En hesteskalle, antakelig fra jernalderen eller middelalderen, funnet ved Lendbreen i Oppland, langs det som har vært en ferdselsvei. Kanskje ble overfarten for tøff for hesten, og det døde dyret ble lagt igjen oppe på fjellet. (Foto: Oppland fylkeskommune)
En hesteskalle, antakelig fra jernalderen eller middelalderen, funnet ved Lendbreen i Oppland, langs det som har vært en ferdselsvei. Kanskje ble overfarten for tøff for hesten, og det døde dyret ble lagt igjen oppe på fjellet. (Foto: Oppland fylkeskommune)

Norges største arkeologifunn i 2014

En rekordvarm sommer smeltet fram flere av fortidas hemmeligheter fra breene. En populær vikingsmed fikk med seg personlige eiendeler i døden. Og en sjelden steinaldergrav i Vestfold har skapt sensasjonsstemning blant norske arkeologer. 

Publisert

forskning.no skrev nylig  om de største arkeologiske funnene som ble gjort i verden, i året som gikk. Åpningen av en 2300 år gammel grav topper lista.

Nå har vi bedt et knippe norske arkeologer om å trekke fram arkeologiske funn i vårt eget land, som de har merket seg spesielt i 2014. Også i Norge er det unike gravfunn som preger arkeologiåret 2014.

Men gravene som arkeologene har avdekket her er betydelig eldre.

Steinaldergraven på Brunstad i Vestfold

Graven ble funnet da arkeologene grov på en boplass fra rundt 8000 år tilbake. Arkeologene tror graven kan være like gammel, men det har de ikke fått svar på ennå.

Fordi det var så varmt i sommer, var ikke forholdene optimale for å grave ut alle beinrestene de fant. Derfor grov de ut hele funnet i store jordblokker, som de skal begynne å pirke i om få uker.

Her begynner arkeologene undersøkelsen av gravstedet. Selve utgravingen av innholdet i graven har forskerne ventet med til nå. i månedsskiftet januar/februar skal de begynne nærmere undersøkelser av dette, i et laboratorium. Foto: Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo
Her begynner arkeologene undersøkelsen av gravstedet. Selve utgravingen av innholdet i graven har forskerne ventet med til nå. i månedsskiftet januar/februar skal de begynne nærmere undersøkelser av dette, i et laboratorium. Foto: Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo

- Funnet er sensasjonelt i norsk, ja selv i nordeuropeisk sammenheng. Det er veldig sjelden vi finner beinrester fra steinalderen, sier Almut Schülke ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

De hadde allerede funnet spesielle funn på boplassen før knoklene dukket opp.

- Blant annet en dekorert skiferplate som jeg ikke har sett maken til, sier Håkon Glørstad. Han er direktør ved Kulturhistorisk Museum ved UiO.

Helt i sluttfasen av utgravningen kom arkeologene ned til en grop med en oval nedskjæring. Det var her de fant beinrester fra et menneske – eller minst ett menneske, som Almut Schülke formulerer det.

Opp langs kanten av graven så det ut til at noen hadde bygget opp med steiner. Ifølge Glørstad var det også tegn til et gevir fra et hjortedyr, men det må flere undersøkelser til for å bekrefte dette.

Gevirer er tidligere funnet i europeiske steinaldergraver og blir sett på som tegn på et rituale.

Glørstad er én av tre nettverksleder for prosjektet Forskning i felleskap, som skal styrke samarbeidet mellom Universitetsmuseene i Norge, og derfor er han en av ekspertene forskning.no har bedt om å peke ut viktige funn i 2014.

Steinaldergraven på Brunstad blir trukket frem som et viktig funn i 2014 av flest arkeologer som forskning.no har kontaktet. Arkeologer i hele Norge venter nå spent på å få vite mer om personen i graven.

Smedgraven i Sogn

En innholdsrik smedgrav fra vikingtiden får også plass på lista over oppsiktsvekkende arkeologisk funn fra året som gikk. Det mener Morten Ramstad, som er forsker ved seksjon for ytre kulturminnevern ved Universitetet i Bergen. Han er også en av nettverkslederne i Forskning i felleskap.

