Kristen arabisk konge gravd fram i Jemen

En konge med krone og kristent kors er hentet fram etter 1500 års glemsel i ruinene av en arabisk fortidsby.

Publisert
1500 år gammel kongeskulptur fra Jemen funnet under utgravinger i den antikke byen Zafar 2800 meter over havet. (Foto: C. Yule)
1500 år gammel kongeskulptur fra Jemen funnet under utgravinger i den antikke byen Zafar 2800 meter over havet. (Foto: C. Yule)

I ruinene av den antikke byen Zafar høyt oppe i fjellene i det arabiske landet Jemen gjør arkeologer spennende funn.

Funnene viser hvordan dette hjørnet av Den arabiske halvøy for 1500 år tilbake var en heksegryte av religion, politikk og stormaktsinteresser. Det er arkeologer fra tyske Heidelberg University som står for utgravningene, og de har nå ti sesonger bak seg i Zafar.

Den antikke ruinbyen Zafar ligger i dagens Jemen, sør for den moderne hovedstaden San'a. (Foto: (Kart: David Brabrand/forskning.no/Google Maps))
Den antikke ruinbyen Zafar ligger i dagens Jemen, sør for den moderne hovedstaden San'a. (Foto: (Kart: David Brabrand/forskning.no/Google Maps))

Zafar var hovedstad for himjarene, en allianse av stammer som tidligere hadde hersket over store deler av Arabia.

Et av funnene er en skulptur av en navnløs konge med krone og sverd. Han bærer en kostbar drakt og har smykker rundt halsen. Det er tydelig at dette er en kristen konge, siden han holder en stav med et kristent kors.

Skulpturen er et relieff, hogget inn i en steinblokk. Det måler 1,70 meter. Da kongen ble funnet i 2008 visste ikke forskerne hvem han var.

I en artikkel i tidsskriftet Antiquity skriver arkeologiprofessor Paul Yule ved Heidelberg University at dette med stor sannsynlighet kan være kong Sumuyafa, som var konge mellom år 531 og 535 e.Kr.

Mellom supermaktene
Det sørlige Arabia hadde vært en sentral handelspartner for Roma og en rik del av den klassiske sivilisasjonen.

Jemen var et fruktbart område og ble kalt Det lykkelige Arabia - Felix Arabia. Havnene på Den arabiske halvøy var viktige ledd i handel med India i øst.

På Sumuyafas tid hadde det imidlertid gått utforbakke med araberne. Himjarene kom i skvis mellom datidas to supermakter, Bysants i vest og Perserriket i øst.

Bysants med hovedstad i Konstantinopel - også kjent som Det østromerske riket - var kristent. Perserriket hadde zoroastrismen, religionen skapt av profeten Zarathustra, som statsreligion.

Eliten blant himjarene valgte et tredje alternativ, jødedommen. Innflytelsen fra Jerusalem var sterk.

Valget av jødedommen kan også hatt politisk betydning i forhold til stormaktene, kanskje som en mulighet til å slippe å velge side mellom en av de to.

- Da som nå var politikk uløselig sammenvevd med religion, skriver Yule i sin artikkel.

Invadert fra Afrika

I tillegg til den jødiske eliten var også kristendommen og tradisjonelle religioner representert i Zafar og på resten av Den arabiske halvøy.

På den andre siden av Rødehavet, i dagens Eritrea/Etiopia, hadde kristendommen slått enda sterkere røtter. Der hadde Bysants en alliert i det kristne kongedømmet Aksum.

Tidlig på 500-tallet ble forholdene mellom de jødiske kongene i Zafar og de kristne stadig dårligere. Klimaks kom da Aksum invaderte himjarenes kongedømme i år 523 og satte en kristen konge på tronen i Zafar.

Invasjonen kom etter påståtte massakrer mot kristne i regionen utført under krigføring ledet av Yusuf, den siste jødiske kongen. Noen historiske kilder, som må tas med en klype salt, forteller at tusener av kristne ble kastet i graver av ild og drept.

Aksumittene fra Etiopia kan ha vært ute etter å forsvare de kristne, men også sikre sine egne strategiske interesser.

- Etter deres seier, var målet til aksumittene antagelig å knuse innflytelsen til det jødiske aristokratiet hos de himjarittiske stammene og deres allierte, skriver Yule i Antiquity.

Kronet

Sumuyafa var en kristen marionettkonge som afrikanerne innsatte for å holde kontroll, og mye taler for at det er han som er avbildet på relieffet.
[gallery:1]

Kronen er av en type som ligner på de som ble brukt av kongene i Aksum. I venstre hånd holder han noe som kan være en grein med blader. Dette er et kristent symbol som er funnet på mynter fra Aksum.

Invasjonen fra Afrika kan ha vært begynnelsen på slutten for byen Zafar.

Byen levde videre, men ble to tiår seinere hardt rammet av den store pesten som da herjet store deler av den antikke sivilisasjonen. Etter dette ble Zafar oppgitt som hovedstad.

På 600-tallet tok historien en ny vending med framveksten av islam. Jemen ble raskt et viktig støttepunkt for den nye verdensreligionen og historien om de jødiske kongene og den kristne invasjonen ble glemt av de fleste.

Referanse:

Paul Yule: “A Late Antique Christian king from Zafar, southern Arabia,” Antiquity 87 (2013): 1124-1135. Se sammendrag.