Steinaldermeny med plantekost

Steinalderfolk i Kina under siste istid lagde mel av frø og røtter.

Publisert
T. kirilowii er i dag en viktig kinesisk medisinplante. Menneskene begynte å bruke den, kanskje som mat, allerede i steinalderen. (Foto: Michael Wolf/Wikipedia)
T. kirilowii er i dag en viktig kinesisk medisinplante. Menneskene begynte å bruke den, kanskje som mat, allerede i steinalderen. (Foto: Michael Wolf/Wikipedia)

Det arkeologiske funnstedet Shizitan ligger i den kinesiske Shanxi-provinsen. Her renner elva Qingshui ned mot Huange He, som også er kjent som Den gule flod.

I denne elvedalen fantes det under siste istid steinalderfolk som ikke bare levde av jakt og fiske. De samlet også inn mange forskjellige ville planter, som ble malt opp på egne steiner og brukt til mel.

Slipespor og mikroskopiske planterester som fortsatt sitter fast på redskapene viser at steinalderkineserne tok i bruk et bredt spekter av planter.

Bredt spekter

Forskere fra Kina og USA har i en ny studie publisert i tidsskriftet PNAS dokumentert bruk av flere typer gress, samt bønner og rotfrukter.

Tidligere er det gjort tilsvarende funn i Europa.

Den nye studien fra Kina viser at menneskene brukte frø fra ulike ville gressplanter. Blant disse var ville slektninger av kornslaget hirse.

Hirse er viktig i kinesisk arkeologi fordi dette kornslaget ble grunnlaget for jordbruk i det nordlige Kina.

Stein brukt til å male mel, fotografert på funnstedet, Shizitian i Kinas Shanxi-provins. (Foto: Jiming Shi)
Stein brukt til å male mel, fotografert på funnstedet, Shizitian i Kinas Shanxi-provins. (Foto: Jiming Shi)

Bredt spekter
Steinaldermenneskene i Shizitan lagde også mel av bønner og rotfrukten yams.

Forskerne har dessuten funnet at det også ble laget mel av røttene til en type gresskar, Trichosanthes kirlowii.

Planten vokser fortsatt i det nordlige Kina, og er i dag en viktig medisinplante for kineserne.

Fra historiske kilder er det kjent at den også ble brukt som mat når det var hungersnød, går det fram av artikkelen i PNAS. I en kinesisk bok fra middelalderen beskrives det hvordan røttene måtte skrelles, skjæres i småbiter og legges i vann i dagesvis.

Gresskarnudler

Deretter måtte bitene knuses og siktes til et fint mel, som deretter kunne brukes til å bake kaker eller lage nudler.

Om steinalderkineserne lagde gresskarnudler vet vi dessverre ikke.

Det som er sikkert er at Shizitan rommer mer enn femti lokaliteter fra steinalderen. Det er funnet mange bålplasser og tusenvis av steinredskaper og dyrebein.

Funnstedet Shizitan ligger i det nordlige Kina. (Foto: (Kart: Google Maps/tilpasset forskning.no/Per Byhring))
Funnstedet Shizitan ligger i det nordlige Kina. (Foto: (Kart: Google Maps/tilpasset forskning.no/Per Byhring))

Arkeologene finner ingen rester av steinalderhus, menneskegraver eller lagringsplasser. Det tyder på at menneskene har vært mobile nomader på evig flyttefot.

Frodig dal

Redskapene som nå er analysert er datert til å være mellom 23 000 og 19 500 år gamle. Siste istid var da på sitt mest intense og isbreene dekket store deler av Europa og Nord-Amerika.

På steppen som omga elvedalen der Shizitan ligger var klimaet kaldt og tørt. Elvedalen må ha vært en frodig kontrast til landskapet rundt. Det var rik tilgang på ressurser, inkludert planter.

Dette tiltrakk seg små grupper av steinalderfolk som bodde der midlertidig, konkluderer forskerne.

Steinalderfolk i det nordlige Kina samlet og spiste frøene av ville slektninger av kornslaget hirse. To ulike dyrkede (domestiserte) varianter av hirse skulle seinere legge grunnlaget for jordbruk i denne delen av Asia. Bildet viser en av disse, Setaria italica. (Foto: Mark Nesbitt og Delwen Samuel/Wikipedia Commons)
Steinalderfolk i det nordlige Kina samlet og spiste frøene av ville slektninger av kornslaget hirse. To ulike dyrkede (domestiserte) varianter av hirse skulle seinere legge grunnlaget for jordbruk i denne delen av Asia. Bildet viser en av disse, Setaria italica. (Foto: Mark Nesbitt og Delwen Samuel/Wikipedia Commons)

Eksperimentene med ulike planteslag i denne dalen og andre steder bidro til at det lå lang erfaring i bunn da menneskene seinere begynte med jordbruk i det nordlige Kina.

Det skjedde i følge de siste forskningsresultatene for nærmere 11 000 år siden.

Referanse:

Li Liu, Sheahan Bestel, Jinming Shi, Yanhua Song og Xingcan Chen: ”Paleolithic human exploitation of plant foods during the last glacial maximum in North China,” PNAS, 18. mars 2013.