Disse menneskene ble gravlagt rundt år 1700 f.Kr. Men hvilken rolle spilte de i deres samfunn?(Bilde: Arqueoecologia Social Mediterrània Research Group, Universitat Autònoma de Barcelona/Antiquity 2021)
Disse 4000 år gamle knoklene ble funnet i et palass i Spania. Paret kan ha tilhørt eliten i en eldgammel, mystisk kultur
Det kan være et av de første, store palassene i europeisk historie. Det kalles La Almoloya, og er et digert kompleks som ligger sør i Spania, ikke langt fra Middelhavskysten.
Palasset dekker nesten 4000 kvadratmeter, og stedet må ha vært et senter for både handel og politikk. Arkeologer har undersøkt og gravd her siden 2013, og de har funnet mange graver - med store verdier.
La Almoloya, slik det framstår i dag.(Bilde: Arqueoecologia Social Mediterrània Research Group, Universitat Autònoma de Barcelona/Antiquity 2021)
En av de mest spesielle gravene kalles grav 38, og funnene herfra er beskrevet i en ny artikkel i tidsskriftet Antiquity.
Her er en mann og en kvinne gravlagt sammen inne i en stor krukke, slik som mange andre graver på stedet. Krukken var gravd ned i gulvet inne i det store bygningskomplekset. Men denne graven inneholder massevis av høystatus-ting.
Kvinnen er gravlagt med et type diadem på hodet. Diademet er laget av sølv, og består av en ring rundt hodet, med en slags dråpeform som kan ha sittet foran neseryggen.
Sølvdiademet som satt på hodet til levningene av kvinnen.(Bilde: J.A. Soldevilla, courtesy of the Arqueoecologia Social Mediterrània Research Group, Universitat Autònoma de Barcelona/Antiquity 2021)
Det er mange andre gjenstander av sølv i graven, og de aller fleste status-gjenstandene blir knyttet til kvinnen i graven, ifølge de spanske og tyske forskerne.
Men hva vet forskerne om disse menneskene, og hva slags samfunn levde de i?
El Argar?
El Algar-kulturen var på høyden rundt 2200 f.Kr. og 1500 f.Kr., men de hadde ikke noe skriftspråk, så arkeologene må tolke hvordan samfunnet var ut fra funnene de gjør.
Dette er altså lenge før de mer kjente europeiske kulturene vi kjenner til. For eksempel levde Platon på 400-tallet f.Kr. i Aten, mens Julius Cæsar levde i det siste århundret før år null.
Det virker som om disse menneskene kunne flere forskjellige teknikker for å produsere metallgjenstander, spesielt kobber, og de drev med handel rundt Middelhavet.
Kulturen kalles også den argariske kulturen, og er oppkalt etter det første arkeologiske funnstedet El Algar. Dette stedet ble avdekket på slutten av 1800-tallet, og ligger i dagens Almeria i Spania.
Det er mye ukjent rundt denne kulturen, men det virker som det er et tidlig eksempel på et klassedelt samfunn i Europa med velstående elite-klasser, ifølge denne forskningsartikkelen fra 2011.
Og menneskene i grav 38 tilhørte sannsynligvis denne klassen.
De var foreldre
Forskerne har både undersøkt knoklene og gjort DNA-analyser av menneskene som ble gravlagt i denne krukken. Kvinnen var mellom 25 og 30 år gammel da hun døde, mens mannen var et sted mellom 35 og 40. De levde også i samme tidsrom, ifølge radiokarbondatering av menneskene. Du kan lese mer om denne teknikken på forskning.no.
De var ikke i slekt med hverandre, men forskerne har gjort flere DNA-undersøkelser av mennesker i andre graver i komplekset. Og forskerne fant et jentespedbarn i en av de andre gravene som var barnet til disse to menneskene.
Og de ble gravlagt med massevis av statusgjenstander. Blant annet sølvøreringer som ble tredd gjennom sylindre av gull. Disse sylindrene ble brukt til å utvide øreflippene, mener forskerne.
Annonse
Her er flere av gjenstandene som ble funnet i graven. Dette er laget av edle metaller, og betyr sannsynligvis at det var mektige personer som ble gravlagt her.(Bilde: J.A. Soldevilla, courtesy of the Arqueoecologia Social Mediterrània Research Group, Universitat Autònoma de Barcelona/Antiquity 2021)
Forskerne mener altså at det meste av gravgodset kan knyttes til kvinnen, selv om mannen også hadde flere tydelige statusgjenstander, som et armbånd av kobber. Forskerne er usikre på hva de kan lese ut av dette funnet, men de skriver at det kan være mulig at kvinner kunne ha en fremtredende rolle som samfunnstopper her.
Det finnes noen få andre eksempler på kvinner med slike diademer fra graver som knyttes til denne kulturen. Menn som tilhørte de øverste klassene ble som oftest begravd med kniver og sverd, og færre personlige pyntegjenstander.
Hvor verdifullt?
Det er umulig å si sikkert hva disse tingene av edle metaller var verdt i sin samtid, men forskerne drar en parallell til et annen kultur som eksisterte i samme tidsrom.
På 1700-tallet f.Kr finnes det nedtegnelser fra Babylon i Midtøsten som sier noe om den relative verdien av sølv. Verdien av et dagsarbeid for en vanlig arbeider beregnes til rundt 0,24 gram med sølv.
Totalt var det 230 gram med sølv i graven, altså nok til å betale for 938 dager med arbeid i datidens Babylon. Vekten på noen av armbåndene tilsvarte også vekten av den babylonske myntenheten sekel, og de peker på andre koblinger mellom økonomien i Babylon og tidlige kulturer rundt Middelhavet.
Spørsmålet er hva slags maktforhold det var i El Algar-kulturen, og om kvinner kunne være ledere i dette samfunnet. Dette finnes det ikke noe klart svar på.
Men rikdommen i graven tyder på en mektig rolle eller person. Graven ble også funnet under et stort rom med plass til mange mennesker, som kan ha blitt brukt til politiske møter.
Referanse:
Risch mfl: Emblems and spaces of power during the Argaric Bronze Age at La Almoloya, Murcia. Antiquity, 2021. DOI: https://doi.org/10.15184/aqy.2021.8.
