De aller eldste spor av produksjon av sølv på det amerikanske kontinentet er funnet 3800 meter over havet ved bredden av Titicaca-sjøen. De vitner om en to tusen år lang tradisjon med sølvsmelting i Peru.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Utgravningene har foregått nær byen Puno ved Tititicacasjøen. (Foto: Wikimedia Commons)
Da spanjolene kom til det amerikanske kontinentet, fant de aldri det legendariske El Dorado - gull-landet.
Derimot hentet spanjolene hjem enorme mengder sølv, som ble satt i sirkulasjon i Europa og spilte en viktig rolle i utvikling av europeisk pengeøkonomi.
Ny forskning dokumenterer nå hvordan europeerne bare var de siste i en lang rekke av ulike kulturer som utnyttet sølvmalm i Sør-Amerika til å produsere sølv.
Fra utgravningene av Huajje i Peru. (Foto: Carol A. Schultze)
Eldste smelting
Den tradisjonen startet minst 1500 år tidligere i sivilisasjonene som vokste fram i og rundt Andesfjellene.
Disse sivilisasjonene mestret avansert teknologi for produksjon av metaller, og utvinningsteknikkene har blitt brukt til småskalaproduksjon helt opp til våre dager.
I en artikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Science presenteres nye funn som er gjort under utgravninger ved bredden av Titicacasjøen.
Innsjøen ligger på mer enn 3800 meter over havet på grensa mellom Peru og Bolivia.
Resultatene av utgravningene viser at det ble drevet smelting av sølv så lang tilbake som omkring starten for vår tidsregning.
- Dette slår fast at kulturene i Andesregionen utviklet avansert teknologi for utvinning av metaller, noe som ble avvist av forskere så seint som på 1970-tallet, forteller en av forskerne bak studien, Carol A. Schultze, i en epost til forskning.no.
- Viktig rolle
Schultze er antropolog fra University of California med spesialisering i arkeologi. Hun mener at de nye forskningsresultatene viser at utvinning av sølv og gull spilte en viktig rolle i utviklingen av sivilisasjonene i Andesregionen.
Ulike kulturer og stater avløste hverandre i og rundt Andesfjellene fram til spanjolenes erobring. Schulze sier at det meste man til nå har visst om metallproduksjon i Andesregionen har vært knyttet til produksjon av kobber.
Produksjon av kobber var godt i gang på kysten av Peru i det andre årtusen før vår tidsregning. Det har også vært funnet spor av bearbeiding av kobber, sølv og gull. Det er imidlertid lite kunnskap om hvordan sølv ble utvunnet, hvor mye som ble produsert og hvilke rolle metallet spilte i de ulike kulturene.
Fra landsby til senter
Forskerne mener at Huajje, der de nye funnene er gjort, først var en landsby og deretter vokste til en viktig senter om lag ved år 100 etter vår tidsregning.
Om lag fem hundre år seinere ble Huajje en del av staten Tiwanaku (som også skrives Tiahuanaco) med utspring på sørsiden av Titicacasjøen. Så kom inkaenes ekspansjon på 1400-tallet, etterfulgt av spanjolene etter 1532.
I hele dette tidsspennet ble det drevet sølvproduksjon i Huajje. Analyser har avslørt slagg, malmrester og andre kjemiske forbindelser som er et resultat av smeltingen gjennom dype lag.
Forskerne konkluderer med at sølvholdig malm er tatt ut av gruver et annet sted i området og fraktet til Huajje. Utgravningsstedet ligger like utenfor byen Puno ved vestbredden av Titicacasjøen.
Annonse
Huajje lå i en periode på flere hundre år under Tiwanuku, en stat som hadde en hovedstad ved samme navn. Steinportal fra byen Tiwanuku i dagens Bolivia. (Foto: Wikimedia Commons)
Ble ført videre
Det er funnet få gjenstander av sølv i arkeologiske utgravninger i de indianske sivilisasjonene i Andesfjellene.
Det var imidlertid mye sølv opplagret i Inkariket da det ble erobret av spanjolene. Ifølge et anslag ble det i en periode på ett år hentet ut hele ti tonn sølv hjem til Spania.
Deretter startet spanjolene egen utvinning av sølv.
Visekongedømmet Peru var sammen med Mexico det viktigste området for spansk sølvutvinning.
Spanjolene innførte europeisk teknologi.
Men tradisjonelle indianske teknikker tilpasset forholdene i Sør-Amerika ble også ført videre. Blant annet ble det brukt en type smelteovn plassert på høytliggende steder med mye vind.
Ved hjelp av en spesiell utforming av smelteovnene ga vinden nok luft til å holde tilstrekkelig temperatur i smeltedigelen til å smelte den knuste malmen, i stedet for blåsebelger som ble brukt i Europa.
