Azorene er en gruppe frodige og vulkanske øyer som ligger rundt 1.400 kilometer vest fra Portugals kyst, langt ute i Atlanterhavet.

Øyene skal ha vært ubebodde da portugisiske seilere gikk i land og senere koloniserte øyene på 1400-tallet. De hadde med seg husdyr og gjorde store landskapsendringer for å drive jordbruk der.

Men historien om mennesker på Azorene kan ha begynt flere hundre år tidligere, ifølge en ny forskningsartikkel publisert i tidsskriftet PNAS.

En portugisisk forskregruppe mener å vise tegn på at det var både mennesker og husdyr på Azorene allerede på slutten av 700-tallet e.Kr, rundt 700 år før portugiserne koloniserte øyene.

Forskerne gjør et forsøk på å forklare hvem som kan ha vært der, og selv om det ikke finnes klare beviser, peker de på nordboere - muligens vikinger.

Steinar Solheim er arkeolog og førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, og han har tatt en kikk på den nye forskningen, på oppfordring fra forskning.no.

Solheim mener studien virker godt gjennomført, og han synes det er sannsynlig at forskerne viser at det faktisk har vært folk på Azorene tidligere enn antatt.

– Men de trenger noe mer belegg for å kunne å si om det var norrøn befolkning.

Men først, hvorfor mener forskerne at det kan ha vært folk der allerede før 800 e.Kr.?

Avføring i innsjøer

Det har ikke blitt funnet bosetninger, verktøy eller ting som folk har lagt igjen. I stedet har arkeologene lett etter indirekte bevis på at det kan ha vært folk der - gjennom det som kalles proxy-arkeologi.

Forskerne har samlet prøver fra bunnen av flere innsjøer spredt rundt om på fem forskjellige øyer som er del av Azorene. Her har de lett etter stoffer som kan knyttes til avføring hos både mennesker og husdyr som mennesker har med seg.

Dette kan være griser, geiter eller andre husdyr. Forskerne har lett etter flere typer steroler, en type organiske forbindelser som kan finnes i pattedyr-avføring.

En type sterol, kalt coprostanol, knyttes spesielt til altetende pattedyr, og dermed også mennesker. Forskerne argumenterer for at det knapt fantes større pattedyr på Azorene før folk og deres husdyr kom dit.

Ideen er at avføring fra folk og dyr ender opp på bunnen av innsjøer etter å ha blitt skylt ned dit av regn. Dette lagres i sedimentene på bunnen, som så kan undersøkes og dateres.

– De bruker en kjent metode for å se på menneskelig tilstedeværelse, sier Steinar Solheim.

På generelt grunnlag forteller han at det er usikkert hvor mye disse stoffene beveger seg rundt i sedimentene. Det kan gi misvisende dateringer, men Solheim mener analysene i forskningsartikkelen ser bra ut.

Landskapsendringer

Og forskerne mener å se en klar endring på 700-tallet, i hvert fall på øya Pico. Det varierer fra øy til øy, men fra denne tiden kan det altså ha vært både mennesker og husdyr på Azorene. Rundt da dukker de første sporene etter større pattedyr opp, og senere finner de markører som knyttes mer direkte til mennesker.

Dette er ikke de eneste tegnene. Forskerne har også sett på andre markører som tyder på at landskapet ble endret, både gjennom avskoging og hyppigere branner flere hundre år før portugiserne offisielt ankom.

Steinar Solheim påpeker at det sannsynligvis ikke ser ut som en sammenhengende tilstedeværelse, men at mennesker kan ha satt sitt preg på landskapet i perioder.

Nordboere?

Men hvem var de første kolonistene på Azorene? Forskerne argumenterer for at det kan ha vært vikinger, blant annet på grunn av klima- og vind-forhold rundt tiden de kan ha kommet til Azorene.

Sjøfolk fra Skandinavia etablerte også utposter på Færøyene rundt 800 e.Kr. og Island rundt 870 e.Kr. De viste at de kunne navigere og seile langt, men forskerne bak den nye artikkelen er klare på at det ikke er noe konkret som knytter nordboere til Azorene såpass tidlig.

På den portugisiske øya Madeira, utenfor den afrikanske nordvestkysten, har det blitt funnet levninger etter en vanlig husmus, som er datert til å være fra rundt år 1000. DNA-analyser av denne arten viser at den kan ha nordeuropeisk avstamning, og dermed kan ha vært spredt av folk fra denne delen av Europa.

Men dette er litt tynn bevisførsel for at nordboere skulle være de første på Azorene, mener Solheim.

– Som arkeolog vil jeg gjerne se noen flere funn, sier Solheim til forskning.no.

Spørsmålet er om det vil dukke opp noe på Azorene som støtter opp om hintene som denne forskergruppen har dokumentert.

Referanser:

Raposeiro mfl: Climate change facilitated the early colonization of the Azores Archipelago during medieval times. PNAS, 2021. DOI: 10.1073/pnas.2108236118. Sammendrag