Her har flere titalls graver med naturlig mummifiserte folk blitt avdekket. Taklmakan-ørkenen strekker seg ut i bakgrunnen.
Her har flere titalls graver med naturlig mummifiserte folk blitt avdekket. Taklmakan-ørkenen strekker seg ut i bakgrunnen.

Denne gravplassen ble bygget i en kinesisk ørken for 4000 år siden. Nå har forskere studert mumiene som ligger der

Mumiene forteller en genetisk historie om Asia.

På 1930-tallet gjorde en svensk ekspedisjon i Asia en unik oppdagelse. Den svenske arkeologen Folke Bergman ble vist dette stedet av lokale innbyggere, som nå har navnet Xiahoe-gravplassen.

Den ligger i Tarim-bekkenet - et stort, tørt ørkenlandskap vest i Kina, i Xinjiang-provinsen. Her finnes den nesten ubeboelige Taklamakan-ørkenen, men det finnes elver og oaser hvor det har vært folk i flere tusen år.

Xiahoe-gravplassen ligner ikke på noen annen gravplass, og i gravene fant arkeologene mumier. Disse menneskene har ikke blitt mumifisert av de som begravde dem, men gjennom naturlige prosesser som tørket ut levningene.

Senere utgravninger og dateringer viser at mange av disse gravene er mer enn 4.000 år gamle og mumiene er spesielt godt bevart på grunn av det tørre ørkenklimaet.

Men hvem var disse menneskene? Noe av grunnen til at denne kirkegården er så mystisk, er bruken av gravskikker som ikke har blitt funnet noe annet sted, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature.

Mumiene ligger i båtformede kister, og selve gravplassen er markert med trepåler og årer. På grunn av bevaringsforholdene har også treverket holdt seg i tusenvis av år.

Et av de naturlig mummifiserte menneskene gravlagt på dette stedet. Dette er en kvinne som levde for flere tusen år siden.
Et av de naturlig mummifiserte menneskene gravlagt på dette stedet. Dette er en kvinne som levde for flere tusen år siden.

Funn ved gravplassen tyder på at denne kulturen hadde skikker og levevis som finnes igjen andre plasser, spesielt blant steppefolk lengre nord og vest for Tarim.

De hadde klær av ull fra mer vest-asiatiske sauearter, og de spiste ost og kefir som også kan spores til andre kulturer, ifølge forskeren og antropologen Paula Dupuy. Hun jobber ved Nazarbajev-universitet i Astana i Kazakhstan og kommenterer det nye funnet i tidsskriftet Nature.

I mange tiår har det vært spekulasjoner om hvem disse menneskene var og om de var etterkommerne av en migrasjon som kom fra vest eller nord. I den nye studien presenterer forskerne DNA-analyser av disse menneskene, og de kommer fram til et slags svar på spørsmålet.

Innfødte?

Selv om gravplassen har vært kjent i lang tid, begynte ikke organiserte utgravninger her før på 1990-tallet. Siden da har det blitt funnet flere titalls mumier.

Forskerne har trukket ut lesbart DNA fra flere av mumiene her, også blant de som er datert til å være eldst. Forskerne har også fått ut DNA fra levninger fra det nærliggende område Dzungaria, som er rundt 5.000 år gamle.

Dermed prøver forskerne å se hva slags opphav menneskene som levde i og rundt Tarim-bekkenet hadde.

Sanddyner i den digre Taklamakan-ørkenen.
Sanddyner i den digre Taklamakan-ørkenen.

DNA-et til de som lagde Xiahoe-gravplassen var ikke nylig blandet med DNA fra verken øst eller vest. Forskerne argumenterer for at de har et lokalt opphav som går titusenvis av år tilbake. Dette tyder på at folket levde i genetisk isolasjon i mange generasjoner.

Kanskje bosatte en liten gruppe folk seg i Tarim-bekkenet, og de mikset ikke gener med folk utenfra på lang tid.

Den tydeligste DNA-sammenligningen forskerne finner, er folket som kalles ANE (Ancient North Eurasian). Dette var en stor og utbredt genetisk linje for over 20.000- 10.000 år siden fra Europa og Asia som kun finnes i noen deler av den moderne befolkningen i dag, ifølge studien.

Folket som levde i Dzungaria viste tydeligere miksing med folk fra nord og lokal befolkning.

En grav sees fra siden. Her kan du også se den båtformede kisten.
En grav sees fra siden. Her kan du også se den båtformede kisten.

Kultur?

Forskerne fra blant annet Jilin-universitetet i Kina og Max Planck-instituttet i Tyskland kaller Xiahoe-folket for genetisk, men ikke kulturelt isolerte.

De bodde i et område som hadde mye kontakt med omverden. Ruten gjennom Asia skulle bli kjent som Silkeveien, og deler av ruta går rundt Tarim-bekkenet. Disse veiene har vært i bruk i flere tusen år, og folk og varer har reist på disse strekningene i lang tid.

Selv om den genetiske arven kanskje er avdekket, er det er fortsatt flere ubesvarte spørsmål, beskriver forskeren Paula Dupuy. Spørsmålet er om disse menneskene levde genetisk isolert i mange år før de trakk inn i Tarim-bekkenet, eller skjedde det på et senere tidspunkt?

Hvorfor de valgte å bosette seg i dette karrige området er også et sentralt spørsmål, ifølge Dupuy. Og det var sannsynligvis mye kontakt med andre folk og kulturer, siden gravene ved Xiahoe-gravplassen tyder på mange forskjellige innflytelser.

Referanse:

Zhang mfl: The genomic origins of the Bronze Age Tarim Basin mummies. Nature, 2021. DOI: 10.1038/s41586-021-04052-7 . Sammendrag

Paula Dupuy: The unexpected ancestry of Inner Asian mummies. DOI: 10.1038/d41586-021-02872-1

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS