Hvis du trodde at folk i steinalderen bare kunne å lage enkle steinredskaper, må du tro om igjen.

En forskergruppe fra det danske Nationalmuseet har nemlig funnet beviser for at steinalderens dansker behersket komplisert bearbeiding av metall:

I en ny studie avslører forskerne at danskene kunne smelte og støpe kobber for omkring 5800–5500 år siden.

– Det er litt av et sensasjonelt funn, for det er Nord-Europas eldste eksempel på at man kunne å smelte og arbeide med metall. Vi har funnet en smeltedigel til kobber som er minst 5500 år gammel, sier Anne Birgitte Gebauer, som er arkeolog og forsker ved det danske Nationalmuseet.

Hun er hovedforskeren bak den nye studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Archaeology.

«Fantastisk funn»

Den nye studien får ros fra flere andre forskere.

De påpeker at funnet er viktig for historien om metallurgi – et håndverk der man smelter og forarbeider metall.

Smeltedigelen er nemlig mer enn 1000 år eldre enn andre direkte beviser på forarbeid av metall i Danmark.

– Det er et fantastisk funn. Det er første gang man direkte kan påvise at man kunne smelte om kobber så tidlig i Nord-Europa, sier Lutz Klassen, som er arkeolog og forskningsleder ved Museum Østjylland.

– Å smelte kobber krever en veldig komplisert teknologi og enormt høye temperaturer. Derfor utfordrer det en oppfatning som mange kanskje har hatt av steinalderfolk som litt primitive mennesker. Det beviser at de kunne håndtere et høyteknologisk håndverk, legger han til.

– Avgjørende bevis

Lutz Klassen er ikke blant forskerne bak den nye studien, men han har selv studert mer enn 100 danske steinalderfunn av kobberøkser.

Opprinnelig mente man at kobberøksene var importert, men Klassen foreslo i doktorgradsavhandlingen sin fra 2000 at de kunne ha blitt støpt i Danmark.

– Klassen sannsynliggjorde at øksene kunne være produsert her, og han fant en rekke indirekte beviser på bearbeiding av kobber i Danmark. Men man har manglet det avgjørende beviset. Det har man fått nå, sier Henriette Lyngstrøm, som er førsteamanuensis i arkeologi og spesialist på metallurgi, men har ikke vært en del av den nye studien.

– Var redd for å bli gjort til latter

Smeltedigelen ble funnet ved et stort gravkompleks ved Lønt på sørsiden av Haderslev fjord. Det er snakk om noen unnselige stykker brent leire, men ifølge arkeologene har de en gang sittet sammen i en liten oval skål på omkring 10 centimeter.

Skålen var tykkbunnet og produsert av en sandete leiremasse som kunne isolere det varme innholdet av smeltet kobber.

– Opprinnelig visste vi ikke hva det var. Men så kom vi til å tenke på en ny bok med bilder av utenlandske smeltedigler, og jeg snakket med kollegene mine ved Nationalmuseet om at det godt kunne ligne, sier Gebauer.

– Men jeg var redd for å bli gjort til latter hvis jeg påsto at jeg hadde funnet en dansk smeltedigel fra steinalderen. Derfor jeg fikk gjennomført en rekke ulike analyser, og de bekreftet at den inneholdt kobber.

I alt har tre uavhengige røntgenflourescens-analyser samt en skanning-elektronanalyse bekreftet funnet. Du kn lese mer om teknikkene i faktaboksen.

Steinalderfolk ble rike

Ifølge Anne Birgitte Gebauer stammer selve kobberet fra Sentral-Europa, men mer presist kan forskerne ikke fastslå metallets opprinnelsessted.

– Selve kobberet er importert til Danmark, for man kan ikke utvinne kobber her. Men vi vet ikke om det har blitt importert som kobbermalm, rent kobber eller kanskje som økser som har blitt smeltet om, sier Gebauer.

