ILLUSTRASJONSBILDE: Dette er en vindpark utenfor Englands østkyst ved Clacton-on-Sea, i den Engelske kanal.
ILLUSTRASJONSBILDE: Dette er en vindpark utenfor Englands østkyst ved Clacton-on-Sea, i den Engelske kanal.

Snart skal det bygges vindparker på Doggerland - den tapte delen av Europa. Hva betyr det for sporene etter folk som ligger under Nordsjøen?

Vi har snakket med en som har vært med på å kartlegge det oversvømte kontinentet.

I dag er det bare hav der, men for relativt kort tid siden i den store sammenhengen, var store deler Nordsjøen tørt land.

For over 10 000 år siden, mens store deler av Skandinavia var dekket av tykk is, var ikke Storbritannia en øy. Det var den vestlige delen av et mye større europeisk kontinent, og du kunne gå tørrskodd fra Sør-England til Skagen, tvers over Nordsjøen. Og forskerne vet at det bodde folk her.

På grunn av blant annet issmelting og stigende hav har en del av Europa tilsvarende rundt 750 000 kvadrakilometer havnet under havbunnen i løpet av de siste 16 000 årene, ifølge denne studien fra 2018. Det er langt større enn dagens Frankrike, og flere ganger større enn Storbritannia.

Flere ganger i løpet av det siste århundret har det blitt trukket opp gjenstander fra bunnen av Nordsjøen med fiskebåter. I 2018 ble det beskrevet en ku-knokkel med tydelige utskårne mønstre, som ble funnet ved Brown Bank, utenfor Nederlandskysten. Du kan lese mer om dette på forskning.no.

Det er til og med funnet en 240 000 år gammel neandertaler-øks fra Doggerland, som tilfeldigvis ble oppdaget i slammet fra havbunnen utenfor Nederland, ifølge Science Mag.

Det druknede landskapet blir beskrevet som skogkledde daler, rullende åser, store elver og laguner. Det kan ha vært et paradis for jegere og samlere, skriver National Geographic.

Kartet viser Doggerlands utstrekning i forskjellige tidsperioder. Den lysegrønne delen var sannsynligvis tørt land for rundt 16 000 år siden, og du kan se elvedeltaer og fjell på dette bildet. Etterhvert som havet steg, ble mer og mer av landskapet oversvømt, og det mørkegrønne var tørt for rundt 10 000 år siden.
Kartet viser Doggerlands utstrekning i forskjellige tidsperioder. Den lysegrønne delen var sannsynligvis tørt land for rundt 16 000 år siden, og du kan se elvedeltaer og fjell på dette bildet. Etterhvert som havet steg, ble mer og mer av landskapet oversvømt, og det mørkegrønne var tørt for rundt 10 000 år siden.

Nyoppdaget del av kontinentet

Og denne detaljerte kunnskapen om Doggerland er ganske ny. Det er bare i løpet av de siste par tiårene at arkeologer har kunnet undersøke denne delen av Europa, forteller Vincent Gaffney til forskning.no.

– All kunnskapen har endret vår forståelse av området, sier Vincent Gaffney til forskning.no.

Han er professor i arkeologi ved universitetet i Bradford i Storbritannia, og har blant annet ledet arbeidet med å kartlegge det begravde Doggerland, gjennom prosjektet Europes Lost frontiers mellom 2015 og 2020, som du kan lese mer om på sidene til universitetet i Bradford.

Men det skal settes i gang store prosjekter ute i Nordsjøen i løpet av det kommende tiåret. Britiske SSE og Equinor, samt det italienske oljeselskapet Eni skal bygge en stor vindmøllepark på Doggerbanken, ifølge E24 - en stor og grunn sandbanke rundt 100 kilometer fra den britiske kysten.

Dette var et høytliggende område i fortidens Doggerland, som Gaffney og hans kolleger kaller Dogger Hills, og senere Dogger Island da havet hadde slukt mye av Doggerland. Det er foreløpig ikke noen direkte arkeologiske funn fra dette området, forteller Gaffney.

Her kan du lese mer om hvordan deler av Doggerland kanskje overlevde Storegga-tsunamien - en flodbølge som ble utløst av et stort, undersjøisk jordskred utenfor Norge for rundt 8150 år siden.

forskning.no har snakket med Vincent Gaffney om framtidige vindkraftutbygninger i Nordsjøen, på et tapt område av Europa som kan være svært interessant for arkeologiske undersøkelser.

– En mulighet

Selv om utbygging i Nordsjøen vil forstyrre havbunnen, mener Vincent Gaffney at dette først og fremst er en mulighet.

– Utbygging er noe arkeologer må forholde seg til, sier han til forskning.no.

