En internasjonal studie kaster nytt lys over mennesker som levde for mer enn 300 000 år siden.

Ifølge mytene har de vært fastlåst i eldgamle rutiner som de tok over fra foreldrene sine. Men en ny studie i tidsskriftet Science viser at de var innovative og nytenkende.

Studien viser blant annet at en avansert teknikk til å lage steinredskaper ble funnet opp mange ganger på forskjellige tidspunkt over hele kloden.

Nathan Wales, som er forsker ved Senter for geogenetikk ved Københavns Universitet, er en av forskerne bak den nye studien. Han forklarer:

– Det har lenge vært et stort spørsmål om Levallois-teknikken ble funnet opp flere ganger, eller om bruken spredte seg ved kopiering. Studien vår viser at teknikken ble funnet opp flere ganger, forteller Wales.

Dansk forsker er begeistret

Peter C. Kjærgaard, som er professor i human evolusjon og leder av Senter for biokulturell historie, har lest den nye studien og er begeistret.

– Vi har fokusert for mye på enkeltstående begivenheter i historien. Vi ser nå et mønster hvor historien til våre forfedre er preget av tilpassing til lokale forhold. Denne forståelsen erstatter en enkel opprinnelseshistorie som er basert på ønsketenkning inspirert av en bibelsk narrativ, sier Kjærgaard.

Liten forskjell på dem og oss

Ifølge Nathan Wales gir den nye studien en helt ny innsikt i hvordan forfedrene våre levde.

For 325 000 år siden hadde ikke Homo sapiens oppstått, og Homo heidelbergensis, som forskerne tror står bak steinverktøyene, har ikke blitt levnet mange kognitive egenskaper.

Men de var nok smartere enn vi har trodd.

– Homo heidelbergensis har nok vært mye mer menneske enn vi har antatt. Vi har en forestilling om at bare moderne mennesker har vært innovative nok til å komme med nye ideer hele tiden. Andre menneskearter har funnet opp ting én gang og fortsatt med å gjøre ting på samme måte senere. Denne studien viser at det ikke var så stor forskjell på dem og oss, sier Wales.

Fanget mellom to vulkanutbrudd

Forskerne bak den nye studien har undersøkt steinverktøy fra Nor Geghi i det sentrale Armenia.

Normalt er det vanskelig å bestemme alderen på steinverktøy, men her er verktøyene kapslet inn i to lag med aske fra vulkanutbrudd for 400 000 og 200 000 år siden.

– Det er veldig sjeldent at vi kan datere steinverktøy så presist, siden man ikke kan bruke for eksempel karbondateringer, sier Nathan Wales.

Samtidig kunne forskerne se at verktøyene, som var laget med to forskjellige teknikker, stammet fra samme tidsperiode. Blant annet fant forskerne verktøy som var laget med Levallois-teknikken, som gjorde det mulig å lage flere redskaper av én stein.

– Normalt sier vi at Levallois-teknikken avløste en eldre og mindre avanserte teknikk. Men ved Nor Geghi kan vi se at begge er i bruk. Levallois-teknikken er altså utviklet lokalt, forklarer Wales.

Samme bilde i hele verden

Dette funnet gjorde at forskerne ga seg i kast med studier av steinverktøy fra andre steder i verden. De undersøkte flere tusen eksemplarer.

Undersøkelsene viste at Levallois-teknikken ble funnet opp flere forskjellige ganger på flere steder i Afrika, Europa og Asia.

Derfor forsvinner teknologi

Felix Riede er førsteamanuensis i forhistorisk arkeologi ved Aarhus Universitet. Han synes den nye studien er spennende.

Han er imidlertid ikke så overrasket over konklusjonene.

– Det er etter hvert mer og mer som tyder på at forfedrene våre var ganske innovative. Derfor overrasker det meg ikke, sier Riede.

Riede peker på en årsak til at teknikken ble funnet flere ganger, for senere å forsvinne.

– Studien tyder å at befolkningstettheten var veldig viktig for innovasjonen. Hvis befolkningstettheten var lav, var det større risiko for at en gruppe med en utviklet teknikk døde ut.

– Hvis befolkningstettheten var høy, var det større sjanse for at teknikker kunne slå rot og spre seg. Det tyder på at demografi var avgjørende for mulighetene for teknologisk kompleksitet. Lav befolkningstetthet kan være årsaken til at vi bare finner sporadisk innovasjon i denne tidlige steinalderen, sier Felix Riede.

Gikk 120 kilometer med stein

Et annet interessant aspekt ved studien er, ifølge Nathan Wales, at verktøyene var laget av stein som kom fra mer enn 120 kilometer unna. Det viser at Homo heidelbergensis virkelig kunne planlegge.

– Det krever jo mye planlegging når man skal bruke ting som er mer enn 120 kilometer unna. Jeg tviler på at det er mange mennesker i dag som kan finne en klippeformasjon på 120 kilometers avstand. Funnet tyder på at Homo heidelbergensis planla gruppens bevegelser nøye, forteller Wales.

Gikk i mesterlære

Selve utviklingen av Levallois-teknikken forteller også forskerne om livet for Homo heidelbergensis.

Ifølge Wales er teknikken vanskelig å mestre, og det har tatt mange år å lære den.

Det tyder på kunnskapsutveksling mellom generasjonene. Kanskje har en far eller en bestefar latt en ung gutt følge dem i arbeidet.

– Vi kan selvfølgelig ikke vite noe om hvordan det har foregått, men det tyder på at Homo heidelbergensis har levd et liv som ikke lå så langt unna det man finner hos nyere jeger/samlere, sier Wales.

Referanse:

D. S. Adler m. fl.: Early Levallois Technology and the Lower to Middle Paleolithic Transition in the Southern Caucasus, Science, 2014, DOI:10.1126/science.1256484

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.