Neandertalerne kan ha brukt medisiner

Nye analyser antyder at neandertalerne brukte planter både som mat og medisin.

Publisert
Forskere jobber i El Sidrón-hula. (Foto: CSIC Comunicación)
Forskere jobber i El Sidrón-hula. (Foto: CSIC Comunicación)

Stadig nye forskningsresultater er i ferd med å knuse bilde av våre søskenbarn neandertalerne som lavpannede dumskaller. Nå avslører analyser av eldgammel tannstein at fortidsmenneskene spiste karbohydratrik plantekost.

I tillegg tygde de i seg vekster som ikke kan ha vært mat. Antagelig kjente neandertalerne til noen planters medisinske egenskaper, tror forskere.

- Selv om kjøtt åpenbart var viktig, peker vår forskning mot en mer kompleks diett enn tidligere antatt, sier Karen Hardy fra Universitat Autònoma de Barcelona og University of York i en pressemelding.

Hun mener den varierte bruken av planter antyder at disse neandertalerne hadde sofistikert kunnskap om sine naturlige omgivelser og evne til å velge ut og bruke ulike planter både som næring og til selvmedisinering.

50 000 år gamle levninger

Hardy og kollegaene har undersøkt skjeletter fra det viktige utgravningsfeltet ved El Sidrón-hula i Spania. Her har forskere funnet over 2000 beinrester etter minst 13 individer som døde for mellom 47 300 og 50 600 år siden.

[gallery:1]

Det er tidligere gjort både DNA-analyser og andre undersøkelser rundt disse levningene. I dag vet vi at denne menneskearten tok vare på sine syke, begravde de døde og dekorerte kroppene sine.

Og nå har Hardy og co funnet ut mer ved å bruke enda en vitenskapelig tilnærming: analyser av stoffer som i sin tid ble murt inn i tannsteinen til neandertalerne.  

Bitre smaker

Resultatene viste at fortidsmenneskene ved El Sidrón spiste en rekke varmebehandlede stivelsesrike planter, kanskje nøtter og til og med grønne grønsaker.

Karen Hardy. (Foto: Manuela Perez)
Karen Hardy. (Foto: Manuela Perez)

Men det mest overraskende var kanskje oppdagelsen av azulener og kumariner, stoffer som finnes i bitre vekster som ryllik og kamille. Dette er forbausende både fordi slike planter har liten næringsverdi og fordi de smaker vondt.

Tidligere undersøkelser av Sidrón-menneskenes DNA har vist at de hadde gener for bitter-reseptorer.

- Vi vet at neandertalere ville oppleve disse plantene som bitre, så det er sannsynlig at vekstene må ha blitt valgt ut av andre grunner enn smak, sier forsker Stephen Buckley fra University of York.

Både ryllik og kamille er imidlertid kjente medisinplanter, som blant annet er blitt brukt til sårheling og for å motvirke betennelser og bakterieinfeksjoner.

Kanskje hadde neandertalerne kjennskap til de medisinske egenskapene til disse plantene, for bortimot 50 000 år siden, spekulerer forskerteamet.

Eller. Kanskje de illesmakende urtene bare var den tidas svar på salmiakkdrops.

Referanse:

Hardy K et al., Neanderthal medics? Evidence for food, cooking and medicinal plants entrapped in dental calculus, Naturwissenschaften - The Science of Nature, 18. juli 2012, DOI 10.1007/s00114-012-0942-0.