Et illuminert manuskript fra middelalder-Europa er et imponerende stykke kunst. Små og store illustrasjoner pryder sidene, ofte med religiøs tekst, og de ble laget i klostre over hele Europa.
Et eksempel på bruk av ultramarin fra lapis lazuli. Dette er ikke et manuskript, men en plansje kalt "The Wilton diptych" fra 1300-tallet. (Bilde: Ukjent)
Og de kunne være svært omfattende å lage. De færreste av oss tenker på hvordan en blåfarge i et bilde i en bok har blitt framstilt, men det er all grunn til å pønske litt over fargene i et illuminert manuskript.
Dyp blåfarge, kalt ultramarin, ble forbeholdt de dyreste og mest forseggjorte manuskriptene. Denne fargen ble foredlet fra mineralet lapis lazuli, som var noe av det dyreste man kunne kjøpe i middelalder-Europa.
Og på denne tiden var det bare én kilde til lapis lazuli, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Science Advances: Et område i dagens Afghanistan. Dette gjorde ultramarin farge til et helt spesielt luksusprodukt.
Lapis lauzli fra naturens side. (Bilde: Christina Warinner)
Tennene i toppen av saken tilhørte en nonne som levde rundt år 1100 i dagens Tyskland. Men disse tennene har holdt på en hemmelighet i hundrevis av år:
I den eldgamle tannsteinen på tennene har forskerne funnet partikler av nettopp lapis lazuli.
Så hvordan havnet dette ekstremt verdifulle mineralet i tennene hennes?
Blå partikler
I forbindelse med en annen studie ble levningene etter denne kvinnen undersøkt for flere år siden. Hun lå gravlagt i et klosterkompleks i Lichtnau i sentral-Tyskland. Forskerne skal ha lagt merke til bittesmå og veldig blå partikler som satt i tannsteinen hennes.
Kirken ved Dalheim-klosteret i Tyskland, hvor levningen ble funnet. Det tidligere klosteret brant ned. (Bilde: Chris06/CC BY SA 3.0)
Disse partiklene er nå tatt ut og analysert, og det viste seg å være snakk om lapis lazuli. Forskerne har prøvd å gi en forklaring på hva som har skjedd her.
De viser til tidligere forskning som har avdekket flere kvinnelige illustratører og skrivere som produserte religiøse manuskripter i middelalder-klostre. Sannsynligvis produserte nonner tusenvis av bøker og manuskripter, men verkene er sjeldent signert og identifiseringsarbeidet er tungvint.
Dermed er den mest sannsynlige forklaringen at denne kvinnen illustrerte illuminerte manuskripter, mener forskerne. Hun kan ha fått i seg partiklene hvis hun slikket på penselen for å lage små detaljer. Partiklene ble funnet flere steder i munnen, så dette er noe som har blitt inntatt over lengre tid, mener forskerne.
De viser også til brev datert til rundt 1140 som eksplisitt snakker om dyktige manuskriptmakere i et nonnekloster. Siden denne kvinnen jobbet med ultramarin farge, var det sannsynligvis snakk om eksklusive manuskripter.
Dette er selvfølgelig ikke den eneste mulige forklaringen, men forskerne mener det er den mest sannsynlige.
Partikler av lapis lazuli som ble funnet i kvinnens tannstein. (Bilde: Christina Warinner)
Medisin?
En annen mulighet er at denne kvinnen var med på å lage ultramarin farge, som innebærer å gjøre mineralet om til støv. Da kan dette støvet havne i munnen.
Men utifra hvem hun trolig var, er dette mindre sannsynlig, mener forskerne. Det kan også stamme fra medisin som inneholdt lapis lazuli, men dette var sannsynligvis svært sjeldent.
Forskerne er altså rimelig sikre på at de har funnet tennene til en middelaldersk manuskript-kunstner.
