Antikk kosmetikk

I flere tusen år gamle krukker finner forskerne pudder fra fortida. Og antikke forfattere harselerer over damenes tidsbruk på badet. Intet nytt under sola, altså.

Publisert
Lekanis-vase med tabletter av blyhvitt fra Athen, fra rundt 300 f.Kr. Stilt ut på utstillinga "Le bain et le miroir", ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge i Paris. (Foto: Ingrid Spilde)
Lekanis-vase med tabletter av blyhvitt fra Athen, fra rundt 300 f.Kr. Stilt ut på utstillinga "Le bain et le miroir", ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge i Paris. (Foto: Ingrid Spilde)

Utstilling om antikk sminke

Philippe Walter og kuratorene ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge i Paris har gått sammen om å lage utstillinga “Le bain et le miroir”. Der stilles det ut funn av gammel kosmetikk og redskaper for skjønnhetspleie. Utstillinga varer til 21 september.

- Jeg er kjemiker, sier Philippe Walter. Og etter gliset å dømme, er han temmelig fornøyd med å være kjemiker nettopp her, i kjelleren under Louvre – Frankrikes berømte nasjonalmuseum.

Ned noen trapper og bak ei uskiltet, hvelvaktig dør, finnes nemlig de franske museenes forskningssenter, Centre de recherche et de restauration des museés de France.

Her jobber kjemikere, fysikere, historikere og medisinere med å finne ut hva som ligger bak kunsten og gjenstandene fra fortida – både i bokstavlig og overført betydning.

Walter har spesialisert seg på kjemiske analyser av kosmetikk og sminke fra antikken og det gamle Egypt, og har de siste 15 åra prøvd å vri mer viten ut av de eldgamle sporene etter forfengelighet.

- Det er gjort utallige funn av kosmetikk i graver fra antikken og Egypt, forteller han.

- Disse produktene ser ut til å ha vært svært viktige i dagliglivet, og derfor ville folk ha med seg beauty box’en sin i grava. Dermed har vi funnet krukker og flasker fulle av sminke og kremer.

Det tidligste funnet som kan være sminke, stammer helt tilbake til rundt år 3500 før Kristus, sier Walter.

Grønne egyptere

- Vi har funnet spor av grønn farge på nedkanten av øyehulene til kraniet på en naturlig mumie i ørkenen i Egypt. Analyser som vi gjorde på stedet viste at fargen stammet fra en kobberforbindelse, som en gang ble lagt på huden.

Philippe Walter, Centre de recherche et de restauration des museés de France. (Foto: Ingrid Spilde)
Philippe Walter, Centre de recherche et de restauration des museés de France. (Foto: Ingrid Spilde)

- I samme område ble det også avdekket en skål med det samme grønne stoffet i. Dette er et helt unikt funn, og kanskje den eldste kjente sminken.

Fra tidene etterpå er det funnet sminkebeholdere av både stein og tre med innholdet intakt. I faraoenes Egypt gikk det utelukkende i grønt, hvitt og sort, forteller Walter.

- Egypterne brukte antageligvis sminke både for å bli penere, i religiøse sammenhenger og som forebyggende midler – for eksempel mot øyesykdommer eller hudplager, sier han.

Det finnes gamle tekster som beskriver disse stoffene og hvordan de skulle brukes. Malinga på gamle skulpturer gir også en pekepinn om hvordan ansiktene ble dekorert, med kraftig øyensminke.

- Det kan se ut som om alle egyptere brukte sminke, antageligvis hver dag, forteller Walter.

- Dette gjaldt både damer, menn og barn, og trolig folk i alle samfunnslag. Det er for eksempel funnet en tekst fra en håndverker som vil ha øyensminke for å behandle en øyesykdom.

Og dette er bare begynnelsen på beretningen om gammel makeup, selv om det medisinske aspektet ser ut til å være unikt i Egypt.

Både mesopotamierne og senere grekerne og romerne brukte sminke for å bli pene, delvis med helsa som innsats.

Et vell av produkter

- Nå blir kroppsstellet temmelig komplisert, med hele arsenaler av produkter og redskaper, forteller Walter.

- Kosmetiske produkter var viktig for grekerne og romerne. Vi kjenner til utallige instrumenter som spatler, svamper, pimpsteiner, barberhøvler, hudskraper, kammer, pyxider (greske krukker) og speil som ble brukt til kroppsstell og sminking.

For ikke å snakke om boksene som enda inneholder fargestoffer.

Denne rundt 2000 år gamle amforalignende krukken av glass ble funnet i Tyskland. På innsida finnes fremdeles rosa sminke. Analyser viser at stoffet er lagd av fargestoffer fra en plante og mineraler. Fra utstillinga "Le bain et le miroir", ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge i Paris. (Foto: Ingrid Spilde)
Denne rundt 2000 år gamle amforalignende krukken av glass ble funnet i Tyskland. På innsida finnes fremdeles rosa sminke. Analyser viser at stoffet er lagd av fargestoffer fra en plante og mineraler. Fra utstillinga "Le bain et le miroir", ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge i Paris. (Foto: Ingrid Spilde)

- I noen tilfeller kan det være vanskelig å si om dette virkelig er sminke – lignende materialer ble også brukt i maling. Men når vi finner krukker med sort og hvitt sammen med speil i ei grav, kan vi gå ut ifra at det dreier seg om makeup.

