Herskapsleilighet med stor takhøyde eller nedslitt hybel? Det er forskjell på hva folk har råd til. Og det har det vært lenge. Niels Haue er museumsinspektør ved Nordjyllands historiske museum og har skrevet doktoravhandling om jernaldersamfunnene i området.

I nærheten av Aalborg i Danmarl har arkeologene gravd ut på et sted som heter Nørre Tranders, som inneholdt 600 års jernalderhistorie. Restene av mer enn 150 hus lå gjemt i jorden. Blant dem kan Haue se spor etter datidens herskapsleiligheter og hybler.

– Noen av husene er mye større enn nabohusene. Det kan man se som en indikator på sosiale forskjeller, forteller han.

Sosiale grenser

Haue forklarer at det er viktig at arkeologene husker å studere boplassmaterialet når man skal undersøke sosiale forskjeller.

– Tidligere så man bare på gravene. Man har noen rike gravfunn, og man har noen fattige gravfunn. Men det er noen perioder, som for eksempel starten av jernalderen, hvor man stort sett bare har de fattige gravfunnene. Så spørsmålet er om det er fordi det ikke var forskjell på rik og fattig? spør Haue, og svarer selv ved å sammenligne med dagens kirkegårder:

– Så hvis en arkeolog om 10 000 år skulle grave opp våre kirkegårder, kunne vedkommende sagt: «Her har det nok ikke vært stor forskjell på rik og fattig» Men det vet vi jo at det er.

Lengde på gård og stall

For Haue er forskjellene i jernaldermaterialet tydelige. Landsbyen ved Nørre Tranders har hatt omkring 15–20 gårder, forteller han. To tredjedeler er om lag 18 meter lange, mens den siste tredjedelen bare er 12 meter.

– Det er staller i alle gårdene, men de er selvfølgelig mindre ved de små gårdene, og det er mulig at det også var andre dyr her, sier Haue.

– Ta for eksempel et dyr som hesten. Tidligere har det vært forbundet med en stor arbeidsbyrde å samle fôr til en hest, og den er ikke særlig produktiv. De mindre gårdene har sannsynligvis hatt et annet dyrehold. De har kanskje hatt to–tre melkekyr og noen sauer.

Det er dyrt å være fattig

Gårdens lengde hadde stor betydning for hva man hadde råd til og hvilket lag i samfunnet man hørte til. Og det har vært en nesten umulig oppgave å bryte den sosiale arven og bevege seg fra ett lag i samfunnet til annet.

Haue forteller at jernalderbøndene i de mindre gårdene sannsynligvis har vært låst i posisjonen som de minst velstående.

– Det er mulig at de for eksempel har måttet betale en avgift til landsbylederen eller lignende. Det er også mulig at de, fordi de hadde færre dyr, lett havnet i en form for gjeldssituasjon, hvis de for eksempel måtte låne en hest, låne såkorn eller bare låne mat for å overleve.

Satt fast i sitt sosiale lag

Niels Haue og de andre arkeologene kan se på husene fra Nørre Tranders at gårdene tilhører samme sosiale lag, generasjon etter generasjon.

Når en av gårdene var slitt ned, ble det bygget en ny på samme sted, og det skjer sjelden at en liten gård vokser til en stor. 

– Det vi kan se i materialet vårt, er nok at det i jernalderen, akkurat som senere, har vært vanskelig å bevege seg fra ett samfunnslag til et annet. Man sammenligne det med husmansstedene og de store gårdene fra 1800-tallet. Jeg tror noen mennesker av arvemessige årsaker ikke hadde samme adgangen til ressursene som de andre gårdene, forteller forskeren. 

Godt bevart fortid

Materialet fra Nørre Tranders er noe av det best bevarte som finnes i Danmark. Haue forklarer at det er fordi man har bygget på samme sted igjen og igjen og på den måten skjult og skånet sporene fra forrige generasjon. Men også forholdene under bakken er bra for arkeologien.

– I Aalborg-området er det masse kritt i jorda, like under pløyelaget. Det gjør at blant annet beinrester blir veldig godt bevart, sier han. 

En av de større gårdene ble rammet av en katastrofe. Gården brant ned omkring år 100 før vår tidsregning. Verken dyr eller mennesker slapp ut. Men 2100 år senere kommer dette arkeologene til gode.

– Vi har vært så heldige at vi har gravd ut en branntomt. Der får vi et unikt øyeblikksbilde. Det er vårt Pompeii, hvor vi kan se hvordan slik et hus så ut, forteller Haue. 

Hesten var et luksusdyr

Da menneskene på gården oppdaget brannen, forsøkte de sannsynligvis å redde ut dyrene. Men hus var bygget av tre og taket sannsynligvis av strå. Et slikt hus brenner raskt, og menneskene nådde ikke lenger enn til stallen.

Der fant arkeologene skjeletter fra minst fire, kanskje fem, forskjellige mennesker. To voksne, to tenåringer og kanskje et spedbarn.

Dessuten fant de levninger fra tre kuer, to–tre okser, fire sauer, minst tre av dem drektige, og en pattegris. Den lille grisen er funnet i den delen av stallen som er tettest på døren, og Haue tror kanskje noen av de andre grisene har sluppet ut.

Dessuten inneholdt stallen beinrester fra tre hester. Og i jernalderen var det mye. Hesten var et luksusdyr, forteller Haue. 

Landsbylederen bygger den største gården

Men selv om de hadde tre hester på den brente gården, var det andre som var enda rikere. Haue forteller at det ofte er en enkelt gård som er enda et hakk større enn de andre:

– Når vi nærmer oss år null, begynner vi å se noen graver som skiller seg ut, og funn av luksusgjenstander viser at de døde var svært rike. I flere av landsbyene som ble gravd ut på 70-tallet og 80-tallet, kan vi nå peke ut noen veldig store gårder, stormannsgårder. Det er nok der landsbyens leder har bodd.

Noen slik stormannsgård har de fortsatt ikke funnet i Nørre Tranders. Men ifølge Niels Haue er det fortsatt mulighet for at den dukker opp:

– Vi har bare gravd ut omkring halvparten av området, så jeg tror vi vil finne det.

Jernalderfyrster hadde likt symbolspråk

Haue mener at Nørre Tranders mangler det aller siste nivået i jernalderens hierarki.

– Ser man nærmere på materialet, ser det ut til å være enda et nivå. Vi har to andre lokaliteter hvor vi har noe man nesten kan kalle fyrstegårder. De har et inngjerdet område som er fire ganger så stort som stormannsgårdene. Det gir et ekstra nivå.

– Kanskje det er små høvdinger? Små konger? spekulerer Haue. Han legger til at de to virker for like til at det kan være tilfeldig:

– Strukturen er svært lik, til tross for at det er 200 kilometer mellom. Det kunne tyde på at det har vært kontakt mellom aristokratiet. Det virker som man har samme stilart, samme symbolspråk.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.