Machu Picchu er blant verdens mest kjente byggverk. Det store palasset ligger på en smal fjellrygg i Cuzco i Peru.

For å bygge det store komplekset måtte hele ryggen jevnes ut, og det ble konstruert terrasser langs fjellryggen. Machu Picchu ligger på 2450 meters høyde, og det er nesten helt utilgjengelig fra de bratte fjellsidene.

Men når det ble palasset bygget? Tradisjonelle kilder sier at palasset ble reist etter at Inka-keiseren Pachacuti erobret et nærliggende område.

Dette skal ha skjedd i 1438 e.Kr., og samme året ble Pachacuti keiser i Inka-riket. Palasset ble reist i årene etterpå. Dermed antar arkeologer at det burde ha bodd folk her fra mellom 1440 og 1450, når man tar høyde for det store byggeprosjektet som måtte til.

Ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Antiquity kan Macchu Picchu være eldre enn dette. Forskerne har tatt radiokarbondateringer av mange forskjellige levninger fra forskjellige graver rundt omkring i palasskomplekset.

De kommer fram til at disse levningene stammer fra så tidlig som år 1420. Det betyr at mennesker levde og døde i området flere tiår tidligere enn arkeologene tidligere har antatt.

Etter 1532 var det sannsynligvis lite folk i Machu Picchu. De spanske kolonistene invaderte landet på 1530-tallet, og hadde etablert en hovedstad i Cuzco i 1534.

Kan man stole på tidslinjen?

I artikkelen går forskerne gjennom den gamle tidslinjen. Mye av dette er basert på den amerikanske arkeologen og historikeren John Rowe, som publiserte en tidslinje for Inkariket i 1945. Den ble publisert i tidsskriftet American Antiquity.

Tidslinjen var først og fremst basert på historiske nedtegnelser fra blant annet historikere. Det er ifølge disse dokumentene at Machu Picchu ble bygget en gang etter 1438. Forskerne bak den nye Antiquity-artikkelen viser til nye undersøkelser og radiokarbondateringer av Inka-steder som ikke er i samsvar med denne tidslinjen.

Men det er usikkerheter med radiokarbondateringene også.

Slike dateringer er basert på å måle mengden radioaktivt karbon i levninger etter for eksempel et menneske, for så å se hvor mye som har blitt borte siden mennesket døde.

Vi tar alle til oss litt radioaktivt karbon mens vi lever, men det slutter vi med når vi dør. Karbonet kommer fra atmosfæren, men hvor mye radioaktivt karbon det faktisk er i atmosfæren kan variere til forskjellig tid og på forskjellig sted på jorda.

Du må vite omtrentlig hvor mye radioaktivt karbon det var i atmosfæren da mennesket eller dyret levde. Derfor må målingene kalibreres for å komme fram til en pålitelig datering. Du kan lese mer om hvordan radiokarbondatering og kalibreringen fungerer på forskning.no.

Ifølge forskerne er dette et geografisk område som er vanskelig å kalibrere riktig for, men de mener at de har kommet fram til en pålitelig måling. Men flere og bedre radiokarbondateringer trengs for å slå fast om denne nye tidslinjen er riktig.

Men hva betyr dette for forståelsen av Machu Picchu?

Sommerpalass

Forskerne fra blant annet Yale- og USCS-universitetet i USA kaller Machu Picchu et sommerpalass. Inka-keiseren Pachacuti reiste hit i deler av året, og deltok i blant annet jakt, banketter og religiøse seremonier.

Rundt 500 mennesker kan ha bodd her samtidig da det var på høyden, og det var sannsynligvis snakk om tjenere og håndverkere som jobbet for hoffet.

Levningene etter menneskene som ble begravd ved Machu Picchu viser at de ikke levde fysisk krevende liv, og forskere har ikke funnet spor etter voldelige dødsfall, ifølge denne gjennomgangen av forskeren John Verano.

Men hvis de nye dateringene stemmer, betyr det kanskje at Machu Picchu ble bygget flere tiår tidligere enn antatt. Dette betyr også kanskje at Pachacuti ble keiser langt tidligere enn antatt, hvis palasset faktisk ble bygget for ham.

Samtidig må den nye tidslinjen både utvikles og støttes opp om av andre funn, og forskerne sier at de nye funnene må tolkes med forsiktighet.

Referanse:

Burger mfl: New AMS dates for Machu Picchu: results and implications. Antiquity, 2021. DOI: 10.15184/aqy.2021.99. Sammendrag