De mystiske steinsylinderne ble hogget ut av stein og fraktet ut i landskapet.
De mystiske steinsylinderne ble hogget ut av stein og fraktet ut i landskapet.

Mer enn 2000 slike enorme steinkrukker står i Laos. Nå vet forskere mer om hvor gamle de er

Området ble brukt som gravplass lenge etter krukkene ble laget.

Krukkesletta ligger på et platå sentralt i Laos. Her står steinkrukker fra en annen tid spredd utover landskapet.

De er mellom 1 og 3 meter høye og står alene eller i klynger på opp til flere hundre.

Hvem laget dem og hvorfor?

Krukkesletta er merket på kartet.
Krukkesletta er merket på kartet.

Det har vært gjort få arkeologiske undersøkelser i området. Hovedsakelig er det på grunn av udetonerte eksplosiver. USA slapp 260 millioner bomber over Laos på 60- og 70-tallet under Vietnam-krigen, ifølge BBC.

Derfor er bare 10 prosent av området tilgjengelig for forskere.

Tidligere undersøkelser av krukker og gjenstander på sletta, har tydet på at de ble laget av en sivilisasjon i Laos mellom år 500 f.Kr og 500 e.Kr.

Men i en ny studie antyder forskere at krukkene kan være enda eldre. Datering på to plasser viser at de ble satt ut mellom år 1240 til 660 f.Kr.

Krukkesletta, eller Plain of Jars som den heter på engelsk, ble lagt til i UNESCOs verdensarvliste i 2019.

Tok prøver av jorden under

Et internasjonalt team av forskere har nå undersøkt en liten del av tre grupperinger med krukker, de står i det som kalles sted 1, 2 og 52.

Teamet tok prøver av jorda under to krukker ved sted 2. Så brukte de teknikken optisk stimulert luminescens (OSL) for å datere når de plassert ut. Teknikken forteller når jorden under sist ble utsatt for lys.

- Inntil nå har det ikke vært mulig å estimere når krukkene først ble plassert ut i landskapet eller hvor steinen var hentet fra, skriver forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet PLOS One.

Dateringen viste at de to krukkene ble satt ut en gang mellom 1240 f.Kr. og 660 f.Kr.

Forskerne skriver at likheten mellom alle steinkrukkene tyder på at de ble laget omtrent på samme tid av én kultur, men at mer forskning er nødvendig. De anbefaler at det gjøres flere dateringer med OSL-metoden.

Utsikt over en del av sted 1.
Utsikt over en del av sted 1.

Vedvarende bruk

Uansett var krukkene i bruk lenge etter de ble laget.

Forskerne har gjort utgravninger på plass 1, 2 og 52. Der fant de spor av aktivitet og gravritualer som ble datert til å stamme fra år 700 til 1200 e.Kr.

Dette viser at stedet har hatt varig rituell betydning fra krukkene ble plassert ut og inn i historisk tid, sier arkeolog Louise Shewan ved University of Melbourne i en pressemelding.

Transportert flere kilometer

Videre fant forskerne den sannsynlige kilden til stein som krukkene på sted 1 er laget av. På sted 1 er det over 300 krukker.

Enkelte av krukkene er svært store.
Enkelte av krukkene er svært store.

Ved et steinbrudd 8 kilometer unna, ligger det nemlig halvferdige krukker. Det er udetonerte bomber i området, så utgravinger er ikke mulig, skriver forskerne, men de har fått tak i steinprøver. Undersøkelsene tydet på at krukkene fra sted 1 kom derfra.

- Hvordan krukkene, noen som anslås å veie mer enn 30 tonn, ble transportert fra steinbruddet til deres endelig posisjon, er ukjent. Men det er sannsynlig at det har krevd en betydelig arbeidsstyrke, skriver forskerne.

Gravplass

Hva ble krukkene brukt til? En myte fra Laos går ut på at kjemper en gang bodde i området. Kongen deres laget krukkene for å feire et heftig slag med rikelig med risvin.

En annen forklaring har vært at de ble satt ut for å samle regnvann som reisende kunne bruke, ifølge Wikipedia.

De arkeologiske utgravningene som er gjort viser derimot at krukkene har vært brukt i gravritualer. Den franske arkeologen Madeleine Colani konkluderte med dette i 1930.

Hun fant beinfragmenter i noen av krukkene som hadde spor av kremering. I jorden rundt fant hun blant annet knokler, potteskår, jern- og bronseobjekter.

Nye undersøkelser ble ikke gjort før i 1994.

Kan ha lagt de døde i krukkene

Utgravinger på sted 1 i 2016 ga mer innsikt i gravpraksisen. Undersøkelsene ble gjort av flere fra det samme teamet som står bak den nye studien,

I 2016 begynte et fem-årig prosjekt som kom i stand mellom australske forskere og myndighetene i Laos, skrev BBC.

En keramisk begravelseskrukke under en steinblokk.
En keramisk begravelseskrukke under en steinblokk.

En teori er at døde ble lagt i krukkene for nedbrytning. Senere ble knoklene gravlagt ved siden av, ifølge en pressemelding fra Australian National University i 2016. Dette kan være grunnen til at mange av krukkene er nokså store, de skulle ha plass kropper.

Det er antatt at de fleste krukkene en gang hadde lokk, men at disse for det meste var laget av et annet materiale og er borte. Noen stein-lokk er funnet.

På krukkesletta ligger det også steiner som markerer graver og steinblokker som skjuler grav-groper.

I 2016 fant forskerne tre typer gravlegginger.

- Det er groper fulle av bein med en stor kalksteinblokk plassert over dem, og andre begravelser der bein er plassert i keramiske beholdere, sa Dougald O'Reilly, arkeolog ved Australian National University.

De fant også et individ som var begravet på «vanlig» måte.

I utgravinger i 2019 fant forskerne dekorative keramikk, glassperler, jernverktøy, øreringer og verktøy for å lage klær i jord rundt noen av krukkene, meldte LiveScience.

Ble Krukkesletta brukt i gravritualer allerede fra starten? Eller var det en praksis som ble innført senere? Forskerne skriver i PLOS-One at det opprinnelige formålet med krukkene gjenstår å slå fast.

De håper å gjøre nye undersøkelser i andre geografiske områder på Krukkesletta.

Referanse:

Louise Shewan, m. fl.: «Dating the megalithic culture of laos: Radiocarbon, optically stimulated luminescence and U/Pb zircon results», PLOS One, 10. mars 2021.

Powered by Labrador CMS