- Eller når vi finner fargene i nydelige beholdere. Kunstnernes utstyr ville være grovere, mens kvinner ville ønske seg pene bokser til å ha på rommene sine.

Damegreie

I antikken var sminken i første rekke en jentegreie, forteller forskeren. Og mye tyder på at de greske og romerske kvinnene ikke var ute etter noen diskré framheving av det naturlige.

- Vi har funnet beskrivelser av hvordan damene dekket hele ansiktet med hvitt, og sminket øynene mørke og leppene og kinnene røde, forteller Walter.

- Det var også vanlig å farge håret. I tillegg hadde de mange andre produkter for kroppspleie, som hudkremer og parfymer.

De gamle grekerne brukte sminke i mange farger. Blyhvitt er den hvite nest sist i øverste rekke, mens den sorte nederst til høyre er lagd av karbon. fra utstillinga "Le bain et le miroir", ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge i Paris. (Foto: Ingrid Spilde)
De gamle grekerne brukte sminke i mange farger. Blyhvitt er den hvite nest sist i øverste rekke, mens den sorte nederst til høyre er lagd av karbon. fra utstillinga "Le bain et le miroir", ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge i Paris. (Foto: Ingrid Spilde)

Forskerne vet ikke helt om alle brukte kosmetikk, men det er funnet sminke og andre produkter i gravene til kvinner som ikke hadde noen viktig posisjon i samfunnet.

- Så middelklassen brukte nok kosmetikk, men ikke nødvendigvis hver dag, sier Walter.

Temmelig sikkert er det derimot at damenes tidsbruk på badet var omdiskutert allerede for over 2000 år siden.

Badklager

- Det finnes mange beskrivelser av hvordan damene ordnet seg om morgenen, smiler Walter.

I skuespillet Poenulus av den romerske forfatteren Titus Maccius Plautus (254–184 f.kr), sier for eksempel en kvinne:

”Fra morgengry til denne tida på dagen har vi to aldri holdt opp med å vaske, skrubbe, gni og kle oss, glatte, polere, male, sminke: heldigvis har vi fått to tjenestejenter som har tilbrakt tida med å vaske og rense oss, og i tillegg har to menn slitt seg ut mens de hentet vann til oss. Min Gud! Så mye arbeid for en eneste kvinne! Men to er jeg sikker på er i stand til å gi enhver person, uansett hvor stor, mer trøbbel enn nødvendig.” (Fritt oversatt fra fransk.)

Denne boksen med rosa sminke ble funnet i grava til en ung skuespiller som levde i Athen på 300-tallet f.Kr. Fra utstillinga "Le bain et le miroir", ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge i Paris. (Foto: Ingrid Spilde)
Denne boksen med rosa sminke ble funnet i grava til en ung skuespiller som levde i Athen på 300-tallet f.Kr. Fra utstillinga "Le bain et le miroir", ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge i Paris. (Foto: Ingrid Spilde)

Men hvis sminke var del av den daglige morgenrutinen til massevis av damer – hvor fikk de makeupen sin fra?

Kommersiell produksjon

Det kan rett og slett se ut til at sminke var big business i det gamle Hellas.

For eksempel kan mye tyde på at produksjonen av blyhvitt – hvitfarge som ofte ble brukt som ansiktspudder - var storindustri, mener Walter. Han forteller at det er funnet utallige tabletter med blyhvitt i graver over store deler av det greske riket.

- Vi har gjort mange analyser av disse funnene, for å identifisere hvilke blyforbindelser det er snakk om. Og ved å finne isotopsammensetningen i stoffet, kan vi også avgjøre hvor det kom fra.

- Det ser ut til at det meste stammer fra Laurion, et område øst for Athen.

Her produserte grekerne sølv. Men malmen inneholdt massevis av bly. Resultatet var at produsentene satt igjen med enorme mengder avfall – for det meste blyoksider.

Det var disse restene som ble brukt som råmateriale til å lage blyhvitt, mener Walter, som tror det kan ha vært snakk om en systematisk produksjon og distribusjon av sminkeartiklene. Produktene ser til og med ut til å være standardiserte.

- Tablettene er av omtrent samme størrelse, mellom 27 og 29 millimeter i diameter. Og dette gjelder også for blyhvitt som ikke kommer fra Laurion. Kanskje var det en standardstørrelse som ble solgt for en viss pris, spekulerer han.

