I ruinene av en maya-pyramide fant forskere symboler som representerer en dag i 260-dagers kalenderen.
I ruinene av en maya-pyramide fant forskere symboler som representerer en dag i 260-dagers kalenderen.

Forskere har funnet det hittil eldste sikre sporet av mayaenes spådomskalender

Symbolet viser dagen «7 hjort».

I 2001 snublet arkeolog William Saturno over en kulturskatt i jungelen i Guatemala. Utslitt søkte han ly i en gravrøver-tunell i en maya-pyramide.

Da han så seg rundt, oppdaget han at veggene i kammeret var dekket av storslåtte malerier.

«Det var som å finne Det sixtinske kapell», uttalte Saturno i 2005, ifølge NRK.

Det ble satt i gang arkeologiske undersøkelser i den gamle maya-byen. Plassen kalles nå San Bartolo.

Veggmaleriene er fra år 100 f.Kr. og viser blant annet mytologiske scener som handler om mais-guden og skapelsesfortellingen.

Forskere har senere funnet rester av enda eldre malerier i pyramiden.

Et spesielt fragment er grunnlaget for en ny studie som er publisert i Science Advances. Biten viser et symbol i mayaens 260-dagers kalender.

Det skal være det hittil eldste sikre sporet etter bruken av kalenderen.

Rekonstruksjon gjort av Heather Hurst av en del av veggmaleriene i San Bartolo.
Rekonstruksjon gjort av Heather Hurst av en del av veggmaleriene i San Bartolo.

Mayanes kalendere

Mayasivilisasjonen eksisterte i deler av Mellom-Amerika og Mexico. De er kjent for sin storslagne arkitektur og utviklet et komplekst skrift- og kalendersystem.

Kalendere var viktige i mayaens kultur. En av kalenderne gikk over 260-dager og kalles spådomskalender eller Tzolk’in.

Den hadde betydning for når det skulle holdes seremonier og ble brukt for å lage profetier, ifølge arkeolog Diane Davies.

Tzolk’in ble kombinert med en kalender for et solår på 365 dager. Til sammen danner de en repeterende syklus på 52 år.

Aztekerne og andre grupper i området brukte samme type kalender. 260-dagers kalenderen er fremdeles i bruk i Guatemala.

Mayaene brukte også lengre tidsregninger kalt «den lange tellingen», ifølge Store norske leksikon. Den hadde en startdato i år 3114 f.Kr. og bestod av sykluser med forskjellige lengder som ga en presis dato.

En lang syklus begynte på nytt i 2012. Det ble opphav til en myte om at mayaene spådde dommedag dette året.

Maya-pyramide på det arkeologiske funnstedet Calakmul i Mexico.
Maya-pyramide på det arkeologiske funnstedet Calakmul i Mexico.

Bygde nytt oppå det gamle

Forskerne har gjort utgravinger i pyramiden i San Bartolo hvor veggmaleriene ble funnet.

Pyramiden, som kalles Las Pinturas, ble bygget på i sju omganger mellom år 400 f.Kr. og 100 e.Kr.

På bildet under ser du de forskjellige fasene for Las Pinturas-pyramiden.

Deler av de gamle byggverkene ble revet med vilje og fragmentene ble en del av fyllmassene i den nye strukturen.

Forskerne har funnet fragmenter av skrift og dekor på kalkpuss som stammer fra eldre byggverk i pyramidens base.

Tegningen viser hvordan byggverket så ut i sju faser. Det startet med to små plattformer, og en så en ballspillbane. Senere ble en svær pyramide bygget over dette. Rosa farge merket Sub-V viser hvordan byggverket så på den tiden kalenderfragmentet er fra.
Tegningen viser hvordan byggverket så ut i sju faser. Det startet med to små plattformer, og en så en ballspillbane. Senere ble en svær pyramide bygget over dette. Rosa farge merket Sub-V viser hvordan byggverket så på den tiden kalenderfragmentet er fra.
Slik så byggverket ut på den tiden kalender-fragmentet er fra. Det var to plattformer, en ballspillbane og trolig byggverk oppå plattformene som ble knust.
Slik så byggverket ut på den tiden kalender-fragmentet er fra. Det var to plattformer, en ballspillbane og trolig byggverk oppå plattformene som ble knust.

7 hjort og 8 hare

Kalender-fragmentet representerer en dag i mayaenes 260-dagers kalender, dagen 7 hjort.

I kalenderen kombineres 20 symboler med 13 tall i en bestemt rekkefølge, til sammen blir det 260 ulike dager.

Hjort ble for eksempel alltid etterfulgt av hare, vann, hund, ape og gress, samt neste tall i rekken.

Spådomskalenderen ble ikke alene brukt til å angi en dato. Den er mer sammenlignbar med våre ukedager, ifølge Live Science. Det at noe skjedde på en fredag, sier ikke noe om i hvilken årstid eller hvor lenge siden det var. Slik var det også med dagen 7 hjort.

Illustrasjon av kalender-fragmentet. Streken og prikken øverst angir tallet syv, men prikken på venstre side manglet. Hjorten er et symbol i 260-dagers kalenderen.
Illustrasjon av kalender-fragmentet. Streken og prikken øverst angir tallet syv, men prikken på venstre side manglet. Hjorten er et symbol i 260-dagers kalenderen.

Lang tradisjon

Forskerne daterte biten til å være fra år 300 til 200 f.Kr. Dette viser at kalenderen har lange røtter tilbake i tid i mayakulturen.

Det er funnet kalenderinskripsjoner som kan være eldre, men det nye funnet er det eldste sikre beviset for bruk av kalenderen, mener forskerne.

Andre fragmenter med skrift og dekor viser at kunst og skriftkulturen allerede var godt modnet tre århundrer f.Kr., skriver forskerne.

Studien er «omhyggelig utført», kommenterer Walter Witschey, pensjonert professor i antropologi og geografi, til Live Science.

Takeshi Inomata er arkeolog ved University of Arizona og har ikke deltatt i studien.

Han sier til Gizmodo at tidlige bevis for kalenderbruk i området er diskutert før, men at forskerne bak den nye studien presenterer klare bevis for 260-dagers kalenderen.

- Deres arbeid i San Bartolo har forvandlet vår forståelse av Mayaenes skriving og kunst.

Referanse:

David Stuart, Heather Hurst, Boris Beltrán & William Saturno: «An early Maya calendar record from San Bartolo, Guatemala», Science Advances, 13. april 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS