I 2001 snublet arkeolog William Saturno over en kulturskatt i jungelen i Guatemala. Utslitt søkte han ly i en gravrøver-tunell i en maya-pyramide.

Da han så seg rundt, oppdaget han at veggene i kammeret var dekket av storslåtte malerier.

«Det var som å finne Det sixtinske kapell», uttalte Saturno i 2005, ifølge NRK.

Det ble satt i gang arkeologiske undersøkelser i den gamle maya-byen. Plassen kalles nå San Bartolo.

Veggmaleriene er fra år 100 f.Kr. og viser blant annet mytologiske scener som handler om mais-guden og skapelsesfortellingen.

Forskere har senere funnet rester av enda eldre malerier i pyramiden.

Et spesielt fragment er grunnlaget for en ny studie som er publisert i Science Advances. Biten viser et symbol i mayaens 260-dagers kalender.

Det skal være det hittil eldste sikre sporet etter bruken av kalenderen.

Mayanes kalendere

Mayasivilisasjonen eksisterte i deler av Mellom-Amerika og Mexico. De er kjent for sin storslagne arkitektur og utviklet et komplekst skrift- og kalendersystem.

Kalendere var viktige i mayaens kultur. En av kalenderne gikk over 260-dager og kalles spådomskalender eller Tzolk’in.

Den hadde betydning for når det skulle holdes seremonier og ble brukt for å lage profetier, ifølge arkeolog Diane Davies.

Tzolk’in ble kombinert med en kalender for et solår på 365 dager. Til sammen danner de en repeterende syklus på 52 år.

Aztekerne og andre grupper i området brukte samme type kalender. 260-dagers kalenderen er fremdeles i bruk i Guatemala.

Mayaene brukte også lengre tidsregninger kalt «den lange tellingen», ifølge Store norske leksikon. Den hadde en startdato i år 3114 f.Kr. og bestod av sykluser med forskjellige lengder som ga en presis dato.

En lang syklus begynte på nytt i 2012. Det ble opphav til en myte om at mayaene spådde dommedag dette året.

Bygde nytt oppå det gamle

Forskerne har gjort utgravinger i pyramiden i San Bartolo hvor veggmaleriene ble funnet.

Pyramiden, som kalles Las Pinturas, ble bygget på i sju omganger mellom år 400 f.Kr. og 100 e.Kr.

På bildet under ser du de forskjellige fasene for Las Pinturas-pyramiden.

Deler av de gamle byggverkene ble revet med vilje og fragmentene ble en del av fyllmassene i den nye strukturen.

Forskerne har funnet fragmenter av skrift og dekor på kalkpuss som stammer fra eldre byggverk i pyramidens base.

7 hjort og 8 hare

Kalender-fragmentet representerer en dag i mayaenes 260-dagers kalender, dagen 7 hjort.

I kalenderen kombineres 20 symboler med 13 tall i en bestemt rekkefølge, til sammen blir det 260 ulike dager.

Hjort ble for eksempel alltid etterfulgt av hare, vann, hund, ape og gress, samt neste tall i rekken.

Spådomskalenderen ble ikke alene brukt til å angi en dato. Den er mer sammenlignbar med våre ukedager, ifølge Live Science. Det at noe skjedde på en fredag, sier ikke noe om i hvilken årstid eller hvor lenge siden det var. Slik var det også med dagen 7 hjort.

Lang tradisjon

Forskerne daterte biten til å være fra år 300 til 200 f.Kr. Dette viser at kalenderen har lange røtter tilbake i tid i mayakulturen.

Det er funnet kalenderinskripsjoner som kan være eldre, men det nye funnet er det eldste sikre beviset for bruk av kalenderen, mener forskerne.

Andre fragmenter med skrift og dekor viser at kunst og skriftkulturen allerede var godt modnet tre århundrer f.Kr., skriver forskerne.

Studien er «omhyggelig utført», kommenterer Walter Witschey, pensjonert professor i antropologi og geografi, til Live Science.

Takeshi Inomata er arkeolog ved University of Arizona og har ikke deltatt i studien.

Han sier til Gizmodo at tidlige bevis for kalenderbruk i området er diskutert før, men at forskerne bak den nye studien presenterer klare bevis for 260-dagers kalenderen.

- Deres arbeid i San Bartolo har forvandlet vår forståelse av Mayaenes skriving og kunst.

Referanse:

David Stuart, Heather Hurst, Boris Beltrán & William Saturno: «An early Maya calendar record from San Bartolo, Guatemala», Science Advances, 13. april 2022.