Den er litt av en rugg, grønlandshvalen. Derfor har mange ment at hvaljakt har vært helt umulig for de første menneskene på Grønland, men en ny studie tyder på at de klarte det. (Foto: Kate Stafford/Wikimedia)
Den er litt av en rugg, grønlandshvalen. Derfor har mange ment at hvaljakt har vært helt umulig for de første menneskene på Grønland, men en ny studie tyder på at de klarte det. (Foto: Kate Stafford/Wikimedia)

Inuitter mesket seg med hvaler for 4000 år siden

Fossilt DNA fra matavfall avslører hvordan fortidens kulturer overlevde på Grønland. Boplassene fløt over av hvalspekk, og forskerne tror inuitter jaktet på havets kjemper 4000 år før noen andre.

Menneskets inntog på Grønland

Mennesket har inntatt Grønland i flere omganger.

Paleoinuittene fra Saqqaq-kulturen (2500–800 fvt.) var de første, med en ganske liten gruppe mennesker.

Ingen vet hvorfor de forsvant, men de ble etterfulgt av Dorset-kulturen (800 fvt.-1300 evt.), norrøne forlk (985–1450 eventuelt), og alle ble til slutt erstattet av Thule-kulturen (1200 evt.- i dag)  

Om grønlandshvalen (retthvalen)

Grønlandshvalen (Balaena mysticetus) tilbringer hele livet i arktiske farvann.

Man regner med at det i dag finnes om lag 6000 eksemplarer.

Grønlandshvalen er tung og kraftig bygget med et stort hode og en kort og tykk kropp. Den har ingen ryggfinne.

Grønlandshvalen er en bardehval som svømmer langsomt rundt med åpen munn og filtrerer vannet for dyreplankton, særlig hoppekreps, ved hjelp av bardene

(Kilde: Naturporten)

I 1800-tallets hvalfangerbyer, blant kapteinene, spekkskjærerne og harpunererne, het grønlandshvalen ganske enkelt en retthval – det var den rette hvalen å fange.

De var ikke først ute med den konklusjonen.

En danskledet forskergruppe viser nå, basert på fossilt arvemateriale fra hauger med matavfall, at de første menneskene på Grønland tok for seg av de 100 tonn tunge hvalene for mer enn 4000 år siden.

– Det mest oppsiktsvekkende funnet er utvilsomt store mengder DNA fra grønlandshvalen. Det er ny og overraskende kunnskap, for vi finner veldig sjelden hvalknokler, sier førsteforfatter Frederik Seersholm ved Center for GeoGenetik, Københavns Universitet, som for tiden arbeider ved ved Curtin University i Perth i Australia.

Studien er nettopp publisert i tidsskriftet Nature Communications.

Ny metode for fossilt DNA

Studien gir et detaljert bilde av hvordan inuitter levde. Den er basert på en ny metode for å finne DNA fra noen få gram jord.

– Dette er et veldig godt verktøy, og vi viser at det passer. Jeg tror vi kan bruke dette til mye mer. Vi er bare så vidt kommet i gang, sier førsteamanuensis Anders Johannes Hansen ved Center for GeoGenetik, som har ledet prosjektet.

Arktisk arkeolog Jens Fog Jensen ved Statens Naturhistoriske Museum i Danmark er enig.

– Artikkelen presenterer banebrytende nye metoder. Studiene av jordlagene på de gamle boplassene, og særlig hvor mye DNA det er fra de ulike dyreartene, kaster helt nytt lys over den historiske ressursøkonomien, sier Jensen, som ikke har deltatt i forskningsprosjektet.

– Fossilt DNA er en helt ny kilde til å belyse slike problemstillinger, og metoden vil uten tvil resultere i mange nye innsikter om det forhistoriske dyrelivet.

Mye DNA i søppelhauger

– Alt dette startet egentlig som en mindre studie. Jeg skulle sekvensere DNA-et fra en kjøkkenmødding fra en gammel vikinggård på Grønland, sier Frederik Seersholm.

I de nesten 1000 år gamle jordprøvene i kjøkkenmøddingen, som er en haug med gammelt matavfall, fant de massevis av DNA.

Det er kanskje ikke så overraskende, for studiene av fossilt DNA har utviklet seg raskt det siste tiåret. Forskere ved Center for GeoGenetik har vært helt i front. De har blant annet kartlagt det første komplette genomet av et fortidsmenneske, ut fra en hårdott fra en boplass på Grønland.

Den første testen ga blod på tann, og snart utvidet Seersholm prosjektet med flere boplasser. Etter hvert var alle de opprinnelige inuittkulturene på Grønland – saqqaq, Dorset og Thule – presentert 4000 år tilbake i tiden.

Grønlandshvalen (Balaena mysticetus) er være nesten helt svart, med hvit underkjeve. Den kan bli opptil 18,5 meter og veie opp mot 100 tonn. (Foto: (Illustrasjon: Karl Joseph Brodtmann/Nasjonalbiblioteket Norge/Flickr))
Grønlandshvalen (Balaena mysticetus) er være nesten helt svart, med hvit underkjeve. Den kan bli opptil 18,5 meter og veie opp mot 100 tonn. (Foto: (Illustrasjon: Karl Joseph Brodtmann/Nasjonalbiblioteket Norge/Flickr))

Knokler forteller hva inuitter spiste

Hårdotten kom fra en boplass i Disko-bukten som er berømt for den tidligste kulturen på Grønland, saqqaq.

Professor Morten Meldgaard ved Center for Geogenetik og Grønlands Universitetet i Nuuk var med på å grave ut boplassen på 1980-tallet – og faktisk var det faren hans, Jørgen Meldgaard, som på 1950-tallet oppdaget saqqaqkulturen.

