Verdens eldste slipte egg

Verdens eldste øks med slipt egg er 35 000 år gammelt og australsk, viser funn fra en gammel aboriginer-boplass.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Biten av det 35 000 år gamle øksebladet, med skrapemerker etter slipingen (innfelt). Foto: Australian Archaeological Association.
Biten av det 35 000 år gamle øksebladet, med skrapemerker etter slipingen (innfelt). Foto: Australian Archaeological Association.

Bruken av steinredskaper er – selvfølgelig - steingammel.

Tidligere i år viste funn av beinrester i Etiopia at steinkniver kan ha vært i bruk så tidlig som 3,4 millioner år siden, blant menneskenes hominide stamfedre.

Men det var det moderne mennesket som kom på knepet med å slipe steinbladet til en skarpere og hardere egg.

Nå har et internasjonalt forskerteam funnet hva de mener er verdens eldste steinredskap med slipt egg.

Fire centimeters steinbit

Den fire centimeter lange biten av basalt med skrapemerker ble oppdaget i en gammel boplass i nord-Australia.

Funnet publiseres i desember-utgaven av tidsskriftet Australian Archaeology.

- Øksefragmentet er blitt datert til 35 000 år, tidligere enn de hittil eldste kjente steinredskapene tidfestet til 22 000 – 30 000 år siden, fra Japan og nord-Australia.

Det sier arkeolog Bruno David ved Monash University i Australia, i en pressemelding.

- Økser hadde en unik status blant aboriginene. De hadde lang holdbarhet som kutteredskap, var arbeidskrevende å produsere og høyt verdsatt.

Boplassen Nawarla Gabarnmung

Øksefragmentet ble funnet i Nawarla Gabarnmung (Den åpne dalen), et gammelt tilholdssted under en enorm steinheller i aboriginer-territoriet Jawoyn, som også er kjent for sine mange hulemalerier.

Karbondateringen regnes som ganske sikker fordi målinger fra fire prøver på stedet – to ovenfor nivået der steinbiten ble funnet og to nedenfor - ga samme tidfesting.

Parallelle skrapemerker i steinen avslørte at eggen var blitt slipt. Skrapemerkene var dannet av harde sandkorn som hadde laget furer i basalt-biten, trolig fordi øksebladet hadde blitt kvesset mot en slipestein laget av sandstein.

Nawarla Gabarnmung, en "åpen hule" med hulemalerier. Foto: Australian Archaeological Association.
Nawarla Gabarnmung, en "åpen hule" med hulemalerier. Foto: Australian Archaeological Association.

Selv om mennesker alt hadde brukt slipeteknikken opptil 35 000 år tidligere, var den til da bare brukt på oker og smykkesteiner – ikke på økseblad eller knivblad.

- Dette tyder på at økseteknologi over tid utviklet seg mot den senere slipingen, som førte til en skarpere, mer symmetrisk og hardfør egg, sier David i en pressemelding.

Øksa var handelsvare

Øksebladet er av basalt som er en vulkansk bergart, men nærmeste basalt-forekomst er 40 kilometer unna funnstedet.

Det gjør det sannsynlig at øksa ble brakt til stedet som en handelsvare – trolig av stor verdi.

- Aboriginenes handel flyttet ikke bare selve gjenstanden gjennom landskapet, men mer vesentlig endret de også den symbolske verdien fra opprinnelsespunktet, sier Bruno David.

- Nawarla Gabarnmung-øksa er beviset på en 35 000 år gammel transportstrøm av redskaper, teknologi og ideer over det nord-australske landskapet.

Lenker:

World’s oldest ground-edge implement discovered in northern Australia (Australian Archaeological Association pressemelding)

TV-reportasje om Nawarla Gabarnmung og hulemaleriene (SBS Living Black)

Powered by Labrador CMS