Arkeolog Nanna Holm poserer med det lille beslaget som kanskje har sittet på et praktsmykke som tidligere er funnet i en av Danmarks rikeste kvinnegraver på vikingborgen Fyrkat. (Foto: Museum Sydøstdanmark)

Dette smykket kan ha tilhørt Harald Blåtanns trollkvinne

Et lite stykke edelmetall som kanskje stammer fra smykket til en trollkvinne, er funnet ved vikingborgen i Køge i Danmark.

Fyrkat-kvinnen – en volve?

Fyrkatgraven er en av Danmarks rikeste kvinnegraver og er tolket som en volvegrav på grunn av de gjenstandene kvinnen er begravet med.

Blant annet en metallstav som i skriftlige kilder knyttes til volven. Volve betyr sannsynligvis «stavbærer», og volvestaven har antagelig blitt brukt under de magiske seansene der man lot sjelen fare til andre verdener.

Dessuten fant forskerne en liten pung i graven med frø fra bulmeurt, som er giftig i store mengder. Hvis disse frøene kastes i et bål, utvikles en mildt hallusinerende røyk. Inntatt de i de rette mengdene kan de fremkalle hallusinasjoner og euforiske tilstander.

Kanskje har volven fra Fyrkat før et viktig slag gitt krigerne bulmeurt slik at de fikk mot og styrke?

Beslagets detaljer ligner bare Fyrkat-smykket

Beslaget fra Borgring hører til et spenne av såkalt type Thunmark Nylens type 7b, som er en type praktsmykker som er dekorert med sølv og gull.

Man kjenner i alt bare om lag 30 funn av disse spennene; de aller fleste er funnet på Gotland i Sverige, og bare to er tidligere funnet i graver andre steder: spennen fra Fyrkat og en spenne fra Öland, også i Sverige.

Bare et par spenner har samme spiralutsmykking som funnet fra Borgring – og spennen fra Fyrkat er det eneste funnet som ligner i alle detaljer.

«Det var som pokker», er den umiddelbare reaksjonen fra arkeolog Jeanette Varberg når hun blir vist bildet av det nyeste funnet fra Danmarks femte vikingborg, Borgring, som ligger litt sør for Køge.

Et lite stykke edelmetall har dukket opp under utgravingene, og det ligner en av tre manglende delene fra en særpreget spenne tidligere funnet på vikingborgen Fyrkat i Hobro. Jeanette Varberg har stått med det smykket i hendene mange ganger.

Spennen er funnet i en av Danmarks rikeste kvinnegraver fra vikingtiden og har tilhørt en såkalt «volve», datidens trollkvinne, som i vikingtiden var svært respektert. Hvis metallbiten fra Borgring virkelig stammer fra samme spenne, tyder det på at kvinnen har reist mellom borgene, som antas å være bygget av Harald Blåtann. Han var konge av Danmark i årene fra 958 til 987.

– Hvis dette stykket er knekt av spennen fra Fyrkat, er det helt utrolig. Hvis det virkelig stammer derfra, er det som å finne en nål i et hav, mener Jeanette Varberg, som til daglig arbeider ved Moesgaard Museum, men ikke er involvert i utgravingene ved Borgring.

Til venstre ser vi spennen fra Fyrkat-graven – og til høyre funnet fra Borgring, som er nesten identisk med den øverste, buede delen foran i bildet av spennen. Fyrkat-kvinnen har brukt smykket som en slags skål til oppbevaring. (Foto: Nationalmuseet/Museum Sydøstdanmark)

– Et av de mest utrolige øyeblikkene jeg har opplevd

Det lille, fint utsmykkede sølvblikkbeslaget ble funnet i Borgrings nordlige port, som etter alt å dømme har vært borgens hovedinngang.

Til å begynne med så ikke arkeologene sammenhengen, forteller Søren Sindbæk, som selv var med på å oppdage borgen i 2014.

– I de fleste tilfellene sier vi: «Ah, det er en slik en», men her var det ingen som forsto hva det var. Det var ikke før lenge etterpå det gikk opp for meg hvor det var jeg hadde sett det før, sier Sindbæk, som er professor i middelalderarkeologi ved Aarhus Universitet.

– Det viste seg å være på et smykke som det bare finnes ett av i Danmark: I volvegraven på Fyrkat. Det er et av de mest utrolige øyeblikkene jeg har opplevd som arkeolog. Hvis jeg hadde drømt om dette funnet, ville jeg ha tenkt at det var helt urealistisk. 

Ornamentikken på det lille beslaget funnet i Borgrings nordport svarer til den som er funnet på spennen fra Fyrkat, som det fremgår av bildet her. (Tegning: Museum Sydøstdanmark)

Smykket var antagelig et arvestykke

En volve var en slags kvinnelig sjaman som ble tillagt spesielle personlige egenskaper, og de var respektert i alle sosiale lag. De kunne blant annet spå om fremtiden og utføre besvergelser, og de skriftlige kildene beskriver hvordan kvinnene ble «behandlet som dronninger».

Spennen som ble funnet i Fyrkat-kvinnens grav, har antagelig inngått i ritualene hennes, uten at forskerne kan si hvordan. Tidligere analyser har pekt på at spennen – som er formet som en liten boks – inneholdt blyhvitt, en form for fargestoff som volven kanskje brukte som en form for sminke under seansene sine.

Ifølge Søren Sindbæk peker nyere studier på at dette er feil, og at det er bly som er brukt til å tette smykket, slik at det for eksempel kunne inneholde væske. Han mener det er mer sannsynlig at den kan ha inneholdt en drikk til hallusinasjoner.

