Når vikingtidens krigere dro på tokt for å herje sine europeiske naboer, var skjoldet det viktigste forsvarsvåpenet og en trofast følgesvenn.

Men for å kunne bruke skjold i kamp måtte vikingene dekke dem med skinn. Uten skinn ville de tynne treskjoldene splintre, så snart de stiftet bekjentskap med spyd, økser eller sverd.

Skinndekket har vært det siste ukjente materialet i vikingenes skjold. Det har bare skjedd et par ganger at forskere har kunnet avgjøre hvilke dyr skinn fra arkeologiske utgravinger stammer fra ut fra utseendet, og det har hittil vært umulig å slå fast om vikingene garvet skinnet om til lær eller brukte ugarvet skinn.

Nå kan forskere fra Society for Combat Archaeology, Konservatorskolen og Aarhus Universitet avsløre at et av de best bevarte vikingskjoldene både har garvet kalveskinn rundt kanten og er kledt med garvet lamme- eller hjorteskinn på forsiden og baksiden.

– Det spennende er at nå vet vi med sikkerhet hvordan skjoldene så ut, i stedet for å bare gjette. Med de nye resultatene har vi endelig fått en helhetsforståelse av skjoldkonstruksjoner i vikingtiden. Det betyr også at vi for første gang har muligheter for å bygge helt autentiske rekonstruksjoner, sier Rolf Fabricius Warming, arkeolog og leder av Society for Combat Archaeology (SoCA).

Warming er forskningsleder for prosjektet.

I samarbeid med Vikingeborgen Trelleborg (en del av det danske Nationalmuseet) er han nå i gang med å lage en replika av et rundskjold. Du kan oppleve prosjektet «Vikingskjoldet» fram til Sankthans på Trelleborg ved Slagelse i Danmark, der skjoldet vil bli testet med pilskudd, sverd- og øksehogg.

Første systematiske studie av skinn

I prosjektet har forskerne utført den første systematiske studien av skinn fra vikingskjold. Det har de gjort ved å undersøke fire nordeuropeiske skjold fra vikingtiden (800-1050) og jernalderen (500 f.Kr.-850).

Et av skjoldene er kledt med både kalve- og lammeskinn. Det stammer fra vikingtiden og er funnet i en våpengrav ved vikingbyen Birka i Sverige, der det har ligget siden omkring år 900-1000. Det ble tatt mikroprøver av skjoldet ved Historiska Museet i Stockholm, der det er oppbevart.

I tillegg har forskerne undersøkt skinn på skjold fra Jylland (datert til førromersk jernalder, 350 f.v.t.), Bornholm (romersk jernalder, 250–300) og Latvia (vikingtid, om lag 850).

Forskningsprosjektet blir beskrevet i tidsskriftet Bericht det Römisch-Germanischen Kommission, i en artikkel som kommer til høsten. Der vil du få svar på hvilket skinn det er på de andre skjoldene.

Hvilket dyr, og hvilken behandling?

Skinnet har blitt undersøkt på to måter:

• For å finne ut om skinnet er garvet eller ikke, har forskerne gjennomført mikroanalyser av fibre.
• For å avgjøre hvilket dyr skinnet stammer fra, har forskerne foretatt den såkalte ZooMS-analysen.

Du kan lese mer om metodene i faktaboksen.

Skinnet forteller om skjoldets konstruksjon

Det er viktig å finne ut hvilke materialer vikingene brukte i skjoldene, mener Ulla Mannering.

Hun er seniorforsker ved det danske Nationalmuseet og har vurdert det nye arkeologiske prosjektet for videnskab.dk:

• Valg av materialer og bearbeiding forteller oss om konstruksjon og holdbarhet. Kalve- og lammeskinn har nok blitt brukt til å styrke de tynne skjoldene og gjøre dem mer robuste, mener Rolf Fabricius Warming.
• Når vi vet hvordan hele skjoldet så ut, kan vi bygge autentiske rekonstruksjoner. Det kan forskere bruke til å gjennomføre såkalte eksperimentelle, arkeologiske forsøk. Her kan de undersøke hvordan forhistoriske våpen ble produsert og brukt ved å teste dem i kamp, sier han.
• Forskere kan finne ut hvordan vikingenes teknologi fungerte, og hva de gjorde for å skape det ferdige produktet, mener Ulla Mannering.
• Rekonstruksjoner gir også bedre muligheter for at publikum kan få et inntrykk av hvordan ting har sett ut før i tiden. Arkeologisk materiale er ofte brutt ned og kan ikke berøres, noe som ikke gjelder rekonstruksjoner, sier hun.

Trodde ikke at vikingene brukte lammeskinn

Dette er første gang arkeologer har funnet lammeskinn på et skjold. Tidligere mente forskerne at de foretrakk ku- og kalveskinn, fordi det er mer slitesterkt.

– I en engelsk lov fra omkring år 930 sier kong Æthelstan at ingen skjoldmakere skal bruke lam på skjoldene hans. Han har nok betraktet lammeskinn som for svakt. Lovgivningen tyder imidlertid på at noen har brukt lammeskinn, og det har vi nå fysiske belegg for, sier Warming.

Vikingene har trolig brukt lammeskinn fordi det var det de hadde best adgang til, mener Warming. Ved å behandle skinnet med garvestoffer, slik at det blir til lær, har vikingene dessuten gjort materialet vannavvisende og langtidsholdbart, forteller han.

– Veldig viktige resultater

Ulla Mannering mener det arkeologiske prosjektet har gitt «veldig viktige resultater».

– Metoden er god og sikker. Det er viktig at arkeologer gir spesifikke identifikasjoner av forhistorisk skinn, sier hun.

Når det kommer flere resultater, kan man lage databaser og få et bedre inntrykk av hvordan skinn ble bearbeidet, handlet og brukt i vikingtiden, mener hun.

Det er ikke oppsiktsvekkende at vikingene har brukt skinn fra ulike dyr på skjoldene sine. Men det er bra å få dokumentert at man i denne perioden arbeidet med flere ulike materialer – noen på grunn av utseende og andre på grunn av styrken, mener hun.

– Det viser oss at vikingene har brukt dyr de har hatt lett adgang til gjennom husdyrhold, men produktene har fortsatt vært av høy kvalitet, sier Mannering.

Vikingene var fantastiske håndverkere

Det nye resultatet støtter bildet vårt av vikingene som fantastiske håndverkere. Det er Mannering og Warming enige om.

– I vikingtiden har skinn vært brukt i våpenproduksjonen lenge. Derfor må vi anta at vikingene har hatt stor kunnskap om hvordan skinn skal bearbeides, sier Mannering.

Garvingen har krevd en viss ekspertise.

Prosessen foregår ved at man skraper alt håret av skinnet eller fjerner det ved hjelp av kjemisk behandling. Vikingene måtte vite når de skulle stanse for å ikke ødelegge fibrene, forteller Warming.

Den kjemiske prosessen skulle løsne det ytterste hudlaget, som deretter kunne skrapes av noe lettere. I vikingtiden kunne de bruke menneskeurin til denne delen av prosessen.

Deretter la man hudene i et hull i jorden med bark mellom. Her frigis garvesyrene i barken og trenger inn i skinnet, slik at det gjøres om til lær.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.