Massakrer, krig og drap går som en rød tråd gjennom menneskehetens historie. Et av bevisene har blitt avdekket ved Schöneck-Kilianstädten i sentral-Tyskland, ikke så langt unna Frankfurt.
Tyske arkeologer har analysert en massegrav med 26 mennesker. Restene har blitt datert til rett før 5000 f.Kr., og nesten halvparten av kroppene var barn under seks år.
Kroppene var dumpet sammen på et lite område, og det var ingen tegn til rituell begravelse.
Alle i graven var ofre for vold og hadde blant annet slagskader mot hodet. Arkeologene fant også pilspisser blant kroppene. Det kan bety at de også ble skutt på.
Den båndkeramiske kultur
Menneskene som havnet i disse gravene hører til Den båndkeramiske kulturen, som levde i midt-Europa fra rundt 5500 f.Kr.
De kalles den båndkeramiske kulturen på grunn av dekorasjonene på keramikken. De lagde tydelige striper og bånd på vaser og kar. Dette skal ha vært en av de første mer enhetlige kulturene i Europa, og de levde som bønder, ifølge den nye studien.
På en eller annen måte forsvant denne kulturen, og flere har spekulert i om de kollapset i krig og vold, skriver forskerne.
Dette er bare én av massegravene som stammer fra denne tidsperioden. Det har tidligere blitt funnet andre spor etter massakrer, og forskerne trekker fram en annen grav i Tyskland og en i Østerrike. Her ser det også ut som om det var små båndkeramikk-samfunn som ble massakrert.
Forskerne beskriver brutale hendelser. Menneskene i den nyoppdagede graven viste tegn etter tortur eller mishandling. Flere av kroppene hadde knuste leggbein, men forskerne kan ikke si om det skjedde mens ofrene fortsatt var i live.
Et mønster
Forskerne skriver at de forskjellige massegravene er datert til rundt samme tid. Den senere delen av båndkeramikk-kulturens tid i Midt-Europa kan virke veldig voldelig.
Akkurat hvorfor disse menneskene ble behandlet så voldsomt og massakrert er det foreløpig ingen som vet. Det kan også handle om historiske sammentreff, men forskerne mener massegravene deler mange likhetstrekk.
Forskerne spekulerer også rundt hvem som kan ha gjennomført massakrene. De tror det er mest sannsynlig at det er snakk om nabosamfunn som sto for udådene.
På denne tiden var det ikke snakk om stater eller land, men separate grupper som levde i nærheten av hverandre. Noen av disse gruppene ble plukket ut og massakrert, og det spørs om vi noen gang får vite årsaken til volden.
Referanse:
Meyer mfl: The massacre mass grave of Schöneck-Kilianstädten reveals new insights into collective violence in Early Neolithic Central Europe. PNAS, august 2015. DOI: 10.1073/pnas.1504365112. Sammendrag.