På bakgrunn av funnstedet ved Lønt er smeltedigelen datert til omkring 3800–3500 før vår tidsregning – en del av steinalderen som går under navnet bondesteinalderen.

En revolusjonerende tid

I bondesteinalderen skjedde en revolusjonerende omveltning i samfunnet: Forfedrene våre begynte å leve som bønder i stedet for jegere og samlere.

– Det er en tid da de første åkerbrukene oppstår i Danmark, og folk begynner å bli bønder. Det innebærer at folk plutselig får muligheter for å opparbeide et overskudd og en form for rikdom. Det blir også mer sosial lagdeling, der noen familier får høy status og makt. Det er her kobberet kommer inn i bildet, forklarer Gebauer.

Kobberet ser nemlig ikke ut til å ha i bruk hos alle. Bare de rikeste og mektigste kunne eie kobbergjenstander.

– Man kan si at det i en periode oppstår en enorm hype. Det gjelder å imponere andre. Det skjer dels med fantastiske steingraver – det vi kjenner som jettestuer. Men det skjer også ved at noen ble i stand til å produsere og eie kobberøkser; de har helt klart vært gjenstander man kunne imponere andre med, sier Helle Vandkilde, som er professor i arkeologi og forsker på metallurgi ved Aarhus Universitet.

Trolldomsaktig å kunne smelte kobber

Smeden som kunne bearbeide kobberet, har kanskje også hatt en spesiell status i samfunnet, mener forskerne. Det har nemlig krevd en spesiell kunnskap, forklarer Anne Birgitte Gebauer.

– Smeden har kunnet kontrollere krefter som ingen andre kunne forstå. Vi vet fra etnografiske studier at smedens evner noen steder har blitt oppfattet som magiske eller trolldomsaktige. Så kanskje har det samme gjort seg gjeldende her, sier Gebauer.

Hun forklarer at kobber først smelter ved 1084 grader, men vanlige, åpne bål kan bare nå omkring 600–700 grader.

– For å få høy nok temperatur kreves ekstra oksygen. Man blåste på glørne med et slags pusterør, forteller Gebauer.

Studier av smeltedigler i Sveits tyder på at man først la kobberstykker i den og deretter trekull ovenpå. Deretter blåste man på glørne fra hver side med lange blåserør for å få temperaturen helt opp omkring 1100 gradene. Et funn av en liten leiregjenstand som lå sammen med smeltedigelen, kan ifølge den nye studien kanskje være et munnstykke til blåserøret, men det er usikkert.

Vitner om overskudd og innovasjon

Andre arkeologer mener den nye studien er overbevisende.

– Det er en virkelig bra studie. Jeg vil ikke si at konklusjonen er kontroversiell, for vi kjente til kobberøksene fra før. Men vi manglet det siste beviset på at de var laget i Danmark, sier Helle Vandkilde, som ikke har vært med på å gjennomføre den nye studien.

– Funnet viser at man kunne produsere kobberøkser i den tidlige bondesteinalderen. Det har krevd en høy grad av kunnskap og teknologi, og det illustrerer at det var en innovasjon og et overskudd i samfunnet, legger hun til.

Eldre funn i Europa

Flere steder i Europa finnes det enda tidligere spor etter kobberstøpning.

De eldste er funnet ved Belovode i Serbia, fra omkring 5000 før vår tidsregning. Altså minst 1200 år før den danske smeltedigelen.

– Det morsomme er at Danmark er et av de rikeste stedene med hensyn til kobberfunn fra bondesteinalderen. Vi kan se på sammensetningen av selve kobberet i øksene at det stammer fra områder nord for alpene. Så det må ha vært en større handel og utveksling derfra til Danmark, sier Lutz Klassen.

Danske kobberøkser er særegne

I doktorgradsavhandlingen sin sammenlignet Lutz Klassen samtlige funn av kobberøkser fra Danmark med andre samtidige kobberøkser fra Europa. Her la han merke til at de danske øksene på flere måter skilte seg ut.

