Krystallskaller er juks

Mystiske krystallskaller, som den som dukker opp i den nye Indiana Jones-filmen, er i høyeste grad reelle. Reelle arkeologiske juksefunn – lagd i moderne tid.

Publisert
"Indiana Jones og krystallhodeskallens rike. (Foto: United International Pictures)"
"Indiana Jones og krystallhodeskallens rike. (Foto: United International Pictures)"

På slutten av 1800-tallet og framover dukket det opp en hel del mystiske hodeskaller av massiv kvartskrystall.

Gjenstandene skulle visstnok ha blitt hakket til av aztekerne eller mayaene, lenge før europeerne hadde satt sine føtter på det amerikanske kontinentet.

I dag finnes det eksemplarer både i Paris, ved British Museum i London og ved Smithsonian Institution i Washington. Og siden 1960-tallet har de mystiske modellene blitt gjenstand for en hel del interesse både fra New Age-fantaster og folk flest.

Men er funnene virkelig så gamle og mystiske som vi har innbilt oss?

Niks, mener et team av forskere ledet av Margareth Sax fra British Museum og Ian Freestone fra Cardiff University. De har publisert en rapport om saken i mai-utgaven av Journal of Archeological Science.

Moderne slipemiddel

Etter å ha undersøkt eksemplarene ved British Museum og Smithsonian Institution med elektronmikroskop, konkluderer forskerne med at ingen av skallene er særlig gamle, skriver BBC News.

"Mitchell-Hedges-skallen er lagd av ren kvartskrystall og finnes ved British Museum. (Foto: Wikipedia)"
"Mitchell-Hedges-skallen er lagd av ren kvartskrystall og finnes ved British Museum. (Foto: Wikipedia)"

Resultatene viser derimot at kunstverkene er lagd med utstyr som ligner lite på redskapene av tre og stein som aztekerne og mayaene ellers brukte. Skallene er derimot slipt ut med roterende sliperedskaper lagd av kobber eller andre egnede metaller.

Dessuten har kunstnerne brukt slipemidler. Skallen på British Museum – som først dukket opp hos den franske antikvitetshandleren Eugène Boban i 1881 – ser ut til å ha blitt slipt med diamant eller mineralet corundum.

Smithsonianskallen – en anonym gave fra en som hevdet han hadde kjøpt skallen i Mexico i 1960 – er derimot filt ut ved hjelp av det syntetiske slipemidlet carborundum, som først kom i bruk på 1900-tallet.

Garasjekunst

- Antageligvis er den lagd på 1950-tallet eller senere, sier Freestone til BBC.

Han tror de fleste av krystallskallene som har dukket opp er lagd omtrent i dette tidsrommet.

- Noen av dem er ganske gode, men noen ser ut som om de er lagd med en Black & Decker i garasjen til en eller annen, sier han.

Forskerne påpeker at de selvfølgelig ikke kan konkludere med at alle krystallskallene i verden bare er moderne juks, men saken ser ikke særlig god ut for resten av beholdningen heller.

- Ingen av dem er av god arkeologisk opprinnelse, og flesteparten dukket mistenkelig nok opp i løpet av de siste tiåra på 1900-tallet. Så vi må være skeptisk, konkluderer han.

Referanse:

Sax M., Walsh J. M., Freestonec I. C., Rankind A. H. & Meeks N. D., The origin of two purportedly pre-Columbian Mexican crystal skulls, Journal of Archeological Science, mai 2008.

Lenke:

BBC: Crystal skulls ‘are modern fakes’