Arkeologer har lenge ment at Amerika ble befolket for 13 000 år siden. Nye funn publisert i 2011 styrker en alternativ teori om at de første menneskene kom lenge før dette.

Utgravinger i Buttermilk Creek i delstaten Texas i USA bragte for dagen et stort antall gjenstander laget av mennesker. Gjenstandene er datert til å være mer enn 15 000 år gamle. Se forskning.nos artikkel.

Man har tenkt seg at menneskene som befolket Amerika kom fra Asia, over Beringstredet og via en åpen korridor gjennom innlandsisen som lå over det nordlige USA og store deler av Canada. Denne korridoren var bare åpen i noen tusen år.

Langs kysten?

Dersom menneskene kom så tidlig som de nye funnene tyder på, må de ha tatt seg fram med båt eller til fots langs østkysten av kontinentet etter å ha passert Beringstredet.

Andre funn, fra et 12 000 år gammelt fiskevær på kysten av California, styrker teorien og viser at det tidlig fantes en livskraftig maritim kultur i Amerika. Se forskning.nos artikkel.

Samtidig viser en 11 500 år gammel barnegrav fra Alaska omfattende kulturell kontakt mellom Amerika og Asia i denne perioden.

Dette er det eldste funnet av levninger av mennesker fra denne delen av Amerika. Barnet var kremert før det ble gravlagt. Se forskning.nos artikkel.

Et annet hint om at menneskene har vært lenger i Amerika enn mange har trodd, er den lille inngravingen av en mastodont eller en mammut på et beinfragment.

Det som kan være det eldste figurative kunstverket fra Amerika ble funnet i Florida og underkastet gransking fra et team av eksperter. Kunstverket antas å være minst 13 000 år gammelt. Se forskning.nos artikkel.

Nye hypoteser

I Europa ble det lansert en ny hypotese om det mystiske arkeologiske funnstedet Göbekli Tepe i det sørøstlige Tyrkia. Kan dette underlige stedet, med mer enn 10 000 år gamle steinkonstruksjoner og uthogde dyrefigurer likevel ha vært en boplass?

Eller var det et hellig sted, som man hittil har trodd? Se forskning.nos artikkel.

I samme nabolag, i det sørlige Armenia, har arkeologer funnet det eldste vinmakeri i verden, datert til 4000 år før vår tidsregning. Se forskning.nos artikkel.

Fra Egypt kom det meldinger om det som kan være verdens eldste protese – to falske stortær som skal ha tilhørt en prestedatter som levde 600 år før vår tidsregning.

Vi kunne også lese om at flott hår var et statussymbol og at ni av 18 undersøkte mumier i en studie hadde fått en form for hårgele i frisyren. Se forskning.nos artikler her og her.

Eldste kjemiske angrep?

En 2268 år gammel levning av en persisk soldat i en sammenrast tunnel i en ruinby på bredden av Eufrat i dagens Syria kan fortelle en uhyggelig aktuell historie om at oldtidas supermakter brukte kjemiske våpen i krig.

Dette er noe som fra før kun er kjent fra skriftlige kilder.

Den britiske arkeologen Simon James mente at levningene av den persiske soldaten var resultatet av at persiske angripere brukte giftig gass under kamp med romerske forsvarere i tunneler under festningsmurene.

James brettet ut det han mener var handlingsforløpet i de underjordiske kampene som den reneste krimroman. Se forskning.nos artikkel her.

Hoder på stake

I Sverige sto svenske forskere for et minst like makabert funn da de under utgravinger i Motala ved innsjøen Vättern fant sporene av en helt spesiell rituell gravlegging.

Hodeskaller av mennesker er montert på stake og deretter lagt ned på bunnen av en sjø i et steindeponi.

Funnet er datert til å være 8000 år gammelt, og det skal ikke finnes tilsvarende funn fra andre deler av Europa.

Foreløpig er dette en rituell praksis som vi skjønner lite av. Levningene fra det oppsiktsvekkende funnet skal nå analyseres videre. Se forskning.nos artikkel.

Her hjemme viste nye undersøkelser at Tuneskipet antagelig var flere meter kortere enn man hittil har trodd. Arkeolog Knut Paasche mente at det er Tuneskipet, ikke Osebergskipet eller Gokstadskipet som er den virkelige juvelen på Vikingskipmuseet på Bygdøy.

Skipene ble funnet i graver. De nye opplysningene gjør at Tuneskipet gjerne kan ha vært et havgående skip og ikke bygget kun for en seremoniell rolle som gravskip.

- Vikingskipene er prangende, men likevel funksjonelle, sa Paasche. Se artikkel på forskning.no.

Bildet på forsida viser levningene av en persisk soldat fra oltidsbyen Dura-Europos. (Foto: Yale University Art Gallery, Dura-Europos Excavation Archives)