer sannsynlig med år med ekstremt mye regn eller snø. Og det gjør det vanskelig for moskusoksene.

– Kalvene har ull, men ikke dekkhår som foreldrene. Dermed er de utsatt for regn, som får ullen til å falle sammen, og risikerer å dø av kulde, forklarer Stelvig.

Kalvene minner ifølge Mikkel Stelvig om en søt Disney-figur. Dessverre har kalvene trange kår under det voldsomme været i Arktis. På forskernes ekspedisjon i 2015 hadde ingen kalver overlevd vinteren. (Foto: Lars Holst Hansen)
Kalvene minner ifølge Mikkel Stelvig om en søt Disney-figur. Dessverre har kalvene trange kår under det voldsomme været i Arktis. På forskernes ekspedisjon i 2015 hadde ingen kalver overlevd vinteren. (Foto: Lars Holst Hansen)

Moskusoksene trenger hjelp til å overleve.

– Moskusoksen er kanskje ikke like karismatisk som isbjørnen, men den fortjener like mye oppmerksomhet. Kunnskapen fra ekspedisjonene gjør at vi kan hjelpe moskusoksene, forteller Niels Martin Schmidt.

For Mikkel Stelvig er det en umulig tanke å la moskusoksene dø ut.

– Å ikke bry seg om moskusokser er for meg som å si: «La oss kaste ut alle kunstverkene til Vincent van Gogh – de er jo ikke nyttige». For meg representerer moskusoksen et system i naturen som er større enn oss mennesker, og som vi må respektere og beskytte, sier han.

Moskusokser er viktige for naturen

– Moskusoksene er Nord-Grønlands største planteetere, og de er derfor viktige for omsetningen av næringsstoffer i Arktis, forklarer Stelvig.

Oksene er en del av et økosystem og gjødsler jorden med avføringen ulike steder på den arktiske tundraen.

– Det er nitrogen i avføringen. Planter trenger nitrogen for å klare seg, sier Stelvig.

I tillegg til at landskapet sannsynligvis ville se annerledes ut uten de gressende kjempene, vil en utryddelse være tragisk for variasjonen i naturen.

– For økosystemet i Arktis og for det biologiske mangfoldet ville det være katastrofalt hvis vi mistet en art som har vært på jorda i så mange år, sier Niels Martin Schmidt.

– Hvis vi fortsetter med å miste arter, er det som å miste skruene i et fly. På ett eller annet tidspunkt styrter flyet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.