Da et stykke jord ved Borgund kirke nær Ålesund skulle ryddes, og spaden ble stukket i jorda, så dukket det opp masse søppel.

Noen dro kjensel på «søppelet». Det var gjenstander fra norsk middelalder.

Somrene etter ble det satt i gang utgraving. Arkeologene hentet opp mengder av ting fra bakken. Det meste ble tatt vare på.

Så hendte det ikke særlig mer.

Nå har forskere for alvor satt i gang med å studere en tusen år gammel norsk by vi vet forbausende lite om.

Anlagt i vikingtiden

– Borgund ble trolig anlagt en gang i vikingtiden, eller i den siste delen av vikingtiden, forteller professor Gitte Hansen.

– I de sparsomme skriftlige kildene vi har om Borgund i middelalderen benevnes den som en av de «smaa kaupstader».

forskning.no møter arkeologen hos Universitetsmuseet i Bergen. Hun tar oss med ned i kjelleren.

Her bak en enkel dør med Alarm-skilt på ligger det titusener av gjenstander fra den glemte byen. Gravd opp for mer enn et halvt århundre siden.

Hva var Borgund?

Historien om Borgund begynner en gang på 900- eller 1000-tallet.

Noen hundre år framover var dette den største byen langs kysten av Norge, mellom Trondheim og Bergen.

Aktiviteten kan ha vært på det mest omfattende på 1200-tallet.

I 1349 kommer svartedauden til Norge. Og så blir klimaet kaldere.

Mot slutten av 1300-tallet forsvinner byen Borgund sakte ut av historien. Til den blir borte.

Og glemt.

Et internasjonalt team

– De 45.000 gjenstandene fra det 5.300 kvadratmeter store utgravingsområdet i Borgund har bare blitt liggende, forteller den opprinnelig danske arkeologen oss.

– Knapt noen forskere har sett på dette materialet siden 1970-tallet.

Det var Gitte Hansen som tok initiativ til forskningsprosjektet hvor hun og flere kolleger nå endelig går grundig gjennom det store materialet.

Med noen millioner fra Forskningsrådet og gode bidrag fra flere andre norske forskningsinstitusjoner, i tillegg til hjelp fra forskere i både Tyskland, Finland, Island og USA, er det blitt satt sammen et team med alt fra tekstilforskere til eksperter på norrønt språk.

Et svært kompetent team, lover Hansen,

Sammen har de gått løs på Borgund-mysteriet.

Mye tekstiler

– Det er en stor jobb å gå inn i et så omfattende arkeologisk materiale, medgir professoren ved Universitetet i Bergen.

– I tillegg går vi altså gjennom et materiale som ble gravd opp for mange år siden.

Mye av det som ble funnet i Borgund, er tekstiler fra vikingtiden og norsk middelalder. De kan fortelle oss nytt om klærne folk brukte i Norge for tusen år siden.

Men hvor godt har dette materialet holdt seg?

Tekstilene ble jo gravd opp for så lenge som 60-70 år siden. Da ble det bare lagt til oppbevaring, stort sett uten konserveringsarbeid.

– La oss snakke om noe annet, sukker prosjektlederen lett.

– Skjønt, egentlig er vi bare heldige at arkeologene samlet inn dette store kildematerialet.

Et pionerarbeid den gangen

Utgravningene i Borgund ble ledet av Asbjørn Herteig. Han var en av pionerene innen moderne middelalderarkeologi.

Herteig var en av de første arkeologene i Europa som samlet inn restene etter vanlige middelaldermenneskers liv.

– Før Herteig gikk det mest i kirker, klostre og borganlegg, sier Hansen.

– Herteig samlet inn trivielle ting fra middelalderen. Saker som skosåler, tøystumper, slagg og potteskår er arkeologiske kilder som forteller om hverdagslivet til folk flest.

– Og tenk så heldig at vi stadig har disse sakene – i så rimelig god stand – at vi kan forske på dem!

Helt fra 900-tallet

Gitte Hansen har håp om at Borgund-funnene skal gi oss mange svar. Oppdagelser det ikke var mulig for forskere å gjøre på 1950- og 1960-tallet.

– Bare å finne ut når Borgund eksisterte blir en viktig jobb, sier hun.

Vi snakker om en tett bebyggelse med hus og minst tre marmorkirker som dekket et nokså stort areal ved Borgundfjorden et stykke innenfor Ålesund. Fjorden er blant annet kjent for Borgundfjordfisket, et rikt torskefiske som oftest finner sted på senvinteren i februar og mars.

