Forskere mener at skotske steinaldermennesker brukte mus som proteinkilde. Steinaldermenneskene spiste hovedsakelig en type markmus som kun forekommer på Orknøyene. Markmusa på Orknøyene er noe større enn markmusa på dette bildet (Illustrasjonsfoto: Rudmer Zwerver, Shutterstock, NTB scanpix)
Forskere mener at skotske steinaldermennesker brukte mus som proteinkilde. Steinaldermenneskene spiste hovedsakelig en type markmus som kun forekommer på Orknøyene. Markmusa på Orknøyene er noe større enn markmusa på dette bildet (Illustrasjonsfoto: Rudmer Zwerver, Shutterstock, NTB scanpix)

Skotter spiste markmus i steinalderen

Nye funn kan tyde på at stekte, små gnagere var en del av skottenes steinalderdiett.

Forskerne bak den nye studien har undersøkt beinrester fra gnagere i steinalderbosetningen Skara Brae på Orknøyene, som ble gravd ut  på 1970-tallet. At beinrestene ble funnet sammen med annet matavfall, samt at de var blitt varmebehandlet, gir forskerne grunn til å tro at gnagerne ble brukt som mat.

Beinrestene stammer hovedsakelig fra en type markmus som kun finnes på Orknøyene, men noen kommer også fra småskogmus. 

Bosetningen Skara Brae består av åtte steinhus og forskerne tror at mellom 50 og 100 mennesker bodde her av gangen. (Foto: Rieger Bertrand, Hemis.fr, NTB scanpix)
Bosetningen Skara Brae består av åtte steinhus og forskerne tror at mellom 50 og 100 mennesker bodde her av gangen. (Foto: Rieger Bertrand, Hemis.fr, NTB scanpix)

Forskerne kan ikke utelukke at steinaldermenneskene tok livet av musene for å beskytte seg mot sykdommer. De påpeker imidlertid at det er ganske usannsynlig, fordi beinrestene ble funnet sammen med annet matavfall.

– En god kilde til protein

– Beinrestene ble blandet med annet matavfall, i store mengder og over lang tid – flere hundre år. Fordi noen av restene var brent, tror vi at de ble stekt, sier Jerry Herman, kurator for pattedyr ved National Museums of Scotland, til BBC.

Den spesielle markmus-arten som kun lever på Orknøyene, kom til øygruppa i den yngre steinalderen, også kalt den neolittiske tiden (8000-4000 f.Kr.). Den stammer opprinnelig fra fastlands-Europa. Forskerne tror de nye funnene kan underbygge teorien om at markmusa ble ført til Orknøyene av mennesker, muligens som mat på lengre sjøreiser.

– Markmusa på Orknøyene er liten, og ville ikke utgjort mer enn en munnfull. Men det er en god kilde til protein, mener Jerry Herman.

Forskerne mener dette er det første beviset på at europeiske mennesker i den neolittiske tiden nyttegjorde seg av gnagere. Senere, i romertiden, ble gnagerarten syvsover ansett for å være en delikatesse.

Fisk og ekorn på menyen i Hardanger

Funn fra Hardanger har vist at steinaldermenneskene der også spiste gnagere. Der er det blant annet funnet beinrester som tyder på at de spiste ekorn.

Men de gjorde det nok ikke fordi det var så godt. Det er mer sannsynlig at steinalderforlket spiste det de kom over, sa Anne Karin Hufthammer ved Bergen Museum i denne saken fra forskning.no-eier Universitetet i Bergen.

Som regel spiste de mye fisk i Hardanger, noe de nok også gjorde på Orknøyene.

– De spiste blåstål og rødnebb, berggylt, og en del små torsk. Altså typiske arter som barn fisker fra bryggekanten i dag. I tillegg også noe makrell, sier Hufthammer.

Referanse: 

Andrzej A. Romaniuk mfl: Rodents: food or pests in Neolithic OrkneyRoyal Society Open Science, 19. oktober 2016. Doi: 10.1098/rsos.160514. 

Powered by Labrador CMS