Tabletter av blyhvitt fra Athen, fra rundt 300 f.Kr. Stilt ut på utstillinga "Le bain et le miroir", ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge i Paris. (Foto: Ingrid Spilde)
Tabletter av blyhvitt fra Athen, fra rundt 300 f.Kr. Stilt ut på utstillinga "Le bain et le miroir", ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge i Paris. (Foto: Ingrid Spilde)

Men akkurat hvilken pris, er han ikke sikker på. Det er nemlig ikke funnet nedtegnelser som sier noe om hvor mye skjønnhetsproduktene kostet.

- Men beholderne kan kanskje fortelle noe om verdien på innholdet, sier han.

- Noen av krukkene var meget kostbare – de kunne til og med være av gull.

Helseskadelig bly

En annen pris damene måtte betale for sminken, var nok sin gode helse. Bly er svært giftig, og det var nok ikke ufarlig å dekke ansiktet med sakene til stadighet. Og hyppige omganger med blyhvitt ga hudreaksjoner som gjorde at man måtte bruke enda mer sminke for å skjule problemene.

Medisineren og filosofen Galen skrev for eksempel ned følgende anekdote, rundt år 150:

”En gang under en bankett, spurte Phryné, som hadde sett kvinnene sminket med blyhvitt og rosa sminke, om man som en lek skulle hente vann, og at man skulle vaske seg i ansiktet, og etterpå at man skulle tørke seg med kluter, slik hun selv hadde gjort. Ansiktene til alle kvinnene var full av stygge flekker. Kun Phryné framstod enda vakrere, og ekte, uten behov for noen kosmetiske knep.” (Fritt oversatt fra fransk)

Til tross for dette ble blyhvitt brukt til langt fram mot vår tid, selv om andre materialer også dukket opp på markedet.

- Blyhvitt hadde veldig gode sminkeegenskaper, forteller Walter.

Han mener den eldgamle sminken forteller mye om hvordan menneskene brukte avansert kjemi for flere tusen år siden.

Kosmetisk vitenskap

- De utviklet vitenskap for å lage sminken! De brukte mange og til dels langvarige kjemiske reaksjoner. Det tar for eksempel flere uker å lage blyhvitt.

Krukke med innhold fra romertida, funnet i Köln. Innholdet består for det meste av planteolje, og antageligvis harpiks. Forskerne er ennå ikke helt sikre på hvilken olje det er snakk om, eller om produktet ble brukt som kosmetikk eller i matlaging. Fra utstillinga "Le bain et le miroir", ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge i Paris. (Foto: Ingrid Spilde)
Krukke med innhold fra romertida, funnet i Köln. Innholdet består for det meste av planteolje, og antageligvis harpiks. Forskerne er ennå ikke helt sikre på hvilken olje det er snakk om, eller om produktet ble brukt som kosmetikk eller i matlaging. Fra utstillinga "Le bain et le miroir", ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge i Paris. (Foto: Ingrid Spilde)

- Det er utrolig interessant å prøve å forstå utviklinga av kjemi i løpet av antikken. Og å følge overføringa av vitenskapelig informasjon opp igjennom tidene, sier Walter, og forteller at det er funnet mange oppskrifter på kosmetiske produkter.

Forskerne i kjelleren har så klart også forsøkt å lage disse produktene, for å se hva folkene fra fortida brukte på badet.

I framtida håper de å utvikle enda flere metoder for å trekke mer kunnskap ut av restene i gamle krukker og kar.

- Det er ikke lett arbeid. Innholdet brytes ofte ned, og vi finner andre kjemiske stoffer enn de som en gang var der.

- Mange av fargestoffene har falmet over århundrene, og det er umulig å si hva som opprinnelig var i beholderne. Men kanskje nye analysemetoder kan gi oss flere svar om noen år, sier Walter.

Han vil i hvert fall fortsette å undersøke gjenglemte parfymeflasker og sirlig nedpakkede beautybokser i gravene til mennesker som trakk sitt siste sukk for tusener av år siden.

Mon tro hva eierne selv ville sagt, om de visste at øyenskyggen deres en gang skulle bli gjenstand for nitidige studier under lupa til en vitenskapsmann.

Forskerne ved Centre de recherche et de restauration des museés de France har mye teknisk utstyr for å undersøke gamle funn, blant annet en liten partikkelakselerator. Den kan brukes til å finne ut akkurat hvilke materialer en gjenstand består av. (Foto: Ingrid Spilde)
Forskerne ved Centre de recherche et de restauration des museés de France har mye teknisk utstyr for å undersøke gamle funn, blant annet en liten partikkelakselerator. Den kan brukes til å finne ut akkurat hvilke materialer en gjenstand består av. (Foto: Ingrid Spilde)

Kilder:

Utstillinga Le bain et le miroir, ved Musée de Cluny - musée national du Moyen Âge à Paris.

Philippe Walter, Préparer les matières de la beauté dans le monde gréco-romain, Histoire antique & medievale, nr. 18, mai/juni 2009.