Kultarkeologien er en verden av sunkne kontinenter, glemte hemmeligheter og budskap fra fortiden gjemt i vinklene på pyramidene i Giza.

Ikke sjelden er det romvesener med i ligninga også. Og jo merkeligere påstandene blir, jo morsommere synes Bjørn Are Davidsen det blir. Han er kanskje den nordmannen som kan mest om denne dårlige arkeologien.

Kultarkeologi er et merkelig tema å være ekspert på, men så er ikke Bjørn Are Davidsen noen vanlig akademiker heller. Davidsen har noen studier i sosialantropologi og pedagogikk bak seg, men først og fremst beskriver han seg selv som “en sivilingeniør som leser”. Og blant alle de lidenskapene han finner mellom to permer er kultarkeologien en av de største.

Besøk fra rommet

En slik interesse begynner gjerne med Erich von Däniken, og Bjørn Are Davidsen er ikke noe unntak. Som storøyd tiåring leste Davidsen von Dänikens første bok med sine påstander om at verdenshistorien byr på vitnesbyrd om besøk fra rommet, få dager etter at den kom ut på norsk. Året var 1969 og Davidsen satt på kroken.

- Jeg trodde jo på Däniken da jeg var ti år, og det tok et par år før jeg skjønte at påstandene hans var tull. Men det å først oppleve de overveldende perspektivene Däniken trakk opp, koblet med at jeg siden skjønte at jeg hadde latt meg skikkelig lure, gjorde noe med meg, ler Davidsen.

- Det gjorde at jeg ville fortsette å ha gleden over slike kreative perspektiver, så nå samler jeg på bøker om kultarkeologi. Samtidig har jeg jo fått et noe mer skeptisk blikk, og sammenligner hele tiden forfatternes påstander med seriøs forskning på feltet, understreker Davidsen.

Med denne smaken for alternativ historie bør det kanskje ikke overraske noen at han også er lidenskapelig science fiction-fan.

Men hva er egentlig kultarkeologi?

- Det er ikke enkelt å gi en entydig og udiskutabel definisjon på begrepet. Ett mulig perspektiv er å si at kultarkeologi er arkeologi som står utenfor anerkjente fagretninger. Dette vil da si at påstandene kan være sanne, men så langt ikke er akseptert.

- Den andre innfallsvinkelen kan være at vi snakker om arkeologi som bunner i at noen har fått en fiks idé. Det er gjerne svært få eller kanskje bare én person som forfekter kultarkeologiske teorier. Disse menneskene er ofte utrolig kreative og entusiastiske, sier Davidsen entusiastisk:

- De har sett lyset etter at noe har klikket i hodet på dem, i den forstand at noe har klikket på plass; de har sett et mønster i historien. De tolker alt bevismateriale ut fra dette mønsteret, og alt bevismateriale som ikke passer inn i mønsteret blir avvist eller oversett. Kultarkeologer er sjelden interessert i data, for teorien deres er jo riktig likevel! sier Davidsen.

Kultarkeologi blir med andre ord en “arkeologi” med fullt fravær av normale forskningsmetoder. En form for forskning der konklusjonen kommer først og så følges opp av leting etter bevismaterialet. Og slik kan man få de merkeligste påstander.

Paktens Ark

- Et godt eksempel er von Däniken, som i sin første bok skriver at han, uten å sjekke etter, mener å huske at Paktens Ark alltid var omgitt av gnister. Deretter har han en lang utlegning om hva den bibelske Paktens Ark kan ha vært for noe, og mener den var elektrisk ladet og en slags radio. Men sjekker man med Bibelen, finner man ikke noen referanser til gnister, påpeker Davidsen.

Men er ikke denne dårlige arkeologien bare et frynsefenomen man bør le av og overse? Kanskje ikke. Gå inn i alternativavdelingen i en velassortert bokhandel, og du finner rikelige mengder med kultarkeologi. Med litt flaks (eller snarere uflaks) finner du flere bøker om Atlantis og pyramidebyggere fra verdensrommet enn skikkelige historiebøker. Kultarkeologi er storindustri, og noen forfattere selger mye. Veldig mye.

- Von Däniken er den klart mestselgende, og har solgt mellom 50 og 100 millioner bøker. Så har du Graham Hancock som en veldig god nummer to. Zecharia Sitchin, med sine teorier om at mennesket er en genspleiset produkt av primitive mennesker og romvesener, har også solgt ganske mange millioner bøker.

- Den enkeltboken som selger mest er muligens Holy Blood, Holy Grail. Boken er en alternativ beskrivelse av europeisk historie basert på en slags konspirasjonsteori der frimurere og tempelriddere og en annen hemmelig organisasjon har tatt vare på kunnskapen om at Jesus fikk barn. Jesu ætlinger har deretter dannet en slags nøkkel i europeisk historie gjennom Merovingerætten, forteller Davidsen.

Thor Heyerdahl

Det er ikke alle kultarkeologer som har så fargerike ting som romvesener eller Jesu arvinger å komme med. En av de mer nøkterne er den som nok for alvor ga kultarkeologien et ansikt i Norge.

- Thor Heyerdahl er den kultarkeologen som har solgt flest bøker i Norge, sier Davidsen.

- I sine tidlige bøker bruker han en mer vitenskapelig metode for å underbygge sine teorier om at mennesket har spredd seg fra visse sentra. Internasjonale kultarkeologer er ofte glade i å bruke Heyerdahls bøker om Påskeøya, men uten å ha lest dem. Heyerdahl har da også bygget seg opp en posisjon gjennom en rekke spennende reiseskildinger, og brukt denne posisjonen til å fremme sine teorier om menneskehetens fortid. Så da han kom med sine påstander om at æsen Odin var en høvding fra Asia, basert på en bokstavelig lesning av Snorre, hadde han en posisjon som gjorde at han ble tatt alvorlig. Teoriene er det reneste tull, men strålende morsomme, sier Davidsen.

Uskyldig moro?

Men stopp en halv. Er dette bare uskyldig moro? Disse kultarkeologene sprer jo tross alt grove usannheter om fortiden vår. Eller er kultarkeologien harmløs, kanskje til og med positiv, ettersom den kan få folk fascinert av fortiden, slik Star Wars sikkert har vært med på å vekke interessen for astrononmi og romfart hos mang en liten sprett?

- Man kan diskutere hvorvidt kultarkeologene utgjør et problem. Jeg vil si at de er et problem, ettersom veldig mange lar seg lure av noe som ikke bare er uvitenskapelig, men i tillegg er ganske aggressivt innstilt overfor vitenskapelig arbeid. Dette gjør da at mange lesere får, bevisst eller underbevisst, en negativ holdning til vanlige arkeologer og historikere, og får inntrykk av at vitenskapsfolk er noen forstokkede folk som ikke klarer å se verden på andre måter enn deres egne universiteter eller fagkretser anerkjenner, sier Davidsen.

Og når man får så store vyer for hva som har foregått i fortiden, med besøk fra rommet og Atlantis og så videre, og så blir det en nedtur å møte ganske prosaiske bronsealderkulturer som ikke kunne levitere steinblokker.

Men dette er ikke noen hindring for Bjørn Are Davidsen, som nok aldri kommer til å slutte å la seg underholde av tvilsomme påstander om hvordan historien egentlig var. Og hans boktips for begynnende kultarkeolog-entusiaster er soleklart:

- Skal du ha det moro, les von Dänikens første bok, Erindringer om fremtiden. Den er så god, og så dum, at det er fantastisk underholdning! avslutter Bjørn Are Davidsen.