– Det er jo veldig morsomt for meg at det har gått litt i arv, sier Meldgaard.

– På 1980-tallet tilbrakte jeg flere år med å gjennomgå knokkelmaterialet og finne ut hva folk levde av.

Meldgaard talte knokler fra de forskjellige artene og ganget opp med gjennomsnittlig vekt. Dermed regnet han ut hvilke arter som var viktigst.

Det arbeidet skulle vise seg å bli viktig for den nye studien.

Jordprøver inneholdt andre typer DNA

Det helt spesielle ved boplassene er at materialet er ekstremt godt bevart – ganske enkelt fordi det har vært frosset.

Så da forskerne kartla jordprøvene, fant de DNA fra mange dyr som ikke fantes i knokkelmaterialet – reinsdyr, narhval, hvalross og grønlandshval.

De sammenlignet også de forskjellige kulturene, og folk fra den norrøne kulturen spiste også husdyr som geit, sau og ku.

Som en slags kontroll kunne de også bruke DNA fra dyrenes parasitter.

– Parasittene stemmer godt overens med DNA-et, sier Anders Hansen.

Fossilt DNA kan sette dyr på menyen

Men det virkelig oppsiktsvekkende kom da forskerne prøvde å bruke DNA-et til å kvantifisere dyrene.

Forskerne talte ganske enkelt antallet DNA-sekvenser fra de forskjellige artene. Det stemte med antallet knokler.

– Vi har sikret at resultatene stemte med tidligere studier, sier Hansen.

Forskerne kunne også bruke det fossile DNA-et til å beregne hvor mye de store dyrene, som ikke er representert ved knokler, betydde for samfunnene.

Det viste seg at grønlandshvalen faktisk var den viktigste matkilden i saqqaqkulturen.

– Det har vært store mengder fett, spekk og kjøtt som ble trukket opp, sier Morten Meldgaard.

Drev inuittene hvaljakt?

Forskerne tror ikke inuittene var åtseletere.

– Noen mener at hvaljakt har vært umulig for disse menneskene, men jeg tror det var helt naturlig, sier Meldgaard.

Problemet er at arkeologene har funnet veldig få store harpuner og lanser.

Forskerne peker likevel på flere forhold som gjør det sannsynlig at disse folkene jaktet på hval.

For det første var det veldig mye hval i Disko-bukten. Det er først i dag grønlandshvalen nesten er utryddet.

– Da disse folkene kom til Grønland for 5000 år siden, var det ingen mennesker der, og dyrene hadde ingen fiender. Inuittene kom til et paradis der det var lett å drive jakt. De levde godt i 1000 år, sier Morten Meldgaard.

Hvalfangerne utryddet nesten hvalene – det var enkelt å fange dem.

De store dyrene er milde av natur, de søker inn på grunt vann og de flyter når de er døde for kroppen består av 40 prosent hvalspekk.

Det har inuittene nytt godt av.

Snek seg inn på sovende hvaler

Hvaler sover ofte i havoverflaten. Historiske kilder – riktignok noen hundre år gamle – beskriver inuitter som sniker seg inn på en sovende hval og dreper den ved et enkelt lansestikk i hjertet, like bak luffen.

Forskerne peker også på at inuitter andre steder har brukt gift. Dette er beskrevet på 1700-tallet, i «Fauna Groenlandica» av den danske presten og zoologen Otto Fabricius.

Han forteller hvordan et lite sår fra en pil fikk en hvalunge til å dø av infeksjoner. Deretter drev den i land. Jegerne slapp dermed åpen kamp med gigantene.

– Vi vil ha debatt om hva som skal til for å nedlegge en hval. Hvis de første grønlenderne faktisk kunne jakte på hval, vil det ikke være første gang vi har undervurdert evnene til slike folkeslag, sier Frederik Seersholm.

– Personlig synes jeg ikke det er en fjern tanke at paleoinuitter kunne å nedlegge selv store grønlandshvaler.

Kan avsløre ukjente sider av historien

Debatten vil uten tvil fortsette, men forskerne har nå funnet en metode som kan løfte frem nye sider av historien.

For eksempel peker Jens Fog Jensen på et annet funn i artikkelen, om hunde-DNA i kjøkkenmøddinger fra Dorset-kulturen.

– Det er overraskende fordi det aldri er funnet hundeknokler på bosteder fra Dorset-kulturen. Dette viktige resultatet krever nye analyser for å bekrefte om folk hadde hunder i Dorset-perioden, sier Jens Fog Jensen.

Dette har lenge vært en gåte, for både de tidligere saqqaqfolkene og de senere Thule-folkene hadde hunder.

Gir nye muligheter

For Frederik Seersholm er det mest spennende med den nye metoden at DNA-et er så godt bevart. Da blir det mulig å bruke kjerne-DNA fra jordprøvene, som gir mer informasjon enn bare mitokondrie-DNA.

– For første gang har vi klart å sekvensere fulle mitokondriegenom fra sedimenter. Dette åpner opp for analyser av fulle kjerne-genomer fra sedimenter, sier Frederik Seersholm.

– Det vil gjøre det mulig å arbeide med mange flere materialer i studier med fossilt DNA, som i dag ofte kun er basert på knokler, avslutter han.

Referanse:

Seersholm, F.V. (m.fl) «DNA evidence of bowhead whale exploitation by Greenlandic Paleo-Inuit 4000 years ago», Nature (2016), doi: 10.1038/NCOMMS13389

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS