Forskeren Elizabeth Healy viser fram obsidianspeilet som skal ha blitt brukt av john Dee

Dette azteker-speilet skal ha blitt brukt i okkulte ritualer i Storbritannia for 450 år siden

Speilet tilhørte vitenskapsrådgiveren til Dronning Elizabeth I. Men hvordan fikk han tak i det?

Speilet er laget av et stykke blankpolert obsidian, en type vulkansk glass som var mye brukt i Sør-og Mellom-Amerika.

Men akkurat dette speilet er spesielt berømt. Det skal ha tilhørt John Dee (1527-1608), en myteomspunnet astronom, matematiker rådgiver og okkult-entusiast fra Storbritannia.

Han hadde mange interesseområder, og var blant annet kjent for å være med på planleggingen og navigeringen av britiske ekspedisjoner til Amerika på 1500-tallet, ifølge oppslagsverket Britannica.

Men John Dee er mest kjent for å være vitenskapsrådgiveren til Dronning Elizabeth I (1533 - 1603) rundt 1560, og for å ha drevet med magi og åndemaning ved hjelp av medium litt senere i sin karriere.

Speilet hans er utstilt i British Museum, og skal ha vært brukt i John Dees arbeidet med å påkalle ånder. Om han lyktes eller ikke sier ikke historien noe om.

Britiske, russiske og amerikanske forskere har gjort nærmere undersøkelser av dette obsidian-speilet for å se om de kunne bestemme hvor det kom fra, og hvordan det endte opp i John Dees eie.

Et samtidig portrett av John Dee, fra National Maritime Museum i Greenwich.

Aztek-speil

Blankpolerte obsidian-speil i forskjellige former er kjent fra flere sør-amerikanske kulturer og det finnes flere slike på blant annet British Museum.

Det er mye symbolikk knyttet til disse speilene, og de ble brukt i religiøse sammenhenger, ifølge forskningsartikkelen som nå er publisert i tidsskriftet Antiquity.

Spesielt guddommen Tezcatlipoca fra aztekisk mytologi kobles til disse speilene. Guden blir framstilt med slike speil, og navnet kan oversettes som «Rykende speil», ifølge en tekstsamling publisert hos Jstor.

En aztekisk framstilling av Tezcatlipoca. De røde ringene viser detaljer som kan forestille obsidian-speil.

Tezcatlipoca og speilene henger sammen med døden og underverdenen, noe som kan ha gjort det interessant å bruke i okkulte seremonier, ifølge forskerne.

Speilet har også et festepunkt, som en liten utstikker med et hull. Dette er kjent fra avbildninger av for eksempel Tezcatlipoca.

Men hva med koblingen til John Dee?

John Dees speil?

Det er uklart hvor mye John Dee visste om aztekisk mytologi, men han levde i en tid da disse tingene begynte å sirkulere i Europa. Speilene ble tatt som krigsbytte da Azteker-rikene ble invadert av spanske erobrere.

John Dee kan ha skaffet dette speilet via forskjellige hoff i Europa, men det er ikke helt klart om Dee brukte dette speilet, eller om det er en historie som har oppstått senere.

Maleri som framstiller den spanske erobringen av Azteker-byen Tenochtitlan.

Forskerne mener likevel at det er sannsynlig at han brukte det, blant annet fordi et svært lignende objekt blir beskrevet blant Dees eiendeler noen få år etter hans død.

Etter dette havnet speilet i forskjellige samlinger, før det endte opp hos politikeren Horace Walpole på slutten av 1700-tallet. Han beskrev det som John Dees svarte stein.

Forskerne har også gjort en analyse av obsidianen som speilet er laget av, og sammenlignet det med kjente obisidan-forekomster som Aztekerne brukte.

De mener det er svært sannsynlig at det kommer fra et sted kalt Pachuca, et sted hvor obsidian har blitt utvunnet i lang tid. Det er nå hovedstaden i delstaten Hidalgo i Mexico.

Dermed er speilet sannsynligvis et ekte Azteker-speil, og ikke en etterligning.

Akkurat hvordan John Dee skal ha brukt dette speilet er ikke kjent, men Dee skal ha holdt med på flere forskjellige okkulte prosjekter. Blant annet skal han ha prøvd å finne magiske, matematiske formler, samt kontakte engler.

Ifølge Britannica døde John Dee i fattigdom i 1608, men skal ha inspirert karakteren Prospero - trollmannen fra Shakespeare-stykket Stormen.

Referanse:

Campbell mfl: The mirror, the magus and more: reflections on John Dee’s obsidian mirror. Antiquity 2021. DOI: 10.15184/aqy.2021.132. Sammendrag

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS