Kasuarer er store strutsefugler som lever i regnskog i Australia, Ny-Guinea og Indonesia.
Kasuarer er store strutsefugler som lever i regnskog i Australia, Ny-Guinea og Indonesia.

Steinalder­mennesker kan ha temmet verdens farligste fugl

Eggeskall på boplasser i Ny-Guinea viser at mennesker høstet egg som var klare til å klekkes.

Med sine kraftige bein, utveksten på hodet og tær med livsfarlige klør, er kasuarer kanskje den fuglearten som minner mest om sine dinosaurforfedre.

Fuglen er rundt 1,5 meter høy, har fjærløs hals med sterke farger og en stor og tung kropp.

Den indre kloen er rundt 10 centimeter lang og knivskarp. Med et kraftig spark kan fuglen drepe dyr som ses på som en trussel, for eksempel hunder.

I sjeldne tilfeller har det også blitt fatalt for mennesker. En mann i Florida ble drept av en kasuar i fangenskap i 2019, meldte blant andre TV2. Det andre kjente tilfellet er fra 1926. Da fikk en ungdom strupen kuttet av en kasuar i forbindelse med et forsøk på å drepe dyret.

Ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet PNAS, kan kasuarer være den første fuglen som ble holdt av mennesker - før høner og gjess.

Med sin store kropp og aggressive og territoriale oppførsel, var kasuarer kanskje ikke det mest åpenbare valget av husdyr, antyder forskerne.

Kasuarer har lange klør på de innerste tærne som fungerer som våpen.
Kasuarer har lange klør på de innerste tærne som fungerer som våpen.

Fra 18.000 år gamle

Forskere har undersøkt eggeskall funnet på to steinalderboplasser i Ny-Guinea.

Skallene var mellom 18.000 og 6.000 år gamle. Eggene var plukket fra redene til kasuarer og tatt med til leiren.

Å samle eggene var nok ikke bare enkelt. Kasuarer vokter redene sine godt. Det er hannen som tar seg av dette. Det er også han som oppdrar ungene.

Forskerne fant ut de fleste av eggene funnet på boplassene hadde kommet langt i utviklingen.

Enten likte disse menneskene å spise egg med nesten ferdig utviklede kyllinger inni, eller så lot de dem klekke i leiren.

Kasuaren har en kraftig hodepynt.
Kasuaren har en kraftig hodepynt.

Studerte innsiden av eggeskallene

Forskerne utviklet en modell for å finne ut hvor langt kyllingene i eggene var kommet.

De studerte egg fra struts i forskjellige utviklingsstadier. Ettersom embryoet vokser, tar det opp kalsium fra innsiden av skallet. Det gjør at det blir små groper på innsiden.

Forskerne brukte denne kunnskapen til å lage modeller. De gransket også de gamle eggeskallene ved hjelp av 3D-laser-mikroskopi.

– Det vi fant, var at et stort flertall av eggeskallene ble høstet i de sene stadiene av utviklingen, sier Kristina Douglass i en pressemelding.

Hun er universitetslektor i antropologi og afrikanske studier ved Pennsylvania State University.

Eggene til kasuaren er grønne og det er far som ruger og tar seg av ungene i ni måneder etter klekking.
Eggene til kasuaren er grønne og det er far som ruger og tar seg av ungene i ni måneder etter klekking.

Ble alle eggene spist?

Det ser ut til at en god del av eggene ble spist. Flere av dem var utsatt for ild.

Men egg i et tidlig utviklingsstadium hadde oftere vært utsatt for ild enn egg i sene stadier. Videre var egg i middels sene utviklingsstadier oftere brent enn de som ble samlet sent.

Noen av eggene var samlet bare få dager før eggene skulle klekkes. På en av boplassene var det ingen av eggene i det seneste stadiet som hadde blitt tilberedt på ilden.

Dette mønsteret passer med at noen av eggene ble spart og kyllingene ble klekket ut.

– Denne oppførselen kommer tusenvis av år før domestisering av kyllingen, sier Kristina Douglass.

Kasuaren disse menneskene holdt var trolig en dverg-versjon på omtrent 20 kilo.

En kasuar-kylling i fangenskap.
En kasuar-kylling i fangenskap.

Søte når de er små

Selv om det kan være risikabelt å ha kasuarer tett på, er fuglene nokså lette å ha med å gjøre som små.

Kyllingene imprinter lett på mennesker, skriver forskerne. Det betyr at nyklekkede kyllinger regner den første de ser som «pappa».

Noen urfolksgrupper på Ny-Guinea samler kasuar-egg den dag i dag og lar dem klekke. Fuglene og fjærene deres har høy verdi i byttehandel, skriver forskerne.

– Kan endre tidslinjen for domestisering

Megan Hicks er arkeolog ved Hunter College i New York. Hun har ikke deltatt i studien.

– Disse funnene kan radikalt endre de kjente tidslinjene og geografien for domestisering, sier Hicks til The New York Times.

Hun sier at pattedyr som hunder og steinbukk er de mest kjente tilfellene når det gjelder tidlig domestisering.

– Nå vet vi at vi må være mer oppmerksomme på menneskelig interaksjon med fuglearter.

April M. Beisaw, leder for antropologi ved Vassar College sier til The New York Times at teknikkene som forskerne har brukt kan videreutvikle forståelsen av hvor viktige fugler har vært for mennesker. Hun har heller ikke deltatt i studien.

– Dette er et utmerket eksempel på hvordan de minste og mest skjøre restene fra fortiden kan gi bevis for viktige kulturelle praksiser.

Referanse:

Kristina Douglass, m. fl.: «Late Pleistocene/Early Holocene sites in the montane forests of New Guinea yield early record of cassowary hunting and egg harvesting», PNAS, 5. oktober 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS