Utgravingen, som er den første av et vikingskip i Norge på over 100 år, startet 26. juni i fjor etter at det i 2018 ble oppdaget en skipsform under bakken.

– Selv om det ikke er så mye fysisk igjen av skipet, så kan vi si ganske mye om skipskonstruksjonen, sier utgravningsleder Camilla Cecilie Wenn fra Kulturhistorisk museum til NRK.

Kjølen er viktig for å datere skipet og forstå skipets egenskaper som havgående fartøy, og skipet vil kunne gi mye ny kunnskap om vikingtiden i Norge.

Ifølge Wenn er biten av kjølen spinklere enn hva de forestilte seg. Det er heller ikke funnet rester etter feste for seil, som kan bety at det ikke er snakk om en seilbåt, men et roskip. Det gjør at den skiller seg fra Oseberg- og Gokstadskipet.

Utgravingsleder Christian Løchsen Rødsrud ved Kulturhistorisk museum sier i en pressemelding at hver eneste lag i graven er undersøkt og dokumentert med moderne metoder.

– Vi har fått et godt bilde av hvordan skipet og avdøde ble begravet og hvordan landskapet rundt skipsgraven så ut i sin samtid, sier Rødsrud.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) var til stede da de viktige delene ble løftet opp fra jorden. Han sier funnet av Gjellestadskipet er av enestående nasjonal og internasjonal betydning.

– Jeg er imponert over det arbeidet som arkeologene har gjort med å dokumentere funnet. Dette vil bidra til ny og spennende forskning i lang tid framover, sier Rotevatn.