Tikal er blant de mest kjente og undersøkte Maya-stedene. Byen ligger i dagens Guatemala, og var hovedstad og maktsenter i Mellom-Amerika mellom år 200 og 900 e.Kr.
Over 60 000 mennesker kan ha bodd her, og store steintempler ble bygget for å huse levningene etter herskere, og for religiøse seremonier. Flere store pyramider og andre bygg er undersøkt og utgravd, men det er tusenvis av bygninger som fortsatt ikke er studert.
Tikal regnes som en av de mektigste bystatene i Maya-perioden i Mellom-Amerika, men det var flere andre, konkurrerende bystater, ifølge The Smithsonian Magazine.
En av disse var Teotihuacan, i dagens Mexico, mer enn 1200 kilometer unna Tikal. De to bystatene handlet med hverandre og utvekslet både folk og ideer, med Teotihuacan som den sterke parten.
Teotihuacan ligger utenfor dagens Mexico City og var på høyden mellom år 100 f.Kr. og 650 e.Kr., men det er uklart hvem som faktisk styrte her, ifølge National Geographic.
Teotihuacan var en betydelig militærmakt, og byen skal ha erobret Tikal rundt år 378 e.Kr., ifølge Maya-inskripsjoner.
På tross av at det var stor geografisk avstand mellom disse byene, er det tydelig at Teotihuacan hadde stor innflytelse på Tikal, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Antiquity.
En del Teotihuacan slik det ser ut i dag, utenfor Mexico(Bilde: Sean H. Yu/CC BY-SA 3.0)
Ukjent område av byen
Arkeologer fra USA og Guatemala gjør nå nye undersøkelser av Tikal, og de har blant annet tatt Lidar-målinger av området. Dette er teknikk hvor lasere brukes til å skanne landskapet fra fly for å få fram skjulte detaljer.
Lidar har blitt brukt til å finne mange skjulte, arkeologiske steder, blant annet en til da ukjent 1400 meter lang Maya-plattform som du kan lese mer om på forskning.no.
Tikal ligger i et område med mye tett skog, men Lidar kan brukes til å se gjennom tykk vegetasjon, for å se hva slags bygninger som skjuler seg under.(Bilde: S. Houston)
Med denne teknikken har forskerne funnet en til nå ukjent bygning i Tikal. Tidligere har forskerne trodd at det var en naturlig ås som lå mellom andre bygg, men etter nærmere undersøkelser viste det seg at det var restene av en borg-lignende konstruksjon.
Arkeologene har kartlagt disse bygningene, og de viser seg å kanskje være noe helt spesielt. Forskerne mener området kan forstås som en mindre kopi av et bygningskompleks i Teotihuacan i dagens Mexico, kalt La Ciudadela.
På bakgrunn av Lidar-bildene ble det gjort mindre utgravninger ved disse byggene, og arkeologene fant spor etter byggeteknikker som ikke er typiske Tikal-bygg. De fant også flere røkelsesbrennere i samme stil som arkeologer finner i Teotihuacan.
Men hva skal dette bety?
Her kan du se et Lidar-bilde av Tikal, sett rett ovenifra. De tydelige formene du ser øverst i bildet er synlige templer, mens andre former ikke synes på landskapet. Den hvite bygningsplanen er La Ciudadela i oldtidsbyen Teotihuacan i Mexico. Den er tegnet oppå et bygningskompleks oppdaget med Lidar som har svært like proporsjoner som komplekset i Mexico, men rundt 30 prosent mindre.(Bilde: T. Garrison/PACUNAM).
En maktdemonstrasjon?
Maya-byen Tikal bærer preg av forskjellige stiler fra forskjellige herskere, noe som også er kjent fra andre Maya-byer, ifølge forskerne.
Denne lille, nyoppdagede delen av byen hadde sannsynligvis en direkte kobling til maktsenteret Teotihuacan. Bydelen er også vendt mot vest, altså vendt mot Teotihuacan.
Forskerne tror det er snakk om en maktdemonstrasjon, og at bygningene skal ha vist hvordan den mektige metropolen Teotihuacan var til stede i Tikal.
Annonse
– Arkitekturkomplekset vi fant virker som om det ble bygget av folk som kom fra Teotihuacan eller var kontrollert av dem, sier Stephen Houston i en pressemelding. Han er en av forskerne bak den nye artikkelen. Han er professor i antropologi ved Brown University Rhode Island i USA.
Houston sier at det kan ha vært et slags ambassade-kompleks, men at det også kan ha vært snakk om okkupasjon eller overvåkning av en befolkning.
Referanse:
Houston mfl.: A Teotihuacan complex at the Classic Maya city of Q1 Tikal, Guatemala. Antiquity, 2021. DOI: 10.15184/aqy.2021.140. Sammendrag