Spennen var allerede gammel da den ble lagt i graven med Fyrkat-kvinnen, forteller Jeanette Varberg. Kvinnen var ikledd en fornem rød og blå drakt utsmykket med gulltråder og var begravet som de rikeste kvinnene i en vognkasse fra en hestevogn og med en rekke eksotiske gjenstander, for eksempel en bronseskål som kanskje stammer helt fra Iran. Likevel er spennen et av de mest avgjørende funnene i graven, mener Varberg.

– Det har kanskje vært et arvestykke. Hun har ikke brukt det som smykke, men til å oppbevare ting eller kanskje en drikk. Det har vært en del av hennes helt private ting, et slitt og høyt skattet smykke. 

Utsmykking passer med Fyrkat-spennen

Her ser vi en rekonstruksjon av den gravlagte Fyrkat-kvinnen, som har blitt tolket som volve på grunn av de eksotiske tingene hun hadde med seg i graven, først og fremst en metallstav – en slags tryllestav – og frø fra den giftige bulmeurten. I skriftlige kilder forbindes disse to rekvisittene til volver. (Tegning: Thomas Hjejle Bredsdorff)

De boksformede spennene stammer opprinnelig fra Gotland i Sverige, der det er gjort flere tilsvarende funn. Teoretisk sett kunne beslaget fra Borgring like godt stamme fra et av disse spennene, der den øverste «delen» ofte er knekt av.

Men da arkeologene gikk i gang med å granske litteraturen, kunne de raskt konstatere at ornamentikken – det vil si utsmykkingen – på stykket fra Borgring bare fantes på nettopp Fyrkat-spennet.

– Vi kunne se at det bare fantes om lag 30 av de praktfulle spennene, og da vi så gjennom dem, kunne vi raskt konstatere at vi ikke kunne finne spiralornamentikken andre steder. Og da begynner det å bli merkelig, når vi tidligere bare har funnet ett, og det har akkurat samme ornamentikk, mener Sindbæk.

Et fullstendig utrolig sammentreff

Egentlig er arkeologer veldig skeptiske til påstander om funn av to biter fra samme gjenstand så mange kilometer fra hverandre. Fra Borgring til Fyrkat er det omkring 320 kilometer.

– Det er typisk siste utvei å foreslå noe slikt, og det ville jo også være et helt utrolig sammentreff. Men graven på Fyrkat har jo blitt tolket som at det er en kvinne som har reist med Harald Blåtann. Det har trolig vært en kvinne som har vært på flere borger, sier Sindbæk.

– Og når vi så finner et helt likt, veldig sjeldent smykke, som i begge tilfeller er veldig slitt – så er det vanskelig ikke å tenke i de baner. Det er vanskelig å tenke seg noe enkeltfunn som gir en klarere pekepinn på en direkte forbindelse mellom de to borgene og dermed også på en forbindelse mellom Harald Blåtann og Borgring. 

– Det er en enorm forløsning

Sølvblikkbeslaget er funnet i det såkalte «ferdselslaget» i den nordlige porten på Borgring, og det innebærer at det rent tidsmessig stemmer med volvegraven på Fyrkat. Den er tidligere datert til år 980.

– Når man har foreslått at volven fra Fyrkat reiste med kongens krigere, har man jo nesten sagt at hun også har oppholdt seg på Harald Blåtanns andre ringborger. Men å finne et spor som dette som kanskje hører til det samme smykket, som er funnet hos denne veldig usedvanlige kvinnen, det er helt utrolig, sier arkeolog Nanna Holm, som leder utgravingen på Borgring og selv fant beslaget.

Hun understreker at vi nå må å avvente metallanalysene. Og selv da vil det være opp til fortolkning om de to faktisk passer sammen, eller om det for eksempel kunne være laget flere identiske spenner.

– Selvfølgelig vil det være morsomst hvis det er fra samme spenne, men det er veldig spennende at vi nå har en direkte lenke til Fyrkat. Det er ganske utrolig, sier hun.

Haralds volve – eller et morsomt sammentreff?

Jeanette Varberg oppfordrer nå Borgring-forskerne om å få satt sammen de to bitene. Det blir likevel vanskelig å fastslå noe endelig, siden ingen av de andre sidebeslag er komplette, påpeker Søren Sindbæk.

Derfor venter arkeologene på metallanalysene av sølvet i beslaget for å se om det er det samme som på spennen fra Fyrkat.

– Det er klart at vi arkeologer straks tenker at det kan være Haralds volve, men de må jo bevise det. Det avgjørende er om den er brukket av den spennen – da vet vi at kvinnen fra Fyrkat har vært på Borgring også. Hvis ikke er det bare et morsomt sammentreff, sier forskeren, som likevel understreker at funnet tyder på at det har vært en «bereist elite» på Borgring.

Beslaget hører nemlig tydeligvis til at såkalt «praktsmykke», altså de som tilhørte de høyere sosiale lagene, ettersom det er belagt med sølv og veldig fint utsmykket. Det er heller ikke mye tvil om at det hører til et gotlandsk smykke som det på Fyrkat, uansett om det er samme spenne eller en som ligner, mener Jeanette Varberg.

– Det er litt spesielt hvis man finner gotlandske smykker både på Borgring og Fyrkat. Det er slike ting som får oss arkeologer til å stoppe opp og si: «Det var merkelig!»

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS