Professor Alexandre Anesio ved Aarhus Universitet forsker på klimaendringer i Arktis.
– Ingen steder på jorden varmes opp raskere, sier han.
I permafrosten
Anesio har ledet et prosjekt der forskere har sett på hva som skjer med mikroorganismene – bakterier, virus, parasitter og sopp – når isen smelter og permafrosten tiner. Mye av arbeidet har foregått på Svalbard.
Alexandre Anesio forsker på is og permafrost.(Foto: Privat)
Han beskriver hvordan mikrobene i bakken våkner når permafrosten blir varmere. Permafrosten inneholder om lag dobbelt så mye karbon som det luften gjør. Mikrobene som våkner, sørger for at enda mer karbon slipper ut i form av drivhusgasser: CO₂ og metan.
– Og når isen smelter, øker det oppvarmingen, forklarer Anesio til forskning.no.
Holder på varmen
Det skyldes at albedoen blir lavere. Albedo er et mål for hvor mye lys en flate reflekterer. Nysnø, for eksempel, reflekterer ni ganger mer lys enn svart jord. Der isen blir borte og alger, jord og sand kommer i stedet, forsvinner mer av solvarmen ned i bakken i stedet for å sendes tilbake i verdensrommet.
– Der isen smelter, vokser det mye mikrober. Spesielt alger som ofte er veldig sterkt pigmenterte, gjør isen mørkere og fører til enda større smelting, sier Anesio.
Bakterier våkner til liv
Forskerne i Microarctic-prosjektet, som Alexandre Anesio har ledet, har også gått ned i permafrosten, altså der jorden holder minusgrader året rundt. Der ligger det mengder av nedfryste mikrober.
Når permafrosten tiner, gjør bakteriene det, også. Dermed er det ikke bare permafrosten som gir fra seg metan: Bakteriene som våkner til liv, produserer enda mer metan.
Horisont Europa og Horisont 2020
Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.
Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.
Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.
Kan bli syke
Anesio peker på at de mikrobene som tiner opp, kan vise seg være til stor nytte og brukes som å produsere alt fra vaskepulver til vaksiner. Men de er også smittefarlige. For eksempel bryter 32 av 78 bakteriearter som forskere i prosjektet har isolert på Svalbard, ned røde blodceller.
– Dette er noe nytt som vi prøver å forstå mer nå, sier Anesio, som peker på at det ikke bare er snakk om Svalbard og resten av Arktis. I Alpene tiner også permafrosten, og der er det mye kortere vei til mennesker som kan bli syke av bakteriene. – Norske isbreer er også et eksempel, peker han på.
Isbreer er også viktige kilder til drikkevann i hele Europa, og vannet derfra brukes til å vanne jordene der det dyrkes mat. – I Himalaya er en milliard mennesker avhengige av vannet fra isbreer, sier Alexandre Anesio.
– Trekker det litt langt
Annonse
Professor Gunnar Bratbak på Universitetet i Bergen bekrefter hvordan mikrobene påvirkes av klimaendringene. Han forsker først og fremst på det som skjer i havet.
Gunnar Bratbak synes det er å trekke det litt langt å tro at bakteriene som våkner til liv, kan føre til noen ny pandemi.(Foto: UiB)
– Vi ser en del alger lenger nord enn vi har sett dem før. Det blir mindre is, isen varierer mye, og det har en voldsom effekt på hele det mikrobielle økosystemet. Først og fremst er det et helt økosystem som forsvinner på undersiden av isen, sier Bratbak til forskning.no.
Han er skeptisk til at bakterier som tiner opp, skal være noen fare for mennesker:
– Det ligger mye i permafrosten og isen som vi ikke vet hva det er. Men å ta utgangspunkt i at dette kan være farlig, synes jeg er å trekke det litt langt, sier han.
– Da er det andre konsekvenser av at dette smelter, som er mye farligere. Først og fremst tenker jeg på metan. Hvis du får nedbrytning av det organiske materialet og økt metanproduksjon, da får du en selvforsterkende effekt. Det blir varmere, så smelter det mer, så blir det mer metan, og så har du det gående, beskriver Bratbak.
