- Dette funnet er av enorm betydning for vår forståelse av førhistorisk liv, så vi er absolutt henrykte, sier Julian Thomas, professor i arkeologi ved University of Manchester i en pressemelding.

Han og kollegaene hadde nok håpet å finne noe neolittisk – altså fra yngre steinalder – i gravhaugene ved Dorstone Hill i Herefordshire i England.

• Les også: Hvorfor finner vi steinalderøker i vikinggraver?

Men resultatet var over all forventning. Haugene inneholdt restene etter to haller, bygd og brent ned en gang mellom år 4000 og 3600 f. Kr.

Likkammer

De forkullede restene etter bygningene inneholder fortsatt informasjon om hvordan de opprinnelige hallene må ha vært konstruert.

Forskere tror de hadde lange skip avdelt med rekker av stolper. Brent leire i branntomta vitner om at veggene var dekt med dette materialet.

Foreløpig vet ingen helt hvor store husene var. Men dersom lengden på gravhaugene over sier noe, var de henholdsvis 30 meter og 70 meter lange.

• Les også: Jordbruk oppstod både i øst og vest

Forskerne mener dette var de dødes hus, antageligvis brukt av hele samfunnet den gangen. I den minste haugen finnes restene av et 7 meter langt og 2,5 meter bredt likkammer, hvor de døde antagelig hvilte i en renne av planker.

Men så ble bygningene altså satt i brann, og restene begravd under to gravhauger.

Lagde minne i landskapet

Arkeologene har lenge spekulert på om det eksisterte et tett forhold mellom hus og graver i de neolittiske samfunnene i Europa, ifølge pressemeldinga. Fagfolka tror de dødes hus kan ha vært en slags representasjon av de levendes hus. 

• Les også: Stonehenge kan ha blitt flyttet

Thomas mener folkene ved Dorstone Hill må ha forsøkt å skape et varig minne, ved å forvandle hallene til en del av landskapet.

Og det er grunn til å tro at stedet hadde betydning i mange århundrer etter at haugene ble lagt, og kanskje for mennesker som levde langt unna.

Det er funnet spor etter en rekke senere begravelser og nedleggelser av gjenstander. Blant tingene som er gravd fram, er ei øks og en kniv av flint som ligner svært på redskaper lagd i de østlige delene av Yorkshire rundt 2600 f. Kr.

Hvordan og hvorfor ble disse tingene fraktet over 300 kilometer til en da over tusen år gammel gravhaug?

Kanskje var flintredskapene en del av en seremoni eller en pilegrimsreise? undrer forskerne.

Muligens får vi noen flere svar i framtida. Men antageligvis må vi bare spekulere.