Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ei tann fra et neandertalerbarn gir i en ny studie informasjon om deres ammevaner, skriver nature.com.
Funnene i studien tyder på at barnet som eide tanna ble ammet i syv måneder før barnet fikk morsmelk blandet ut med annen mat i syv nye måneder. Etter dette forsvinner sporene av morsmelk brått.
14 måneder er ifølge Manish Arora, en av forskerne bak studien, ganske tidlig å avvenne barn. Til sammenlikning ammer kvinner i ikke-industrielle samfunn i gjennomsnitt i to og et halvt år.
Resultatene er riktignok bare basert på en enkelt tann, så det er vanskelig å trekke brede konklusjoner ut fra dem.
Det kan være flere grunner til at barnet ble avvent så tidlig. Et alternativ er at neandertalerne rett og slett avvenner sine barn tidligere enn mennesker, noe som kan tyde på hyppigere barnefødsler. Det kan også være at moren til tanneieren plutselig ble syk eller døde.
Tyder på samarbeid
Begge scenarioene kan ha hatt stor betydning for neandertalernes sosiale struktur. Mødre med store kull ville antakeligvis trenge hjelp til å oppdra barna, noe som tyder på at familier og grupper hjalp hverandre med dette.
Om ammingen stoppet fordi moren døde eller ble syk, kan slektninger eller søsken ha tatt over barneoppdragelsen. En tidligere studie tyder på at barnet som var eieren av tanna levde til det var 8 år.
Den samme studien tydet også på en tannutvikling hos neandertalerne som er forskjellig fra menneskers. Ved barnets dødsfall viste tanna en utvikling som kan sammenliknes med menneskelige barn som er flere år eldre.
– Uansett må vi akseptere at det var andre voksne som hadde omsorg for barnet, forteller Louise Humphrey, antropolog ved the Natural History Museum i London til nature.com.
Tenner som arkiv
Det er tidligere studier av forholdet mellom kalsium og barium i tennene til moderne mennesker og makakeaper som danner grunnlaget for funnene om neandertalernes ammevaner. Sporstoffer i blodet som er kjemisk like kalsium, som strontium og barium, kan bli innlemmet i emaljen i det de forkalkes.
Tenner dannes i gummene til spedbarn allerede før fødselen og fungerer som gode arkiver for et barns diett. (Foto: Colourbox)
Tenner dannes i gummene til spedbarn allerede før fødselen, for deretter å lagre daglige vekstlinjer ettersom tennene utvikles. De blir dermed gode arkiver for diett og kjemisk eksponering hos barna.
Tidligere studier har sett på forholdet mellom strontium og barium i tennene til spedbarn og vist at dette forholdet gir en god innsikt i spedbarnas diett. Inkludert tiden for avvenning.
Den nye studien har tatt for seg forholdet mellom barium og kalsium i tennene til makakeaper og mennesker hvor man kjenner til ammevaner fra før, blant annet barnetenner mistet av barn som har deltatt i en større medisinsk undersøkelse.
Brystmelk inneholder nemlig rikelig med barium og resultatene viser at mengden av barium i emaljen til barna skyter i været rett etter fødsel for så å bli mindre når brystmelken blir spedd ut med annen mat, og enda lavere når ammingen stopper.
Annonse
Kan gi ny informasjon
Denne informasjonen dannet så utgangspunktet for undersøkelsen av neandertalertanna og kan videre gi stor innsikt i flere sider ved menneskelig befolkningsutvikling.
For eksempel kan den analytiske metoden gi tegn på minimumstiden mellom en kvinnes graviditeter, noe som igjen påvirker befolkningsvekst.
Analyser av tenner funnet på arkeologiske utgravninger kan derfor gi ny informasjon om antikke befolkninger, ifølge Holly Smith, en paleoantropolog ved the University of Michigan i Ann Arbor.
