For 2000 år siden veltet en vegg av gjørme inn over landsbyen Sanyangzhuang i Kina. Slik er et unikt bilde av den tidas dagligliv blitt bevart, helt fram til i dag.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fliser som skulle brukes til reparasjoner av et hus ble liggende igjen da flommen begravde Sanyangzhuang. (Foto: Henan Provincial Institute of Cultural Relics and Archaeology)
En dag i år 10 eller 11 f.Kr skjedde det som skulle forandre livet til innbyggerne i Sanyangzhuang for alltid, skriver Science.
En vegg av vann fulladet med fine, fine korn av sedimenter flommet inn fra elva Huang He og begravde jordene og bebyggelsen. Menneskene måtte bare slippe det de hadde i hendene og flykte.
Tilbake lå ploger, keramikk, metallredskaper, møllesteiner og mynter, og hele det opparbeidede området. Bøndene kunne ikke gjøre noe for å hindre gjørmeflommen i å oversvømme de rike hveteåkrene, dammene, trærne og toalettene, og de mursteinskledde brønnene og husene med takstein.
Etter flommen ble sedimentene liggende igjen og landsbyen var borte. Men ikke for alltid.
I 2003 ble Sanyangzhuang gjenoppdaget av arkeologer. Nå presenteres forskningsresultatene.
Asias Pompeii
Landsbyen fikk snart tilnavnet ”det asiatiske Pompeii” – altså oppkalt etter den romerske byen som ble dekket av vulkanaske, omtrent på samme tid.
Men bortsett fra en brå begravelse, er de to fortidsbyene temmelig ulike. Mens den europeiske utgaven var tilholdssted for en velstående romersk elite, lå Sanyangzhuang avsides til i et landbruksområde.
Dermed er det et 2000 år gammelt øyeblikksbilde av hverdagslivet i et senter for landbruk som dukker opp under hendene på forskerne.
Men det ser ikke ut som landsbyen led noen nød på grunn av sin usentrale beliggenhet. Forskerne er derimot både fascinert og forbløffet over hvor rik den virker.
- Dette er et fantastisk funn, sier Tristam Kidder fra Washington University, en av arkeologene bak utgravinga, ifølge ei pressemelding fra universitetet.
- Vi sitter på en arkeologisk gullgruve.
Begynnelsen på Silkeveien
Det er ikke bare gjenstander som forteller historier fra Sanyangzhuang, som blomstret i tida da Han-Dynastiet styrte Kina.
Det dukker også opp vognspor, hovspor og til og med avtrykk av morbærblader i de forsteinede sedimentene. Det kan være et viktig tegn. Bladene er maten til silkeormen, og avtrykkene kan dermed vitne om at innbyggerne i landsbyen jobbet med silkeproduksjon.
- Man kunne argumentere for at dette var starten på Silkeveien, spekulerer Kidder, som jobber sammen med Haiwang Liu fra Henan Provincial Institute of Cultural Relics and Archaeology i Zhengzhou.
De to og kollegaene deres har enda mye igjen å oppdage.
Avtrykk av et morbærblad. Var det en gang silkeproduksjon i Sanyangzhuang?(Foto: Henan Provincial Institute of Cultural Relics and Archaeology)
Annonse
Flommen fra Huang He-elva oversvømte nemlig ikke bare Sanyangzhuang. Den fløt ut over et område på mer enn 1800 kvadratkilometer. Forskerne tror det kan ligge flere åkrer, veier og landsbyer under sedimentene.
De vet allerede at det ligger en bymur fra Han-perioden bare fem kilometer fra dagens utgravingsfelt. Her kan det skjule seg en landsby som enda ikke er oppdaget, sier Kidder ifølge Science.
- En vesentlig del av denne regionen kan være begravd omtrent som den var.
Forskningen ble presentert på møtet til the Society for American Archeology i St. Louis i april.
