I 2005 utforsket norske arkeologer en rekke jernaldergraver ved Karmøy. Gravene ble datert til å være fra sen jernalder, det vil si fra perioden 600-1000 e.Kr.

I en av gravene fant arkeologene høyst overraskende også en øks fra steinalderen.

Utgravingene ble ledet av den norske arkeologen Olle Hermdorff ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, sammen med den tyske arkeologen Eva Thäte, som var gjesteprofessor ved museet. De har brukt de siste årene på å analysere det merkelige funnet.

– Under utgravingene av en kvinnegrav fant vi plutselig en steinøks som lå i de samme jordlagene som jernalderfunnene. Øksen viste seg å stamme fra steinalderen, det vil si at den var mer enn 1 000 år eldre enn de andre funnene. Vi grublet en del over hva en øks fra steinalderen gjorde i en grav fra jernalderen, forteller Hermdorff.

Samme tendens overalt

Steinøksen minnet arkeologene om at man også tidligere har funnet pilspisser, kniver og økser fra steinalderen i jernaldergraver rundt omkring i landet.

– Disse gjenstandene har man hittil funnet uinteressante. Man tenkte simpelthen ikke over det og la ikke merke til dem. Nå kan vi se et klart mønster og begynne å analysere det, poengterer Thäte.

I Sogndal har man for eksempel nylig funnet en steinøks i en uberørt jernaldergrav fra det femte århundret e.Kr.

– Øksen er uten tvil blitt plassert der med vilje, og rundt om i Skandinavia har man gjennom de siste årene gjort tilsvarende funn. Det gjelder for eksempel i svenske Halland, som rommer over 100 gravhauger fra jernalderen. Under utgravingene fant man flintredskaper fra steinalderen i hver eneste grav, påpeker hun.

Økser oppfattet som tordenstein

Jernaldergraver finnes typisk i gravhauger fra steinalderen, og det er det i og for seg ikke noe merkelig i. Forklaringen er etter alt å dømme at jernalderfolket oppfattet haugene som en verdifull levning fra forfedrene sine.

Jernalderfolket signaliserte at de hadde kontroll over et område ved å begrave familien deres i gravhauger som tilhørte forfedrene, og når de innrettet en grav i haugene kunne de ikke unngå å finne øksene fra steinalderen.

Jernalderfolket har sannsynligvis ikke hatt noen idé om hva disse øksene opprinnelig var brukt til, så de har diktet opp sine egne historier og forklaringer.

Arkeologene mener at jernalderfolket oppfattet steinalderøksene som en slags tordenstein, som ble skapt under et lynnedslag. De kunne beskytte de avdøde mot det onde.

Å legge øksene ned i gravene ble med tiden et begravelsesritual i jernalderen, forklarer Thäte.

Forestillingen om tordenstein, som oppsto ved lynnedslag, har vært utbredt i hele verden gjennom årtusener, og i det nordlige Europa opptrer den blant annet i myten om tordenguden Tor, som kaster hammeren sin når lynet slår ned. Den overtroen har fortsatt inntil begynnelsen av 1800-tallet.

Den danske arkeologen Niels Andersen, som er overinspektør ved Moesgaard Museum i Århus og adjungert professor ved Saxo-instituttet på Københavns Universitet, kjøper arkeologenes forklaring på funnet av steinøksen.

– Forestillingen om tordenstein som faller ned fra himmelen var særlig utbredt i 1500-1700-tallet, men det lyder plausibelt at man hadde en tilsvarende forestilling helt tilbake i jernalderen, sier han.

Økser kan være etterlatt av gravrøvere

Gravhaugene på Karmøy har vært utsatt for plyndringer, for da arkeologene fant dem, var det tydeligvis blitt rotet rundt i gravene. Inntil begynnelsen av 1900-tallet var gravplyndringer tillatt, så man antar at plyndringene er skjedd før det.

Sett i lys av hvor utbredt idéen om tordenstein var helt veien opp til 1800-tallet, og hvor overtroiske folk var, kan det godt være at det ikke var jernalderfolket som la steinøksene i graven, men gravrøverne.

– Man kan forestille seg at gravrøverne etterlot seg en amulett i form av en steinøks i et forsøk på å kompensere for ugjerningene sine og dempe sinnet hos de avdøde, avslutter Thäte.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no