Slik brødfødde faraoene ti tusen pyramidebyggere

Et gigantisk funn av dyrebein ved en arbeiderby i Egypt forteller om maten som gikk med da pyramidene skulle bygges.

Publisert

Når 10 000 mann skal løfte stein for å bygge pyramide går det med mye mat.

En pågående utgraving ved Giza-pyramidene i Egypt har avdekket en landsby omtrent 400 meter sør for den berømte Sfinksen. Der bodde arbeiderne som bygde pyramiden til faraoen Menkaure, den tredje og siste pyramiden på Giza-platået, skriver Livescience.com.

Det er Ancient Egypt Research Associates (AERA) som har stått for undersøkelsene og utgravningene av området som har pågått i omtrent 25 år.

I arbeiderbyen, som forskerne tror var bebodd i 35 år, har forskerne funnet mengder av dyreben. Richard Redding, sjefforsker ved AERA, anslår at de har identifisert benrestene til 25 000 sauer og geiter, 8000 kveg og 1000 griser.

– I omtrent fire til fem måneder i året ble en stor arbeidsstyrke hentet inn for  å løfte stein. Og da løftet de kun stein, forklarer Redding til Livescience.

50 gram protein om dagen

Når du løfter store steinblokker hele dagen holder det neppe med vann og brød for å holde det gående. Redding anslår at arbeiderne trengte 45 til 50 gram protein daglig.

Halvparten av denne proteinmengden kom antakeligvis fra fisk, bønner, linser og annen vegetarmat, mens den andre halvparten kom fra sau, geiter og kyr. Ut i fra disse tallene anslår Redding at det ble slaktet 11 kyr og 37 sauer og geiter daglig.

For å opprettholde den daglige slaktingen må egypterne hatt flokker på 21 900 kveg og 54 750 sauer og geiter. Dyra har igjen krevd 401 kvadratkilometer bare til beiting.

I beiteområdene var det også boliger, dyrket mark og brakkmark, så landområdet må ha vært mye større: 1 205 kvadratkilometer – omtrent tre ganger så stort som Oslo kommune.

Dyrene trengte også gjetere. Forskerne anslår at det var behov for én gjeter per sjette kveg og én gjeter per femtiende sau eller geit. Da er tallet på gjetere kommet opp i 3 650 personer. I tillegg kommer gjeternes familier, og det totale antallet blir i landsbyen 18 980 mennesker. Omtrent to prosent av Egypts befolkning den gang.

Attraktiv arbeidsplass

Ikke bare spiste arbeiderne godt, flere av skjelettene som har blitt gravd frem viser tegn på medisinsk behandling.

Den massive catering-operasjonen sammen med tilgang på medisinsk behandling var gode motivasjonsfaktorer for å arbeide på pyramidene.

– Folk ble tatt godt vare på. Og de var godt fødd når de arbeidet, så det må ha gjort jobben attraktiv, forteller Redding.

– De spiste antakeligvis mye bedre enn hjemme i landsbyen sin.

Sjefene spiste best

Forskningen har også avslørt en rekke interessante detaljer om det daglige livet i arbeiderbyen. Oppsynsmennene bodde i bygninger som arkeologene kaller North Street Gatehouse, mens de vanlige arbeiderne bodde i et område kalt galleriene, som var brakkelignende bygninger.

Det var oppsynsmennene som fikk storfe– det mest verdifulle kjøttet den gang – mens arbeiderne spiste geiter og sauer.

Ved siden av arbeiderbyen har forskerne funnet en annen bebyggelse de kaller Østbyen. Denne ser ikke ut til å være like nøye planlagt som arbeiderbyen og innbyggerne der spiste for det meste gris.

Funnene tyder på at innbyggerne i Østbyen ikke var direkte involvert i byggingen av pyramiden, men at de handlet med innbyggerne i arbeiderbyen.

– De var ikke forsørget. De fikk ikke utlevert mat og kjøtt hver dag, forteller Redding.

Leter videre i søpleplass

Undersøkelser i arbeiderbyen tyder på at ikke alle arbeiderne bodde i den. Noen av dem ser ut til å ha slått leir nær Giza-pyramidene.

Redding anslår at de fleste arbeiderne bodde i byen, og at det ble slått opp leire ved pyramidene hvor midlertidige arbeidere holdt til.

Videre utgravninger og studier vil ta for seg arbeiderbyene til de som bygde de to andre pyramidene, til Khufu og Khafre. En plass som ser ut til å ha blitt brukt som et avfallsområde kan inneholde rester av disse.

Redding forklarer at de tror at når faraoen Menkaure kom til makten, jevnet han hele området med jorden, tok med seg avfallet til toppen av nærmeste ås og kastet det over kanten.

– Fyllingen på baksiden av åsen kan representere en etterlevning fra Khufu og Khafres arbeiderbyer, forteller Redding.

Forskerne håper at utgravninger her vil skje i løpet av de neste to årene.

Funnene fra arbeiderlandsbyen har nylig blitt presentert i Proceedings of the 10th Meeting of the ICAZ Working Group 'Archaeozoology of southwest Asia and adjacent Areas.

Kilder: 

Artikkel hos Livescience.com: Giza Secret Revealed: How 10,000 Pyramid Builders Got Fed

Interaktivt kart over byen fra AERAs hjemmesider