En viss irritasjon over noen ujevne heller i hagen, fikk Leif Arne Nordheim i Sogndalsdalen til å starte det som skulle bli en arkeologisk utgravning. Da han fjernet hellene, skimtet han noe jern som stakk fram. Han børste litt på det, og gjenkjente formen på en smedhammer og en smedtang. Se bildet.

Smedens tang og hammer. Lenger ned i graven fant forskerne mer personlige ting. Se bildegalleri.
Smedens tang og hammer. Lenger ned i graven fant forskerne mer personlige ting. Se bildegalleri.

Nordheim tok kontakt med de regionale kulturmyndighetene, men hadde ikke forestilt seg at utstyret skulle vise seg å være fra tidlig vikingtid.

Arkeologer fra Universitetsmuseet i Bergen ble tilkalt, deriblant Asle Bruen Olsen.

- Det viste seg å være et fantastisk funn, og den rikeste graven som er undersøkt på mange år i dette området, forteller Olsen.

Graven var delt inn i flere lag, og ifølge arkeologen signaliserer plasseringen i graven hvilken status gjenstandene hadde i forhold til hverandre. Helt øverst lå smedutstyret, som hammer og tang. I tillegg fant arkeologene øks og sverd og jordbruksredskaper. Lenger ned i graven hadde smedens samtidige lagt mer personlige gjenstander. Barberkniv, skjeggsaks og pinsett, en stekepanne og en ildrake. I alt fant arkeologene rundt 60 gjenstander i graven.

Helt nederst var brente rester av et menneske – smeden. Sammen med dette, fant arkeologene personlige ting som perler som har vært festet på drakten, og en kam i bein.

At smedutstyret dominerte graven, viser oss at dette var yrket til personen, sier Olsen.

- Med dette mangfoldet av gjenstander, tror vi at smedens samtidige ville vise hvor dyktig denne smeden var, og hvor høyt hans smedkunst sto. Han kan ha smidd mange av tingene selv.

- Graven gir inntrykk av at dette var en lokal smed, og han kan ha hatt høy status i samfunnet han levde i, i tillegg til at han var smed, sier Olsen.  

Boplassen ved Sola flyplass

Flere av de forskning.no har snakket med, trekker også frem utgravningen av en rundt 6000 år gammel steinalderboplass i Sømmevågen, nær Stavanger lufthavn Sola, som viktig i året som gikk.

- Den flotteste gjenstanden lå i en oval steinsetting med flate steiner i toppen. Ved de flate steinene fant vi et cirka 20 centimeter langt redskap i tre som er svært forseggjort, skriver prosjektleder Trond Meling i en e-post til forskning.no.

Forskerne vet ikke hva gjenstanden er enda, men de regner med at den har vært et slags redskap. (Foto: Trond Meling, Universitetet i Stavanger)
Forskerne vet ikke hva gjenstanden er enda, men de regner med at den har vært et slags redskap. (Foto: Trond Meling, Universitetet i Stavanger)

Meling er arkeolog ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.

- Vi har foreløpig ikke funnet ut hva gjenstanden er for noe, men sannsynligvis er det et redskap av noe slag. Vi har heller ikke datert gjenstanden enda, men funnforholdene tyder på at den er fra samme tid som bosetningen i området, det vil si slutten av eldre steinalder og begynnelsen av yngre.

Utgravningen bød dessuten på funn som gjør 2014 til året da Norge skulle bli hele to sjeldne steinaldergraver med menneskelevninger rikere.

I motsetning til på Brunstad, har arkeologene her allerede gravd fram beinrestene – jeksler som har tilhørt en voksen person som levde for omtrent 6000 år siden.

- Det er svært sjelden vi finner så gamle graver i Norge. Graven er en rektangulær steinsetting som er cirka to meter lang og én meter bred, skriver Meling.

I tillegg fant de tre økser og en meisel av stein i graven.

Fonnefunnene som smelter fram

2014 skulle bli fødselsåret til et flunkende nytt tidsskrift på et framvoksende fagfelt innenfor arkeologien. Tidsskriftet heter Journal of Glacial Archaeology, og ble lansert i høst.

