Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Amforear fra Bodrum Castle i Tyrkia. Kan krukkene ha blitt stablet slik under sjøreisene? (Foto: Ad Meskens/Wikimedia Commons)
Amforaer er antikkens pappesker. Disse keramikkrukkene ble produsert i millioner i det gamle Hellas, hvor de gjorde nytte som oppbevaringssted for gods som skulle med skip over Middelhavet eller enda lenger.
Noen av krukkene havnet i stedet på havets bunn. Og siden amforaene er en smule mer bestandig enn dagens pappbokser, dukker de av og til opp igjen. Opp igjennom åra har vi funnet hauger av gamle amforaer.
Men hva inneholdt de?
Tradisjonelt har forskerne trodd at krukkene ble brukt til å frakte vin og noe olivenolje, men de arkeologiske funnene har vært lite å gå etter. Nesten alle de antikke krukkene har vært skuffende tomme, skriver ScienceNow.
Men nå har en gruppe forskere latt seg inspirere av politimetoder.
Brendan Foley fra Woods Hole Oceanographic Institution og kollegaene har skrapet lett eller strøket av prøver fra innsida av ni amforaer fra det femte til det tredje århundret f. Kr. Så har de analysert gammelt DNA som fantes i prøvene.
Oliven og urter
- Våre resultater viser at amforear var mye mer enn vinbeholdere. DNA viser at disse transportkrukkene inneholdt en hel rekke varer, skriver forskerne i en artikkel som nå er publisert i Journal of Archaeological Science.
Analysene viser at oliven og olivenolje var mer vanlig enn vin og drueprodukter. I tillegg hadde mange av krukkene spor etter oregano, timian eller mynte. Disse urtene kan ha blitt brukt som krydder eller konserveringsmidler, spekulerer forskerne.
Det sterkeste fellestrekket var overraskende nok DNA fra einerbusken.
- Kanskje en hel masse einebær ble tilsatt i mat og drikke i antikkens verden, undrer Foley, ifølge ScienceNow.
Foredlede produkter
I tillegg viste det seg at åtte av ni amforaer hadde spor etter en komplisert blanding av matvarer. Dette antyder at grekerne brukte krukkene flere ganger.
I tillegg mener forskerne at funnene peker mot at det ikke nødvendigvis var enkeltingredienser i amforaene. Kanskje drev grekerne også et utstrakt salg av mer foredlede produkter?
Uansett vil DNA-metodene kunne bidra til en helt ny forståelse av både diett, medisinbruk, foredling av produkter, markedsvarer og konserveringsmetoder, skriver Foley og kollegaene.
Andre forskere er imidlertid skeptiske til de nye teknikkene som er tatt i bruk. De vil gjerne se flere resultater før de tror det virkelig er ekte gammelt DNA man har funnet.
