1500 år gammelt byggverk oppdaget i Sverige

I Gamla Uppsala i Sverige har arkeologer funnet spor etter et hittil ukjent monument fra 400-500-tallet. – Vi kjenner svært få lignende monumenter i Skandinavia, og dette det mest omfangsrike, sier prosjektleder for utgravingen.

Publisert
De røde strekene på kartet til venstre markerer hvor stolperadene en gang har vært. Bildet til høyre viser den en kilometer lange stripen med groper hvor det en gang har stått høye stolper. (Foto: Riksantikvarieämbetet/www.flygfoto.com)
De røde strekene på kartet til venstre markerer hvor stolperadene en gang har vært. Bildet til høyre viser den en kilometer lange stripen med groper hvor det en gang har stått høye stolper. (Foto: Riksantikvarieämbetet/www.flygfoto.com)

I samarbeid med:


 

Denne saken er produsert av NRK.

Arkeologer i Sverige har funnet to lange rader med trestolper som ligger vinkelrett mot hverandre. Den ene raden er en kilometer lang og består av groper til 144 stolper, mens den andre raden er minst 500 meter lang. Avstanden mellom hver grop er seks meter, mens avstanden mellom radene er 500 meter.

– Vi tror at trestolpene har vært høye, kanskje i overkant av åtte til ti meter. De har vært godt synlig fra avstand, sier prosjektleder for utgravingen, Lena Beronius-Jörpeland, arkeolog ved Riksantikvarieämbetet i Sverige i en pressemelding.

I Danmark finnes det en variant av slike rader som er fra vikingtiden, men der har de fungert mer som en beskyttende vegg.

– Ettersom det gjelder et så stort landområde, tror vi ikke at disse stolperadene ville fungert så bra som beskyttelse. På denne tiden var det gamle slott som hadde den funksjonen, men som var mye mindre. Kanskje hadde dette monumentet flere funksjoner, sier Beronius-Jörpeland til Dagens Nyheter.

Arkeologer undersøker den nesten en kilometer lange raden hvor det en gang har stått stolper. (Foto: Riksantikvarieämbetet)
Arkeologer undersøker den nesten en kilometer lange raden hvor det en gang har stått stolper. (Foto: Riksantikvarieämbetet)

Sammenheng med kongehaugene

Funnplassen ligger bare et par hundre meter fra de landskjente kongehaugene – tre store gravhauger som ofte kalles Kungshögarna. Disse er fra tiårene rundt 600-tallet, og hadde viktige funksjoner for blant annet religion og handel.

Nå spekulerer forskere i om det er en sammenheng mellom stolperadene og kongehaugene. Området begge monumentene ligger i er et av de mest betydningsfulle fra den svenske jernalderen.

Arkeologen Fredrik Thölin sitter inntil et fundament hvor den over 1500 år gamle trestolpen fortsatt er bevart. (Foto: Upplandsmuseet)
Arkeologen Fredrik Thölin sitter inntil et fundament hvor den over 1500 år gamle trestolpen fortsatt er bevart. (Foto: Upplandsmuseet)

– Vi vet at det var en slags domstol rundt kongene som er begravd i kongehaugene, og det er derfor fristende å tro at det hadde en sammenheng med det nyoppdagede monumentet. Det skulle kanskje synliggjøre og manifestere en maktposisjon, sier Beronius-Jörpeland.

Inspirasjon fra utlandet

I noen av gropene hvor det før stod stolper, er det gjort funn av benrester etter dyr. I en av dem er skjelettet til en hundevalp gravd frem, noe som kan tyde på at hunden for eksempel ble ofret når stolpen ble reist, eller som et avslutningsoffer.

Skjelettet til en valp ble funnet i en av gropene ved utgravingen. (Foto: Riksantikvarieämbetet)
Skjelettet til en valp ble funnet i en av gropene ved utgravingen. (Foto: Riksantikvarieämbetet)

Utgravingene kommer nå til å fortsette, men i tillegg skal forskere se om de kan finne lignende byggverk i Europa og området rundt Middelhavet. Tanken er at dersom det er maktpersoner som har beordret byggingen av monumentet i Gamla Uppsala, så kan de ha hentet inspirasjon fra utlandet.