På bildet ser vi studenter Københavns Universitet som er i gang med å ta prøver fra det som en gang i jernalderen var et militæranlegg med våpenproduksjon.  (Foto: Maja Theodoraki)
På bildet ser vi studenter Københavns Universitet som er i gang med å ta prøver fra det som en gang i jernalderen var et militæranlegg med våpenproduksjon. (Foto: Maja Theodoraki)

Arkeologer avslører ukjent militærmakt fra jernalderen i Danmark

Rundt år null var det så stor produksjon av jern her at det må ha vært et militæranlegg, mener forskere.

Publisert

Tidsaldre i Danmark

  • Bondesteinalderen (3900 f.v.t.) var preget av at danskene bosatte seg i bysamfunn, dyrket jorden og hadde husdyr.
  • Bronsealderen (1700 f.v.t.) var preget dels av bronse, men også en økt verdenshandel for å få fatt i bronsen.
  • Jernalderen (500 f.v.t.) var tiden da landbruksredskaper ble mye bedre, og da folk fant ut at jern kunne utvinnes lokalt.
  • Vikingtiden (800 e.v.t.) er særlig kjent for tokter og plyndringer til andre europeiske land.

Anlegg bygget og nedlagt i ett hogg

Andre tegn på at plassen ikke har vært en vanlig boplass, er at alle bygninger er bygget og nedlagt samtidig.

Hvis et hus brant ned i en vanlig landsby, ville det som regel bli bygget opp igjen, men i Ørre har ikke bygningene hatt noe etterliv.

Studenter analyserer prøver

Studenter fra Københavns Universitet er i gang med å analysere prøver fra anlegget i Ørre.

De er blant annet interessert i å finne ut hva som har foregått inne i gårdene for å få et inntrykk av hverdagslivet på plassen.

Under den danske jernalderen sto landbruket i fokus. Det var nok et par kriger og litt vold her og der, men det var landbrukssamfunnet som dominerte. Eller var det egentlig det?

En utgravning fra Ørre i Midt-Jylland har fått arkeologene på andre tanker. Rundt år null var det så stor produksjon av jern at det må ha vært et militæranlegg her.

Funnet peker på at det midt i jernalderen har eksistert en hittil ukjent militærmakt – noe forskerne ikke trodde kom før flere hundre år senere.

– Jeg har hatt problemer med å få plass til det inne i hodet. Det bryter med den måten vi oppfatter jernaldersamfunnet på, sier Martin Winther Olsen som er arkeolog og forskningsleder ved Museum Midtjylland. Han har stått for funnet sammen med kolleger og studenter fra Københavns Universitet.

– Vi har tenkt på som et samfunn der hver bonde dyrker litt korn og utvider åkrene her og det, og da er det kanskje noen kriger og litt vold, men alt sammen foregår med utgangspunkt i et stabilt landbrukssamfunn, forklarer han.

– Her er alt snudd på hodet. Her er det krigen som dominerer.

– Det er utrolig spennende

Da arkeologene startet utgravingen, var det egentlig med forestillingen om at de skulle grave ut en jernalderboplass.

Riktignok så den litt spesiell ut. Bygningene sto gavl mot gavl, som om de var rekkehus, og det ser ut til at de to rekkene av hus sto overfor hverandre.

Dette var interessant for arkeologene, men det viste seg også at hver av bygningene hadde en smie og en jernutvinningsovn.

Så mange smier kunne nemlig produsere mye mer jern enn det en enkelt landsby trengte, og derfor tyder det på at det har vært en militær produksjon her – noe forskerne aldri før har sett fra denne perioden i Danmark.

– Dette tyder på en militærpolitisk organisasjon med en massiv produksjon, sier Olesen.

– Det er noe helt annet enn fire bondegutter som finner fram spydene sine og drar av gårde for å slåss. Dette er en organisasjonsform vi ikke ser før i vikingtiden. Det er utrolig spennende. 

Slik ser plassen ved Ørre ut ovenfra. På luftfotografiet kan man ane hvor de to rekkene av hus har stått gavl mot gavl. (Foto: Lis Helles Olesen)
Slik ser plassen ved Ørre ut ovenfra. På luftfotografiet kan man ane hvor de to rekkene av hus har stått gavl mot gavl. (Foto: Lis Helles Olesen)

Nesten like stort som Gullhornene

Martin Winther Olesen er ikke alene om å være begeistret.

– Det er kanskje ikke like stort som Gullhornene, men jeg synes ikke det er langt unna, mener Katrine Balsgaard Juul, som er arkeolog og forskningsleder ved Vejle-museene. Hun har ikke vært med på utgravingen i Ørre. Hun har imidlertid besøkt stedet for å se funnet med egne øyne.

Gullhornene, eller Gallehus-hornene, er to drikkehorn i gull fra 400-tallet som har blitt danske nasjonalsymboler.

– Jeg synes det er helt utrolig. Jeg har aldri sett noe lignende, spesielt ikke noe som er så gammelt, sier Juul.

Hun forteller at militære anlegg først er kjent fra senere i jernalderen og i vikingtiden.

– Det er ikke før ringborgene og vikingtiden vi ser anlegg av virkelig militær karakter. Jeg synes det er fantastisk spennende. 

Inspirasjon fra Romerriket

Militære anlegg var altså ikke vanlig på våre breddegrader omkring år null. Men slike ting var jo vanlige i Romerriket i den perioden, og det kan tenkes at noen har latt seg inspirere.

Under utgravingen ble det tatt prøver i en av jernovnene. (Foto: Maja Theodoraki)
Under utgravingen ble det tatt prøver i en av jernovnene. (Foto: Maja Theodoraki)

– Jeg oppfatter dette som Midt-Jyllands Köln, sier Martin Winther Olesen.

– Soldatene har kunnet bo her, men det er også mulig at det ligger en fortifikasjon i nærheten. Det er også mulig at det om noen år viser seg at vi har fortifikasjoner her ute, mener han.

Ifølge Katrine Balsgaard Juul er det ikke usannsynlig at Ørre-anlegget er basert på ideer fra Romerriket.

– De hadde et enormt, strukturert system med industrier der det ble produsert jern, og dette virker som et slags dansk Ruhr-område – bare i Ørre. Jeg har aldri sett noe lignende her i Danmark, sier Juul.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.