De siste årene har utgravinger ved Rådhusplassen i København, utført i forbindelse med utbyggingen av metroen, avslørt det ene oppsiktsvekkende skjelettfunnet etter det andre.

Til sammen tegner funnene et bilde av at det her, på Københavns mest sentrale plass, en gang har ligget en kirkegård.

Nå har kirkegården, der det foreløpig er funnet levninger av 50 personer, fått en oppsiktsvekkende ny datering.

De eldste knoklene ser ut til å være begravet et sted mellom år 1030 og 1050.

Det plasserer dem offisielt i den siste delen av vikingtiden, og det kom som en overraskelse på arkeolog Hanna Dahlström.

– Jeg var først veldig skeptisk. Jeg tenkte at jeg kanskje hadde gitt feil data til laboratoriet eller at det var noe galt med utregningene, sier Dahlström, som er vitenskapelig leder ved Københavns Museum. Hun er dessuten førsteforfatter for en ny vitenskapelig artikkel om funnene.

– Det gikk opp for meg at jeg var forutinntatt

Skjelettene har allerede vakt oppsikt. Arkeologene har nemlig ment at de trolig stammet fra de første københavnerne.

Men de første dateringene var ikke mer presise enn at de ga et tidspunkt et sted mellom år 1000 og år 1150.

Dahlström trodde ikke de var fra den tidligste delen. Hun trodde ikke København hadde en kirkegård – et tydelig tegn på en bosetning – så tidlig.

– Men det gikk opp for meg at jeg var forutinntatt, sier Dahlström, som er i gang med å skrive en doktorgrad om Københavns tidligste historie i regi av Center for Urban Network Evolutions (UrbNet) ved Aarhus Universitet.

– Jeg gikk tilbake til det arkeologiske materialet og oppdaget at vi har både kammer, et halssmykke og andre funn som kunne stamme fra den perioden. Jeg føler meg nå overbevist, sier hun.

Historien om København må nå skrives om.

Kirkegårdene er nøkkelen

Den tradisjonelle historien om København er at den ble etablert under biskopen Absalon, som fikk den i gave av kong Valdemar på 1160-tallet.

Første gang København blir omtalt i historiske kilder, er fra slutten av 1100-tallet, da Absalon får utlevert et gavebrev som bekrefter overdragelsen av det man i mange år antok var et lite fiskevær.

I løpet av de siste 10–20 årene har det gått opp for arkeologene at dette ikke stemmer.

Blant annet fordi den berømte Sankt Clemens Kirke, som Absalon også overtok, også har vist seg å være eldre.

Det ser altså ut til at København var etablert lenge før Absalon.

Skjelettenes armstillinger, samt et myntsmykke, tyder på at Sankt Clemens stammer fra omkring 100 år før Absalon tok over København.

Likevel var det en overraskelse da arkeologene plutselig sto med enda en kirkegård mellom hendene.

– Det kom som en overraskelse at København kunne ha hatt to kirkegårder. Vi valgte derfor å gjøre en serie analyser av dem. De er nøkkelen til å forstå når København blir til en by, forklarer Hanna Dahlström.

Ny statistikk ga mer presise tall

For å finne ut nøyaktig når de to kirkegårdene eksisterte, måtte forskerne gripe til nye metoder.

– Vi vil gjerne vite når ulike hendelser fant sted i forhold til hverandre, og det kan ha stor betydning om man snakker 50 eller 100 år tidligere eller senere. Det gjelder særlig når vi arbeider med byer, forteller Dahlström.

Hun sendte derfor dataene videre til førsteamanuensis Jesper Olsen fra Institut for Fysik og Astronomi ved Aarhus Universitet. Olsen brukte en ny statistisk metode som gjør svarene fra karbonet 14-målinger mer presise.

Metoden kalles «bayesisk statistikk».

Ved å sammenligne karbon 14-dateringer med arkeologenes kunnskap kan metoden snevre årstallene ned til 20 år: fra 1030 til 1050, «noe som er nesten uhørt kort tid for karbon 14», påpeker Olsen.

«Havn» var et strategisk sted for kongen

Dessverre var det ikke mulig å utføre tilsvarende utregninger for Sankt Clemens – fordi de arkeologiske observasjonene ikke var gode nok.

Det er likevel sannsynlig at de to kirkegårdene er etablert samtidig, eller at Sankt Clemens er omkring 50 år eldre, forteller Olsen.

