Oppløste organer avslører skjeletters siste dager

Analyser av jorden rundt middelalderskjeletter avslører hvordan de avdøde tilbrakte sine siste dager. Oppdagelsen kan endre framtidens arkeologiske utgravinger.

Publisert
Jorden omkring skjelettet fra et barn som ble begravet ved Ribe Domkirke for 800 år siden, inneholder opplysninger om den siste dagen barnet var i live. (Foto: Sydvestjyske Museer, Ribe)
Jorden omkring skjelettet fra et barn som ble begravet ved Ribe Domkirke for 800 år siden, inneholder opplysninger om den siste dagen barnet var i live. (Foto: Sydvestjyske Museer, Ribe)

Fakta

Kvikksølv var en viktig del av hverdagen til forfedrene våre. Stoffet er utrolig giftig, men også antibakterielt. Derfor ble det i århundrer brukt som medisin.

Kaare Lund Rasmussens forskergruppe har tidligere påvist at kvikksølv blant annet ble brukt i behandlingen av spedalskhet og syfilis. Samtidig brukte munkene i middelalderens klostre kvikksølv til å lage rødt blekk – kvikksølvsulfid er nemlig rødt.

Ved å undersøke nivået av kvikksølv i jorden omkring skjeletter kan man derfor finne ut om den avdøde var:

  • En akademiker som skrev eller leste bøker
  • En pasient som mottok behandling
  • En lege som behandlet syke

Danske forskere har oppdaget at jorden rundt gamle skjeletter inneholder opplysninger om de avdødes siste tid på jorden.

De har undersøkt jorden omkring skjeletter funnet i Horsens og Ribe i Danmark. Analysene viste at jorden inneholder kvikksølv fra lunger, nyrer og lever.

Mengden kvikksølv forteller om de var i medisinsk behandling da de døde. Det bakteriedrepende kvikksølvet ble nemlig brukt som medisin helt fra antikken og frem til begynnelsen av 1900-tallet.

– Denne nye kunnskapen gjør historien rikere. Forestill deg at vi står med et skjelett av et barn. Finner vi kvikksølv i jorden, kan vi konstatere at barnet har hatt en alvorlig sykdom. På den måten får vi noen brikker til å bygge opp en historie, sier førsteamanuensis Kaare Lund Rasmussen fra Institut for Fysik, Kjemi og Farmasi, Syddansk Universitet.

Sykt barn ble behandlet

Kaare Lund Rasmussen og kollegene hans har deltatt i de arkeologiske utgravingene av den 800 årene gamle middelalderkirkegården Lindegaarden ved Ribe Domkirke og kirkegården i Ole Wormsgade i Horsens som ble brukt i årene mellom 1250 og 1536.

I alt undersøkte forskerne 19 skjeletter. Ett av dem var et barn på mellom 10 og 13 år.

Rasmussen kunne konstatere at barnet hadde fått en kvikksølvbehandling et par år før sin død. Barnet ble igjen behandlet i dagene før det døde.

– Jeg forestiller meg et tilbakefall til en sykdom, der behandlingen var en solid dose kvikksølv, sier Rasmussen.

Ny metode

Teknologien som brukes til å avsløre hemmeligheter i gravene, kalles Cold Vapour Atomic Absorption Spectroscopy (CV-AAS).

Den har eksistert i noen tiår, men det er første gang den blir brukt ved arkeologiske utgravinger.

– Det er en ny måte å bruke teknologien. Selvfølgelig har vi målt miljøkjemiske sammenhenger i jord tidligere – for eksempel for å se hvordan kuers urin påvirker et jordområde. Men denne bruken er ny, sier Rasmussen.

Kvikksølv bevares i jorden

Kvikksølv blir ikke brutt ned på samme måte som resten av menneskekroppen. Salter og andre stoffer i kroppen blir tatt opp i jorden og i løpet av noen år ført vekk av regnvannet.

CV-AAS-maskinen kan analysere selv små mengder kvikksølv i en jordprøve. Det har miljøkjemikere nytt godt av i over ti år. Men med den nye danske oppdagelsen kan arkeologer også få nytte av denne teknologien. (Foto: Kaare Lund Rasmussen)
CV-AAS-maskinen kan analysere selv små mengder kvikksølv i en jordprøve. Det har miljøkjemikere nytt godt av i over ti år. Men med den nye danske oppdagelsen kan arkeologer også få nytte av denne teknologien. (Foto: Kaare Lund Rasmussen)

Kroppens innhold av kvikksølv blir derimot liggende i jorden omkring skjelettet. Det binder seg til svovel i jorden og blir til kvikksølvsulfid, som ikke blir løst opp i vannet.

Slik fungerer teknologien

Etter 800 år blir skjelettet funnet av arkeologer. Kaare Lund Rasmussen tar en jordprøve, som han analyserer ved hjelp av den avanserte CV-AAS-maskinen.

I maskinen blir jordprøven utsatt for en ekstrem cocktail av salpetersyre, saltsyre og hydrogenperoksid. Den kraftige syren løser opp kvikksølvsulfidene, slik at kvikksølvet går over til ion-form. Samtidig bryter hydrogenperoksidet ned de organiske delene av prøven – for eksempel planterester eller rester fra kroppen.

Man filtrerer ut sand og andre uønskede deler, for eksempel leiremineraler.

Kvikksølvet blir gjort metallisk med et kraftig reduksjonsmiddel. Det fordamper og føres videre av en mild strøm av edelgassen argon. Gasstrømmen inneholder bare noen få kvikksølvatomer.

Deretter sender maskinen lys gjennom gassen. Dette lyset har en bølgelengde som absorberes av kvikksølv. Ved å lese av lys-absorpsjonen kan forskerne måle hvor mye kvikksølv det var i jorden.

Oppdagelse kan endre framtidens utgravinger

Kaare Lund Rasmussen mener at den nye oppdagelsen kan endre den måten arkeologer vil grave ut skjeletter i fremtiden.

– Hvis du har vært på arkeologisk utgraving, vet du at arkeologene bruker mye tid på å blottlegge knokler, samle opp dem og putte dem i kasser, slik at de kan bli undersøkt. Men jorden kjøres bare bort. Det har de gjort i over 100 år, men nå kan vi også si noe om personen ut fra jorden. Nå er det ikke bare skjelettet som er interessant, sier Rasmussen.

Referanse:

Lund Rasmussen, Kaare et al. Mercury in soil surrounding medieval human skeletons. Heritage Science 2013, 1:16. doi:10.1186/2050-7445-1-16

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.