Analyser av keramikk, tekstiler, rester av jern og slipestein fra Borgund har allerede begynt å gi resultater.

– Vi ser nå at Borgund må ha eksistert allerede på slutten av 900-tallet, forteller arkeologen.

– Det later til å ha vært godt med aktivitet i Borgund fram til rundt 1350. Det er noe aktivitet også etter dette.

– Men hvor lenge byen fantes, er det for tidlig å si noe sikkert om.

Kontakten med Europa

I restene etter Borgund nede i kjelleren under museet i Bergen oppdager forskerne nå keramikk fra nær sagt hele Europa.

– Vi ser mye engelsk, tysk og fransk dekketøy.

Folk som holdt til i Borgund, kan ha vært både i Lübeck, Paris og London. Herfra kan de ha hentet kunst, musikk og kanskje inspirasjon til klesdrakter.

Trolig var byen Borgund altså på sitt rikeste på 1200-tallet.

– Gryter og bordtøy av keramikk og kleberstein fra Borgund er så spennende at vi har en stipendiat i gang med å spesialisere seg bare på dette.

– Vi håper å lære noe om matvaner og bordskikk her i utkanten av Europa ved å se på hvordan man laget og serverte mat og drikke.

Livet i Borgund

Hvordan var det egentlig å bo i en liten by i utkanten av Europa i middelalderen?

I Borgund-prosjektet prøver forskerne å nærme seg menneskene den gangen.

Hvordan var hverdagslivet deres? Hva spiste de? Gikk de i samme klær som mennesker gjorde andre steder i Europa på den tiden?

Det virker allerede nå helt opplagt for Gitte Hansen at menneskene i Borgund ikke var heimfødinger.

– Mye tyder på at folk her hadde direkte eller indirekte kontakt med mennesker over store deler av Europa.

Man har tidligere tenkt seg at fiske var viktig for innbyggerne i Borgund. Var det den omfattende tørrfisk-handelen mellom Nord-Norge og Europa man tok del i? Leverte folk i Borgund kanskje mye fisk til de tyske hanseatene i Bergen?

Fisk var viktig

– Mye taler for at fisk var viktig i Borgund, bekrefter prosjektlederen.

I et samarbeid med Vitenskapsmuseet i Trondheim undersøker en stipendiat der de mange fiskebeinene som er blitt funnet i Borgund. Mye av dette er rester etter hele fisker. Det tolker forskerne som at innbyggerne selv spiste mye fisk.

– Vi finner også mye fiskeredskaper. Det taler for at folk i Borgund selv kan ha drevet mye fiske. Et rikt torskefiske i Borgundfjorden kan ha betydd mye.

Alle restene etter jernbearbeiding kan fortelle oss at den glemte byen på Vestlandet hadde flere bein å stå på.

Kanskje var dette en by der smedene hadde en spesielt viktig rolle?

Og hvorfor i all verden fant Asbjørn E. Herteig og kollegene hans massevis av skomakeravfall? Hele 340 rester etter sko kan fortelle oss om både skomote og hva slags lær folk foretrakk til skoene sine i vikingtiden.

I alt 230 tekstil-stykker

Selv om tekstilene fra Borgund ikke er blitt oppbevart så godt som forskerne i dag skulle ønske, så er det til gjengjeld mye å undersøke.

Først trodde forskerne at de hadde 150 tekstilstykker fra utgravingen for mer enn et halvt århundre siden.

Nå ser de at det i virkeligheten er 250 stykker.

Et Borgund-klesplagg fra vikingtiden kan være satt sammen av så mye som åtte ulike tekstiler, forteller Gitte Hansen.

En kongelig forordning fra 1384

Fra historikernes skriftlige kilder vet vi forbausende lite om Borgund.

Derfor er arkeologer og andre forskere så viktige i nettopp dette prosjektet.

Men en viktig historisk kilde finnes.

Det er en kongelig forordning fra 1384 som påbyr bøndene på Sunnmøre å handle varene sine i kaupstaden Borgund.

– Slik vet vi at Borgund den gangen ble regnet som en by, sier Hansen.

– Samtidig kan dette påbudet tolkes som at Borgund slet med å holde det gående som handelssted i årene etter svartedauden midt på 1300-tallet.

Så ble byen glemt.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no