For to år siden fant en 51 år gammel lastebilsjåfør noe oppsiktsvekkende da han snorklet i den tyske elven Tollense øst for Rostock.

Da Ronald Borgwardt pirket i torven langs elvebredden, fant han en 15 centimeter høy bronsefigur med eggeformet hode, bryster og armer bøyd i en slags krukkehank-fasong. Figuren har også et halssmykke og belte.

Bronsefiguren er tidfestet til å være laget 700 år før vår tidsregning.

Den lille statuetten er den andre i sitt slag som er funnet i Tyskland. Nær Østersjøen er det gjort hele 12 lignende funn. Den første ble oppdaget rundt 1840.

Alle funnene ligner i form og fasong, skriver New York Times.

Oppsiktsvekkende funn, mener norsk arkeolog

– Dette er et oppsiktsvekkende funn, skriver Anne Lene Melheim til forskning.no. Hun er bronsealder-forsker ved Universitetet i Oslo.

Tollense ligger i Østersjøområdet nordøst i Tyskland, ikke langt fra Rostock som bare er en fergetur unna Danmark.

Selv om Tollensedalen i dag tilhører Tyskland, var området en del av den nordiske bronsealderkulturen.

– Det var nær kontakt mellom grupper på begge sider av Østersjøen og over Kattegat og Skagerrak gjennom hele bronsealderen, forklarer hun.

Mysterium

De fleste av de 13 småfigurene er funnet på Sjælland i Danmark og Skåne i Sverige.

Statuetten i Tollense er hittil den største og tyngste, og veide 155 gram.

Figuren er funnet i et elveleie, på et sted hvor det har vært et krysningspunkt.

Dette er en arkeologisk gåte, mener arkeolog Thomas Terberger ved Göttingen State and University Library.

Hva ble figuren brukt til og hvordan havnet den der?

Terberger lanserer et par mulige forklaringer i en vitenskapelig artikkel i Praehistorische Zeitschrift.

Del av vektsystem eller religiøst symbol?

Statuetten er enten del av et vektsystem for å veie handelsvarer, eller et religiøst objekt man tilba, tror forskerne.

Figuren kan nemlig ha vært et slags symbol på en gudinne.

Den kan også ha vært brukt til begge deler.

Men utformingen passer ikke med noen guddommer som er kjent for å ha vært utstrakt tilbedt på denne tiden.

En annen forsker mener figuren kan ha blitt brukt som et fruktbarhetssymbol for unge, nygifte kvinner for å sikre at de fikk barn.

Sør-Norge var påvirket av ritualer derfra

– Funn fra Sør-Norge fra yngre bronsealder som denne figuren er fra, viser sterk påvirkning fra denne delen av kontinentet når det gjelder begravelsesritualer, forteller hun.

Det er derfor ikke oppsiktsvekkende i seg selv at det dukker opp gjenstander her som ligner funn fra dagens Skandinavia.

– Funnet er likevel sensasjonelt, fordi det gir en ramme for hvordan vi skal forstå disse små figurene, mener Melheim.

La vekter i graven til døde

Det var vanlig å plassere små bronsevekter og vektstanger i bein ved siden av døde i graver, både i Frankrike og i Sør-Tyskland.

Det forteller medforfatter av studien, professor Lorentz Rahmstorf ved Universitet i Gröttingen Ramstorf til New York Times.

Men forskerne har ennå ikke funnet bevis for når vekt-utstyr ble introdusert i Nord-Tyskland og Skandinavia.

Hittil har forskerne trodd at økonomien i Nord-Europa i bronsealderen var basert på gave-utveksling heller enn handel.

Fant et mulig målesystem

Teorien om at bronsefigurene er en del av et tidlig skandinavisk vektsystem ble introdusert av den svenske arkeologen Mats Malmer i 1992.

Han mente at disse små figurene, ofte med kvinnelige kjennetegn, var en slags vekter, som ble brukt i handel og metallproduksjon.

Ved å veie alle 12 figurene som inntil da var funnet, fant han et innbyrdes proporsjonalt system i de mulige vektenhetene.

Det kom til uttrykk ved å ta vekten i gram og dele på 26 som nevner i en brøk.

– Denne vektenheten er kjent fra Skandinavia, men opptrer også i andre deler av Europa i bronsealderen, og antas å ha sin opprinnelse i Egypt, forklarer Anne Lene Melheim til forskning.no.

Ikke alle figurene passet perfekt inn i skjemaet, men de fleste var ganske nær.

Mulig å handle på tvers av kulturer

Hittil er steinplater med horisontale riller kjent som mulige vektenheter fra sen bronsealder Nord-Tyskland og Sør-Skandinavia fra denne tiden.

– Personlig er jeg ikke i tvil om at de små statuettene representerer en vektenhet, som gjorde det mulig å handle med metaller og lignende på tvers av kulturer, skriver Melheim til forskning.no.

Den andre teorien om at de er gudinnestatuer, kan samtidig også være riktig.

– Det ene trenger ikke utelukke det andre, forklarer Melheim.

Et stort slag i området

Beliggenheten til funnstedet er svært interessant, mener Melheim.

For over 20 år siden fant finnerens far skjelett-deler i gjørmen i den samme elven.

En del var en menneskearm spiddet av en pilspiss i flint.

– Hittil har man funnet levninger etter omlag 750 døde. Flere tusen krigere kan ha deltatt i slaget, minst 2.000 har forskeere anslått, forteller Melheim.

I tillegg ble det funnet skjeletter etter hester og noen militære effekter.

Alle delene er blitt tidfestet til å stamme fra om lag 1.250 år f.Kr. Antakelig var de alle ofre for et slag utspilt på en og samme dag.

Nokså mange av individene har spor etter legede skader. Det tyder på at de har vært erfarne krigere.

Tollense er det største slagstedet vi kjenner fra bronsealderen. Det er betraktet som Europas eldste slagmark. Det har vært utgravninger av slagstedet siden 2007.

Nordboerne kan ha rodd til Middelhavet med kano

Man mener at slaget har funnet sted ved et viktig krysningspunkt i landskapet, der handelsfolk har passert på vei mellom nord og sør.

Oder var en av elvene nordboerne brukte for å handle med metall og andre varer.

Dette stedet var en del av en eldgammel handelsrute mellom Middelhavet og Østersjøen. Den var en snarvei bygd av tre og stein, som ble brukt til å transportere rav, avdekket forskere i 2013.

– Nordboerne var kyndige sjøfolk, og vi antar at de reiste hele veien til Middelhavet med sine plankebygde kanoer, forteller Melheim.

Minnemarkering?

Det ubesvarte spørsmålet er nå hvorfor en figur dukket opp i en elv langs en handelsrute hundrevis av år etter at et stort slag utspilte seg der, mener Terberger.

Var det tilfeldig, eller var dette en minnemarkering for de omkomne etter slaget?

Kan historien om slaget ha blitt overført muntlig til nye generasjoner?

Figuren er funnet i et elveleie, på et sted hvor det har vært et krysningspunkt.

– Det er ikke uvanlig at det har vært foretatt ofringer av metall og andre verdisaker på slike steder, og det er nok nettopp som et offerfunn denne figuren skal forstås, mener bronsealder-forsker Anne Lene Melheim ved UiO.

Referanse:

T. Terberger mf: Worship or weight? A Bronze Age ‘goddess with a necklace’ from River Tollense (NE Germany). Prähistorische Zeitschrift, 12. februar 2022.