Gudinnen Kybele beskyttet byene

Ny forskning viser at «Gudenes mor», Kybele, ikke bare var fruktbarhetsgudinne i Romerriket. Hun var også en mektig beskytter av byer og mennesker. 

Publisert
Kybele var en mektig beskytter av byer og individer. På dette bildet fra 1832 beskytter hun byene Stabiae, Herculaenum, Pompeii og Resina mot vulkanen Vesuv. (Maleri: François-Édouard Picot)
Kybele var en mektig beskytter av byer og individer. På dette bildet fra 1832 beskytter hun byene Stabiae, Herculaenum, Pompeii og Resina mot vulkanen Vesuv. (Maleri: François-Édouard Picot)

Slår du opp den romerske gudinnen Kybele på Wikipedia, kan du lese at gudinnen opprinnelig stammet fra Frygia i Anatolia, og at hun der var en fruktbarhetsgudinne.

Det er ikke helt riktig.

Nyere forskning viser at Kybele – «Gudenes mor» – først og fremst var en maktgudinne i sitt hjemland. Kybele utviklet seg til hovedsakelig å være en fruktbarhetsgudinne først da hun ble eksportert fra sitt hjemland.

En ny ph.d.-avhandling fra Aarhus universitet viser, på bakgrunn av en undersøkelse av relieffer, innskrifter, mynter og statuetter fra det sjette til det fjerde århundre f.Kr. at Kybele fortsatte med å være en maktgudinne i stil med den greske Zevs, også etter at hun forlot Frygia.

Kvinnen bak avhandlingen heter Birgitte Bøgh og er post.doc. ved Avdeling for Religionsvitenskap på Det Teologisk Fakultet.

– I min fortolkning har det vist seg at hun fortsatt primært var en maktgudinne da hun kom til det vestlige svartehavsområdet. Det er først i den senere romerske tiden, etter år null, at hun får status som fruktbarhetsgudinne, sier Bøgh.

Avbildet med maktens kjennetegn

Forskeren har blant annet fortolket hvordan Kybeles såkalte attributter utvikler seg i den tusenvis av år lange perioden.

Gudinnen blir ofte, og til og med i stigende grad, avbildet med et septer, noe som er et symbol på makt.

Bøghs undersøkelse viser videre at en av gudinnens andre store roller var å være en beskyttergud.

Kybele får nemlig en murkrone på hodet i det 4. århundre f.Kr. Det vil si en krone som er formet som en bymur.

– Beskytterfunksjonen gjelder både dem som hadde en offentlig rolle og styrte byen, men også de enkelte individene som levde i byen, sier forskeren.

Utbredelse skjedde uten konflikt

Religionsforskeren har dessuten funnet at utbredelsen av Kybele-kulten ikke skapte konflikter mellom de mange folkeslagene som tok gudinnen til seg i det vestlige middelhavsområdet.

Den frygiske gudinnen kom først til det thrakiske området med grekerne. Området ble senere okkupert av romerne, som tok Kybele til seg.

– Vi har med fire forskjellige folkeslag å gjøre, og derfor kunne man vel forvente at det ville oppstå konflikter fordi religion kan brukes som et symbol på det fremmede – som i dag, hvor islam og kristendom fungerer som to motpoler her i Danmark, sier Bøgh.

Vanlig å ta andre guder til seg

Men slik var det ikke med Kybele: Så snart grekerne og thrakerne begynte å bo sammen, tok thrakerne Kybele til seg helt fredelig. Man kan blant annet se på innskrifter over betydningsfulle prester i Kybele-kultens tempel at greske og thrakiske prester opptrådte side om side i den øverste delen av kultens hierarki.

Bøgh sier at religionen i dette tilfellet derfor snarere var samlende faktor, enn noe som skapte konflikter.

Hun forklarer det med at religionen den gang – i motsetning til i dag – gjennomsyret alle områder i samfunnet, og at det var svært vanlig å adoptere hverandres guder.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse og lenker

Birgitte Bøghs profil