Det innebærer at København nå kan settes inn i en ny historisk kontekst, forklarer Hanna Dahlström.

– København, først bare «Havn», har vært et strategisk punkt for kongen, som antagelig har brukt det som en lenke mellom store byer som Roskilde og Lund. Men nå kan vi se at det har vært mer enn et sted man har reist gjennom. Det har vært et sted med kirkegårder og kirker. Det har vært interessant i seg selv, sier Dahlström.

I den vitenskapelige artikkelen argumenterer hun for at kirkegården på Rådhusplassen ble anlagt av en eller flere stormenn som rykket inn i København fordi de så mulighet for handel.

Etter hvert har området, og dermed kirkegården, antagelig blitt overtatt av kongen, som ville bruke den strategiske beliggenheten til å konsolidere kongeriket.

– Det hadde ingen forestilt seg

Med de nye dateringene flytter vi Københavns historie, påpeker historiker Bjørn Poulsen, som er en av forskerne bak den nye studien.

– Jeg synes at det er ganske utrolig at København allerede i begynnelsen av 1000-tallet var en etablert bosetting. Når man har to kirker, er det et organisert bysamfunn. Det var det ingen som hadde forestilt seg for bare et år siden, sier Poulsen, som er professor ved Institut for Kultur og Samfund ved Aarhus Universitet.

Det hjelper oss med å fylle ut noen av hullene i byarkeologien, mener Poulsen.

– Det er ikke så mange år etter at Roskilde og Lund kom til, og det gir derfor god mening at den blir plassert mellom de to, sier han.

Rådhusplassens kirke forsvant først

Om Sankt Clemens Kirke har kommet til samtidig med kirken på Rådhusplassen eller litt senere, er fortsatt ikke kjent.

Men forskerne mener Sankt Clemens-kirkene ofte ble bygget av kongsmakten.

Det vet også at den lille kirkegården på Rådhusplassen forsvant først.

Her er det aldri mer enn tre lag, mens kirkegården på Sankt Clemens fortsetter opp gjennom hele middelalderen, inntil kirken ifølge de historiske kildene ble revet omkring Reformasjonen i 1536.

Handlet med jern og fisk

Den vitenskapelige artikkelen gjennomgår det historiske og arkeologiske materialet for Københavns første år. De kommer fram til en rekke nye hypoteser.

De finner tegn på at handel. De finner blant annet rester etter fiske og jernproduksjon.

De antar dessuten at det har vært handel med landbruksvarer. Handelen har antagelig vært i liten skala og har ikke gått over lange distanser – men det har vært masse aktivitet og antagelig en betydelig tilstrømming av kongelige og adelige personer, forklarer Dahlström.

– Vi kan se fra stedsnavn og funn av skatter at det har vært en del aristokrati i umiddelbar nærhet, og vi tror det har vært naturlig for dem å drive handel med base i København. Det har vært en havn der det har vært mulig å handle med for eksempel kveg og korn, sier hun.

– Det har vært en permanent bebyggelse med to kirker, med kongelig interesse og folk som bodde og arbeidet der. Mye mer enn et fiskevær.

Begeistret kollega: Det er veldig morsomt

Den nye artikkelen gir en veldig fin oppdatering på alle de utgravingene som har vært i København gjennom årene, samtidig med at den presenterer de gamle teoriene, mener arkeolog Jens Ulriksen, som ikke har vært involvert i forskningen.

Han er særlig begeistret for de siste studiene av Rådhusplassen.

– Jeg synes det er morsomt at det er en totalt glemt kirkegård på landets viktigste plass. Slike overraskelser er jo veldig morsomt, sier Ulriksen, som er forskningsleder ved Museum Sydøstdanmark.

Han har lest den vitenskapelige artikkelen, som er utgitt i Danish Journal of Archeology.

Hvorfor er København annerledes?

Ifølge Ulriksen kunne forskergruppen argumentert litt mer for hvorfor København skulle ha hatt først én, så to – og så igjen en – kirke.

– Det står i kontrast til utviklingen andre steder, der kirker nesten aldri fjernes. Det gjelder for eksempel nabobyen Roskilde, sier han.

Referanse:

H. Dahlström, B. Poulsen & J. Olsen: «From a port for traders to a town of merchants: exploring the topography, activities and dynamics of early medieval Copenhagen», Danish Journal of Archeology (2018), https://doi.org/10.1080/21662282.2018.1464619 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.