Vincent Gaffney, professor i landskapsarkeologi ved Bradford-universitetet.
Vincent Gaffney, professor i landskapsarkeologi ved Bradford-universitetet.

Gaffney mener selv at arkeologien i disse områdene ikke kan stå i veien for løsninger på menneskeskapte klimaendringer. Han argumenterer for at arkeologer må samarbeide med utbyggerne for å finne gode løsninger.

– De nasjonale kuratorene jobber med denne saken, men det er ikke klart enda, forteller Gaffney.

Han forklarer samtidig at han har gode erfaringer med å samarbeide med selskaper i arbeidet med å kartlegge Doggerland. En del av Doggerland-prosjektet var å bruke seismiske målinger for å se hva slags landskap som gjemmer seg under havbunnen.

– Vi kunne aldri undersøkt så mye uten å få hjelp fra olje- og gasselskapene.

I Gaffneys prosjekt kartla de mellom 60 000 og 80 000 kvadratkilometer av Doggerland, og han forteller at mye av metodene er utviklet i forbindelse med energiutvikling.

Samtidig er det noen potensielle problemer med vindkraft-utbyggingen, som Gaffney mener må løses.

Kartet viser en sannsynlig utvikling av Doggerland de siste 10 000 årene. Dette er et landområde som bandt Storbritannia og Danmark sammen. For rundt 8200 år siden hadde mesteparten av Doggerland sunket i havet, rett før den store tsunamien traff.
Kartet viser en sannsynlig utvikling av Doggerland de siste 10 000 årene. Dette er et landområde som bandt Storbritannia og Danmark sammen. For rundt 8200 år siden hadde mesteparten av Doggerland sunket i havet, rett før den store tsunamien traff.

Kabler på bunnen

I løpet av mange tusen år har daler og sletter på gamle Doggerland blitt begravd av sand, døde sjødyr, jord og andre ting. Noen steder ligger landskapet flere titalls meter under selve havbunnen, mens andre steder er det gravd vekk av havet.

Doggerland er svært stort, og forskerne skal lete etter mulige, bebodde plasser.

Gaffney forteller at de må studere landskapet de har avdekket for å finne potensielt interessante steder å lete etter spor av mennesker. Og her er det et unikt-Doggerland-problem.

Deres store utfordring handler nå om å finne steder som sannsynligvis har vært bebodd, og samtidig være tilgjengelige for utforskning, sier Gaffney.

– Vi har et landskap som vi vet har vært bebodd, men vi har ingen, kjente arkeologiske funnsteder.

– Stedene som blir utviklet må ha vært beboelige, så vi trenger å utvikle metodene våre for å se hvordan vi kan finne bebodde steder.

Han forteller at arkeologer må jobbe sammen med utbyggerne for å finne strategier for å beskytte arkeologien, og for å nettopp avdekke steder på Doggerland det kan ha vært mennesker.

Et annet potensielt problem som Gaffney peker på, er kraftkabler som går fra vindmøllene. Disse må legges på havbunnen, og vindmøllene står relativt tett på områdene.

– Det er ikke slik at disse kablene ødelegger noe, men de kan forhindre visse undersøkelser på akkurat disse stedene.

– Du kan ikke pløye gjennom kablene. De blokkerer ikke alle undersøkelser, men over tid betyr dette at noen undersøkelser ikke kan gjøres der.

I arkeologisk sammenheng er disse områdene blokkert i mange generasjoner framover, ifølge Gaffney, så han mener dette er en viktig grunn til å finne ut hvordan man skal kunne gjøre arkeologi i perioden før arbeidet begynner.

Framtidige prosjekter

Det er allerede bygget flere vindfarmer utenfor den britiske kysten, og det store Doggerbank-prosjektet skal ha byggestart i 2023.

Samtidig er det andre, store foreslåtte planer i Nordsjøen i tiårene som kommer.

Blant annet undersøker Danmark mulighetene for å bygge kunstige øyer i både i Østersjøen og i Nordsjøen - som sentraler for vind- og energiproduksjon, ifølge The Guardian.

Gaffney mener Doggerland representerer det best bevarte førhistoriske landskapet i Europa, siden det har ligger under havbunnen så lenge. På den europeiske landjorda har det foregått konstante endringer gjennom mange århundrer.

Men å finne ut mer om dette landskapet er svært vanskelig, og Gaffney mener den beste måten å gjøre det på er å jobbe med utbyggerne.

– Jeg har ikke noe ønske om å stoppe utbyggingen av grønn energi, og det er svært viktig for samfunnet.

Samtidig sier han at de og andre forskere har samlet inn så mye informasjon om Doggerland, at det ville vært svært synd om forskerne i landene rundt Nordsjøen ikke får muligheten til å bruke all denne informasjonen til å undersøke mer om Doggerlands rolle i europeisk historie.

Powered by Labrador CMS