Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Skallet etter en av de 71 skilpaddene i graven til ei spesiell dame som forskerne tror har vært sjaman. Utgravinga skjedde i Hilazon Tachtit Cave, Israel. (Foto: Natalie Munro)
Felles festmåltider er typisk oss mennesker. Det er bare vår art som driver med dem, og vi gjør det til gagns. Festene finnes overalt hvor det er folk. Men når begynte utskeielsene?
Nyfunne arkeologiske spor antyder at festmåltidene allerede var på plass for 12 000 år siden. Restene etter minst 71 skilpadder og tre ville kveg forteller om et eldgammelt gravøl, antageligvis med mer enn 35 gjester.
- Dette er det første faste sporet som støtter ideen om at felles festmåltider allerede fant sted – kanskje med en viss hyppighet – ved begynnelsen av overgangen til jordbruk, sier Natalie Munro fra University of Connecticut.
Gravøl
Munro og kollega Leore Grosman fra Hebrew University fant levningene etter festen i to spesiallagde groper i ei gravhule nord i Israel. Dyra så ut til å ha vært kokt og revet fra hverandre, noe som tyder på at de ble slaktet og spist av mennesker.
Inngangen til Hilazon Tachtit Cave, Israel, hvor restene av den 12 000 år gamle festen ble funnet. (Foto: Naftali Hilger)
Forskerne tror de har oppdaget restene etter et begravelsesgilde. De 71 skilpaddeskjellene var nemlig plassert under, rundt og over levningene av en rituelt begravd sjaman.
Forskerne tror festmåltidet skjedde samtidig med begravelsen, som kan ha vært en skikkelig storfest. Bare skilpaddene alene inneholdt nok kjøtt til 35 deltagere, og det er slett ikke umulig at mange flere var med.
Fest for fellesskapet
Oppfinnelsen av fester er ikke bare et uttrykk for menneskets forkjærlighet for fjas og tull, mener forskerne.
Knokler etter ville kveg ble også funnet i hulene i Israel. (Foto: Natalie Munro)
I tidligere perioder av steinalderen flyttet små familiegrupper rundt på leiting etter mat.
Men for 12 000 år siden var denne livsstilen blitt vanskeligere å praktisere. På dette tidspunktet var det blitt ganske folksomt i området.
- Mennesker kom mye i kontakt med hverandre, og det kan skape friksjon, sier Munro i ei pressemelding fra University of Connecticut.
Hun tror festene var viktige for å styrke båndene mellom folkene.
- Før kunne de bare dra av sted når de hadde problemer med naboene. Nå gjorde disse felles arrangementene nytten som anledninger til fellesskapsbygging, som hjalp til med å løse opp spenninger og konsolidere sosiale bånd.
Oversikt over utgravingsstedet i Hilazon Tachtit Cave, Israel. (Foto: Naftali Hilger)