– Omkring 10 prosent av øksene minner om andre økser fra området i de nordlige alpene, og de er antagelig laget der. Men resten av de danske kobberøksene er dobbelt så tunge som andre europeiske økser. De er også støpt på en annen måte, og det er i det hele tatt en rekke tegn på at øksene fra Danmark har egne trekk, sier Lutz Klassen, som på bakgrunn av disse observasjonene konkluderte med at øksene måtte være produsert i Danmark.

Med andre ord ser det altså ut til at forfedrene våre i nord har foretrukket større og tyngre kobberøkser enn naboene sine i sørligere områder av Europa. Og for å få fingrene i dem måtte de tilsynelatende selv lære å støpe kobber.

– Men vi vet ikke hvilken form kobberet var i når de støpte det. Smeltet de om utenlandske økser og kniver? Eller importerte de ren kobber eller kanskje kobbermalm? Det vet vi ikke, sier Henriette Lyngstørm.

Men kan det ikke bare være snakk om en smeltedigel som tilfeldig er havnet i Danmark. Den kan vel være mistet eller solgt uten at det nødvendigvis har blitt smeltet kobber i Danmark?

– Ja, det er selvfølgelig mulig. Vi vet at det er en tid da man reiser veldig mye i Europa, slik at den kan godt ha kommet hit med en reisende. Men Lutz Klassens forskning tyder jo også på at man støpte kobber i Danmark, og nå har vi samtidig funnet selve smeltedigelen. Men om det var en enslig svale, eller om det har vært mange som kunne bearbeide kobber, vet vi rett og slett ikke, sier Henriette Lyngstrøm.

Kobber forsvant raskt igjen

Forskerne framhever også at oppblomstringen av kobber i bondesteinalderen ebber ut relativt raskt. Det ser ut til at bruken – og produksjonen – av kobberøkser i Danmark kortvarig dukker opp for deretter å forsvinne i vel 1500 år.

– Vi kan se at kobberøksene forsvinner litt senere i bondesteinalderen. Så man slutter eie og produsere kobberøkser – den teknologiske kunnskapen må av en eller annen grunn være forsvunnet. Det er først med bronsealderen omkring 2000 før vår tidsregning at man begynner å bearbeide metall igjen, sier Helle Vandkilde.

Da metallurgien igjen dukker opp i Danmark, er det bronsen som hadde blitt populær – et metall som består av en blanding mellom tinn og kobber – og dermed trår forfedrene våre inn i bronsealderen.

Selv om studien av smeltedigelen nettopp har kommet ut, ble funnet av den faktisk gjort for mer enn tre tiår siden. Smeltedigelen ble samlet opp fra bakken i 1988, da det danske Nationalmuseet og Museum Sønderjylland gravde ut gravkomplekset i Lønt ved Haderslev. I mange år lå de små stykkene brent leire uberørt i Nationalmuseets samlinger, fram til Anne Birgitte Gebauer og kollegene hennes fant dem.

Dermed er den nye studien et levende bevis på at det kan gjemme seg «uoppdagede skatter» i samlingene i museer, avslutter arkeologen.

Og kanskje kan det omskrive historiebøkene.

Nationalmuseets forskningssjef foreslår på bakgrunn av funnet at Danmark-historien bør få en kobberalder i perioden mellom steinalderen og bronsealderen, slik flere andre europeiske land har.

Referanser:

Anne Birgitte Gebauer mfl: «First Metallurgy in Northern Europe: An Early Neolithic Crucible and a Possible Tuyère from Lønt, Denmark», European Journal of Archaeology, 2020. DOI: https://doi.org/10.1017/eaa.2019.73 Sammendrag

Heide W. Nørgaard mfl: «On the trail of Scandinavia’s early metallurgy: Provenance, transfer and mixing», Plos One, 2019. https://doi.org/10.1371/ journal.pone.0219574

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Les også

Var det en vikingtid i Norge – 2000 år før vikingene?