Hva betyr helleristninger?

Lagde folk helleristninger for å få kontakt med underverdenen og trodde de at en dyretegning ga god jakt, eller prøvde de å markere revir?

Publisert
Fotsåleristninger fra Järrestad i Skåne. (Foto: SHFA, Gerhard Milstreu)
Fotsåleristninger fra Järrestad i Skåne. (Foto: SHFA, Gerhard Milstreu)

I Järrestad i Skåne finner vi en helleristning som viser nakne fotsåler i par. De er ristet inn i steinen for kanskje så lenge som 2500 år siden.

Foten er den eneste delen på menneskekroppen som er avbildet i naturlig størrelse i skandinaviske helleristninger.  Derfor er disse ristningene antakelig tett bundet til personen som foten tilhørte.

Det tror førsteamanuens Peter Skoglund ved Institutionen for historiska studier, ved Gøteborgs universitet, som nå har publisert en studie av fot-ristningene i Norwegian Archaeological Review.

Skoglund tror at disse føttene er ristet i steinen som en del av et ritual – kanskje for å markere at en person skulle få en ny rolle i gruppa. Litt som en konfirmasjon i dag.

- Jeg tror nok alle helleristninger var del av ritualer. Fot-ristninger er nok tett koblet til kroppen og livsløpet, mens bilder av skip kan ha vært koblet til ritualer som hadde med havet å gjøre.

Dette er ikke alle arkeologer enige om.

- Uenig

Lenge var det en utbredt oppfatning av helleristninger var laget for å gi hell i jakt. En helleristet hval skulle gi god hvalfangst.

Nå har trenden snudd, og mange forskere heller mot at helleristningene var koblet til for eksempel overgangsritualer i livet eller å få kontakt med en annen dimensjon.

Det er teorien om at helleristninger er rituelle som nå har bredest oppslutning, ifølge Peter Skoglund.

Men førsteamanuensis David Vogt på Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo er ikke så sikker på at teorien stemmer.

Han har skrevet en kommentar til Skoglunds forskningsartikkel om fotsålene i Järrestad.

- Det finnes holdepunkter for at helleristninger er laget for ritualer, men det finnes også holdepunkter for andre teorier om helleristninger, sier han.

Helleristninger og beiteområder

Selv har Vogt kartlagt helleristninger i Østfold, og her mener han å se at bergkunsten kan ha hatt enn funksjon som beskjeder til andre som befant seg i området.

Ut i fra en analyse som instituttet Skog og Landskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet gjorde, fant Vogt grunnlag for å mene at en del av helleristningene kanskje ble brukt til å markere revir. Analysene tydet på at de var laget i forbindelse med det som har vært beiteområder.

Beiteområdene var viktige for den viktigste kapitalen disse menneskene hadde, nemlig beitedyrene, forteller Vogt.

- Ristninger i tusenvis er hugget i viktige beiteområder. Kanskje ristningene kan ha representert en gruppes interesser i kontrast til en annens?

Vet lite om bronsealdersamfunnet

Tolkning av helleristninger et åpent fagfelt, og det er ikke mulig å bestemme seg for ett svar på hvordan vi skal gjøre det, mener han.

- Vi vet lite om kulturen i bronsealdersamfunnet, og da blir det vanskelig å forstå kunsten deres. Vi ville mest sannsynlig bli overrasket hvis vi reiste tilbake i tid.

Knut Helskog er professor ved seksjon for kulturvitenskap ved Universitetsmuseet i Tromsø. Han har forsket lenge på helleristninger fra jakt og fangst-samfunn i nordområdene, og sett mange helleristningsfelt.

Bergkunsten som han forsker på er mye eldre en fot-bildene som Skoglund har forsket på. Bildene, som viser store, viktige dyr, jakt, båter og mennesker kan være så gamle som 6000-7000 år gamle.

Helskog mener det er vanskelig å definere helleristninger som enten rituelle eller ikke rituelle, for hva er et ritual?

- Hvis man sier at et ritual er noe man gjør for å oppnå noe bestemt, er jeg enig i at helleristninger er rituelle. Men om alt er religiøst eller alt er ikke-religiøst, det blir umulig å svare på.

Peter Skoglund mener det er mulig å si at en handlng er rituell hvis den blir gjentatt på bestemte sted eller tiden, og når deltakerne i handlingen bidrar til å gjøre den meningsfylt.

Glir over i hverandre

Helskog mener det ikke er noen stor motsetning mellom å tolke helleristninger som noe rituelt, og det å tolke det som kommunikasjon, enten med andre mennesker eller med dyret man hugget inn i steinen.

- Det kan det ha vært en form for kommunikasjon med dyret eller det som dyret symboliserte. De kan også ha brukt helleristning til å fortelle en historie eller en myte. Man kan si at det kan ha vært et ritual, men uansett hvordan du snur og vender på det, er det en kommunikasjon.

Man kan kalle det et ritual eller man kan kalle det en samtale mellom to likeverdige partnere som lever i de samme omgivelsene. Det er ingen enhetlig og enkel forklaring. I én kontekst ønsket man kanskje å oppnå noe med en sånn figur, og noe annet i en annen kontekst, mener han.

Helleristninger fra Skjelin i Østfold. (Foto: Jørn Bøhmer Olsen)
Helleristninger fra Skjelin i Østfold. (Foto: Jørn Bøhmer Olsen)

- Jeg tror noen helleristninger også kunne fungere som nesten som skilt som fortalte andre mennesker at ”her er vi og våre jaktområder”. Samtidig kan det ha vært et visst ritual i det å lage slike skilt.

Stort tidsspenn

Tidsperioden med helleristninger i Norge spenner over flere tusen år, og de ble laget av mange ulike samfunn.

Helleristningene går fra svært enkle, naturtro tegninger av dyr, til detaljerte bilder og menneskeskikkelser.

Betydningen som de hadde for menneskene endret seg antakeligvis i løpet av denne tiden.

- Jeg vil ikke velge den ene eller andre fortolkningsmåten, sier Kalle Sognnes. Han er pensjonert professor ved NTNU. 

Han har selv skrevet en vitenskapelig artikkel om fot-helleristninger, i Stjørdalen. Her heller han mot at ristningene er laget for et rituelt formål.

- Men det er så mange forskjellige helleristninger. Noen kan ha med ritualer å gjøre, mens andre kanskje heller ble brukt til å fortelle om menneskenes tilstedeværelse, sier han.