Mest sannsynlig blir utgavene av dette tidsskriftet preget av beskrivelser av arkeologiske gjenstander som norske breer har oppbevart på upåklagelig vis i opptil flere tusen år. Bare i Oppland har rundt 2000 gjenstander smeltet fram fra isen. Det også gjort slike funn i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Hordaland, samt noen i Nord-Norge.  

Den eldste isen i høyfjellet i Sør-Norge er rundt 6600-6700 år gammel. For rundt 7000 år siden var klimaet nemlig inne i en varmere periode. Nå smelter isen flere steder helt ned til de eldgamle lagene.

- Egentlig skulle vi sakte men sikkert være på vei mot en ny istid, men likevel har vi de siste 20 årene sett at gjenstander fra stadig dypere og eldre islag i breene kommer til syne om sommeren, forteller Lars Pilø.

Han er arkeolog i Oppland fylkeskommune, og har siden 2007 gjort feltarbeid på fylkets breer og samlet inn gjenstander som våre forgjengere har forlagt, og som nå ristes ut av isens erme.

Sommeren 2014 var hektisk. Bare i Oppland fant Pilø og kollegaene 400 gjenstander ved breflekkene, i løpet av bare én varm måned.

De fant blant annet en hesteskalle og vandrestaver fra vikingtiden. Et pilskaft som arkeologene fant er fra så langt tilbake som steinalder. Også i Rocky mountains, Andesfjellene og i Alpene avdekkes gjenstandene fra fortidas fjellfolk.

En liten kniv med treskaft, sannsynligvis fra jernalderen, var en av gjenstandene som arkeologene fant ved Lendbreen i Oppland sommeren 2014. (Foto: Oppland fylkeskommune)
En liten kniv med treskaft, sannsynligvis fra jernalderen, var en av gjenstandene som arkeologene fant ved Lendbreen i Oppland sommeren 2014. (Foto: Oppland fylkeskommune)

Science valgte i oktober å skrive en lengre artikkel om denne nye smelte-arkeologien. Fagfolkene som jobber med gjenstander som kommer opp av isen er i ferd med å bygge opp en egen spesialisering. De skriver artikler og har konferanser, og i november dukket det flunkende nye tidsskriftet Journal of Glacial Arcaeology opp.

Ved Lendbreen, der Lars Pilø og kollegaene var på feltarbeid i sommer, har det gått en gammel ferdselsrute over fjellet. Folk har gått mellom Skjåk og Bøverdalen, med husdyr eller til seters, eller bare for å komme seg fra det ene stedet til det andre. Her har arkeologene derfor funnet et bredt spekter med gjenstander.

Se flere bilder av funn fra feltsesongen 2014, på nettsidene til Oppland fylkeskommune.

- Både de som er knyttet til jakt, men også mer dagligdagse ting som votter og sko, knokler fra hester som har dødd i overfarten. Det gjør det kolossalt spennende, sier Pilø til forskning.no.

Gjenstandene kan gi oss ny kunnskap om menneskene som har bodd her i landet helt tilbake til steinalderen. Det er unektelig spennende. Samtidig smelter materialet så fort fram at arkeologene må jobbe lynraskt med redde dem og bevare dem like godt som naturen har gjort hittil.

Utgravning på Tønsnes

I tillegg til de 2014, har en steinalderboplass på Tønsnes noen mil nord for Tromsø i år blant annet gitt oss funnet av en ravperle. Dette er et overraskende funn, fordi den viser at folk i Nord-Norge kan ha hatt kontakt med det som idag er de baltiske landene, allerede for 10 000 år siden, sa prosjektleder Ingrid Sommerseth ved UiT, Norges arktiske universitet, til NRK, under feltarbeidet i sommer.

Den største overraskelsen under utgravningen var imidlertid en ca 4000 år gammel grav. Feltleder Mikael Cerbing - han også fra UiT, Norges arktiske universitet beskriver funnet på bloggen for utgravingen på norark.no, en samleside for norsk arkeologi. 

I motsetning til Brunstad-graven og Sømmevåg-graven, var det ingen menneskelevninger igjen å finne i Tønsnes-graven.

Se bilder fra de norske 2014-utgravningene her:

[gallery:1]