Xianrendong er en hule som ligger ti mil sør for den ene av Kinas to store elver, Changelva (Yangtse). Under siste istid var den base for et jegerfolk som blant annet levde av å jakte på hjort.

Her har arkeologer tidligere gravd fram potteskår som viser at jegerfolket mestret kunsten å lage keramikk. I 2009 gikk arkeologer tilbake til hula og tok ut nye prøver for å datere de arkeologiske lagene der funnene ble gjort.

Dateringene, som nå er publisert, er de eldste for keramikk i Asia eller noe annet sted i verden.

Eldst i verden

Keramikken er ifølge et internasjonalt team av arkeologer, ledet av professor Xiaohong Wu ved Peking University, mellom 20 000 og 19 000 år gammel. Det er 2-3000 år eldre enn noen tidligere funn noe sted i verden.

Leirkar av keramikk er en av menneskenes store oppfinnelser og fikk stor betydning for matlaging og oppbevaring av mat.

Som mange vet lager man leirkar ved å forme myk leire som omdannes til holdbar keramikk ved bruk av varme.

Med kar av keramikk kunne steinaldermenneskene enklere koke mat og dermed få mer næring ut av både kjøtt og plantekost. Det kan ha gitt mer effektiv bruk av ressurser og rom for økning i antall mennesker.

Keramikk kan også ha spilt en rolle for lagring av mat og for brygging av øl. Det igjen kan ha gitt viktige impulser til utvikling av jordbruk.

Ikke bønder

- Det er artig å se så gamle dateringer. Ikke minst er det interessant at man finner dette i et fangstsamfunn, sier arkeolog Steinar Solheim ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

For ikke så mange tiår siden antok arkeologene at keramikk var noe menneskene utviklet etter at de ble bofaste og hadde begynt med jordbruk.

En rekke funn fra ulike deler av verden viser imidlertid at keramikk ble oppfunnet lenge før jordbruket, mens menneskene fortsatt var nomader eller halvnomader og levde av jakt, fiske og fangst.

Den nye studien fra Xianrendong i det sentrale Kina underbygger dette ytterligere, ved å plassere den eldste kjente bruk av leirkar av keramikk 10 000 år før jordbruket.

De nye dateringene representerer ikke menneskenes første bruk av brent leire. I Europa er det funnet leirfigurer og mindre gjenstander som er eldre enn 20 000 år, men teknikken som brukes til å forme slike figurer er helt annerledes fra det som kreves for å lage holdbare leirkar.

Øst-Asia

At den eldste kjente bruk av leirkar nå er plassert i Kina passer også inn i et bilde av tidlige funn fra Øst-Asia, inkludert andre deler av Kina, de aller østligste delene av Russland, samt fra Japan.

Dateringen av funnene i Xianrendong er gjort gjennom datering av arkeologiske lag i hula, ikke gjennom direkte datering av potteskårene.

- Umiddelbart virker det som om dette er en godt gjennomført studie, sier Solheim til forskning.no.

Det er blant annet brukt karbondatering av kull og beinrester som en gang har ligget på gulvet i hula. Mange av knoklene i hula er fra hjort.

Dekor

Forskerne bak studien opplyser at noen av potteskårene er svidd, noe som tyder på at leirkarene har vært brukt til å koke mat.

Noen av karene er glatte, mens andre er dekorert med ulike mønstre. Det har vært funnet for få fragmenter til å kunne pusle sammen hvordan karene har sett ut, men de later til å ha hatt rund bunn.

Vi kan tenke oss at det var i dette området i det senrale Kina at kunsten å lage keramikk ble oppfunnet, men forskningen gir ikke slike svar.

- Om dette er keramikkens vugge? Det kan endre seg etter neste funn, sier Solheim.

Han minner dermed om at siste ord ikke er sagt på et forskningsfelt som stadig er i endring.

Istid

Solheim har selv nylig skrevet sin doktorgrad om yngre steinalder i Norge. Hos oss er den eldste keramikken datert til å være om lag 6000 år gammel.

For 20 000 år siden var siste istid på sitt mest intense og det lå en stor iskappe over store deler av Nord-Europa, inklusive landarealet som i dag er Norge.

Istida var også på sitt mest intense i dagens Kina. Man kan spekulere i at koking av mat var en måte å strekke ressursene på.

Funn av store mengder fragmenter av dyreknokler i hula kan indikere at man brukte koking til å utnytte beinmarg og fett, antyder forskerne i sin artikkel i tidsskriftet Science.

Xianrendong var i bruk i lang perioder. Den eldste bosettingen er datert til å være 29 000 år gammel. Det er ikke funnet keramikk i de eldste lagene.

Referanse:

Xiaohong Wu, Chi Zhang, Paul Goldberg, David Cohen, Yan Pan, Trina Arpin og Ofer Bar-Yosef: “Early Pottery at 20,000 Years Ago in Xianrendong Cave, China,” Science 29. juni 2012.

Forsidebildet viser potteskår fra Xianrendong. (Foto: Science/AAAS)