Siden 1894 har den lille, 3700 år gamle leirtavlen oppholdt seg på museum - uten at noen helt har visst hva den ble brukt til.

Den ble funnet i det som i dag er Irak.

Nå mener Daniel Mansfield, som er forsker ved University of New South Wales, å ha svaret.

Eldgammelt eksempel på geometri

Han mener leirtavla viser det eldste eksempelet på anvendt geometri som en funnet til dags dato.

Den lille tavla har fått navnet Si.427. Den skal ha blitt anvendt til noe så nyttig som en eksakt inndeling av eiendomsgrenser.

Det legges frem i en artikkel publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Foundations of Science.

Viktig å vite hvor grensene går

Mansfield forteller at tavla er det eneste kjente eksempelet på en såkalt matrikkel fra denne perioden.

– Det er en plan som brukes av landmålere som definerer eiendomsgrenser. I dette tilfellet forteller det oss juridiske og geometriske detaljer om et område som er delt opp i forbindelse med et salg, forklarer han i en pressemelding fra universitetet.

Klare grenser skal ha vært viktig på den tiden som tavlen stammer fra, det vil si i gammelbabylonsk tid.

– Dette er fra en periode som jordareal begynte å bli privat. Folk begynte å tenke på jordområder som «mitt» og «ditt».

Han syns Si.427-funnet gir spennende innsikt i matematikkens historie.

– For eksempel fordi dette var mer enn tusen år før Pytagoras ble født.

Han tror grunnen til at de var så interessert i geometri, rett og slett var fordi det var viktig å dele inn eiendom på en helt presis måte.

Skattejakt

Mansfield ble kjent med Si.427 da han leste om den i en utgravningsrapport.

Han ante imidlertid ingenting om hvor den befant seg.

– Det var en stor utfordring å spore opp tavlen ut i fra disse rapportene, sier han.

Men ut ifra rapporten forsto han at den hadde havnet på et museum i Tyrkia. Det var nedlagt for lengst.

– Ut fra den informasjonen tok jeg en spørrerunde for å spore den opp. Jeg snakket med mange fra tyrkiske myndigheter og fra museer. En dag midt i 2018 dukket endelig et bilde av Si.427 opp i innboksen min.

Det viste seg at Si.427 hadde stått på utstilling på et museum fram til da.

Og selv da Mansfield fikk kloa i den, tok det tid før han forsto hvor viktig den var historisk.

Si.427 har forresten et ekstra, uløst mysterium.

På baksiden står det 25:29. Han aner ikke hva nummeret kan bety, og håper noen kan gi han et hint.

Møtte skepsis i 2017

Denne leirtavla er imidlertid ikke den første som er studert av Mansfield. I 2017 mente han at leirtavla «Plimpton 322» viste mer nøyaktig matematikk enn vi har i dag.

Ikke alle var enige i det.

– Forskerne hevder at de har en ny tolkning av hvordan denne leirtavla ble brukt, men jeg er skeptisk, skrev Evelyn Lamb fra University of Utah i Scientific American.

Denne leirtavla var heller ikke nyoppdaget. Fra før var det kjent at den kom Pytagoras 1200 år i forkjøpet med læresetningen hans.

Du kan lese mer om saken i artikkelen forskning.no skrev i 2017.

Referanse:

Mansfield, Daniel S. (2021). Plimpton 322: A Study of Rectangles. Foundations of Science.